Moren til Christoffer forteller sin versjon

[Gjest Står helt alene i dag]

Hun kunne liksom ikke gi deg rett i noe til slutt for da måtte hun kanskje måtte gi seg også på tidligere punkter..?

Du høres ut som et ekte løvetannbarn, ønsker deg alt godt! :-)

Jo takk. Jeg har forsonet meg med at min mor faktisk aldri var ordentlig glad i meg, at ikke bare jeg men folk rundt meg så hennes sjalusi over min suksè i livet, at hun hatet min styrke og selvstendighet, at hun hatet at jeg lignet på min far. Det tok mange år men så var dagen der. Jeg brøt men lot henne få ha kontakt med ungene mine dersom hun lovet å aldri blande inn noe personlig eller noe med oss i forholdet til dem.

Hun har for bare få måneder siden dolket mitt ene barn i ryggen til fordel for et annet barn som bor ved henne. Samme som med meg, ville ikke høre på sannhetene fra mitt barn og meg, men hørte på "løgneren" fordi det passet henne bedre. Mitt barn, som er en tenåring, reagerte kraftig på dette og sa ifra og da prøvde hun seg på samme spillet som før, spille på dårlig samvittighet og en falsk plikt til å alltid stå opp for familien/henne.

Jeg ble rasende og høvlet over henne som aldri før. (ler litt for når det gjelder mine barn så er jeg hardere og tøffere enn noen gang for meg selv) og siden da har vi ikke hørt noe noen av oss. Hun har nok endelig forstått at grensen er nådd på ordentlig og på alle områder.

Fryktelig trist å ikke han noen foreldre/voksne personer som kan være stolt av deg og barna dine, være der for deg, vise deg ting og gi deg et øye, et øre og en hånd. Men selv om livet ikke er rettferdig og lett alltid så må vi bare innse at livet sjelden er det, og at å dvele og la sannheten få ta seg så bare ødelegger vi oss selv. Det er bedre å bite tenna sammen og si at life sucks, for all to many of us. Learn to live with it

Bør vel ikke si at jeg er den mest tuppete og elskelige og støttende mor til mine egne barn

Nå skal jeg ikke kuppe tråden her mer, den handler ikke om meg. Jeg bare så liksom hva det så vel kunne være snakk om her. At folk faktisk kan lyve så til seg selv at de faktisk virkelig tror på det selv. Ganske sprøtt og ganske så facinerende

[Gjest syvorda]

Takk for ordene syvorda. Jeg har klart å stå i mot mye, for det jeg fortalte er desverre bare en liten brøkdel av en svært lang historie. Men selvom jeg står uten mor og søsken og alt i dag så er jeg den eneste med jobb, hus og uproblematiske barn. Så heldigvis så er ikke en forferdelig oppvekst, barndom og ungdomstid det samme som å feile helt resten av livet.

Du må virkelig være et unikt menneske. All ære til deg. Og en bønn om at ingen skal måtte gjennomleve det samme.

[Gjest verinoca]

Jo takk. Jeg har forsonet meg med at min mor faktisk aldri var ordentlig glad i meg, at ikke bare jeg men folk rundt meg så hennes sjalusi over min suksè i livet, at hun hatet min styrke og selvstendighet, at hun hatet at jeg lignet på min far. Det tok mange år men så var dagen der. Jeg brøt men lot henne få ha kontakt med ungene mine dersom hun lovet å aldri blande inn noe personlig eller noe med oss i forholdet til dem.

Hun har for bare få måneder siden dolket mitt ene barn i ryggen til fordel for et annet barn som bor ved henne. Samme som med meg, ville ikke høre på sannhetene fra mitt barn og meg, men hørte på "løgneren" fordi det passet henne bedre. Mitt barn, som er en tenåring, reagerte kraftig på dette og sa ifra og da prøvde hun seg på samme spillet som før, spille på dårlig samvittighet og en falsk plikt til å alltid stå opp for familien/henne.

Jeg ble rasende og høvlet over henne som aldri før. (ler litt for når det gjelder mine barn så er jeg hardere og tøffere enn noen gang for meg selv) og siden da har vi ikke hørt noe noen av oss. Hun har nok endelig forstått at grensen er nådd på ordentlig og på alle områder.

Fryktelig trist å ikke han noen foreldre/voksne personer som kan være stolt av deg og barna dine, være der for deg, vise deg ting og gi deg et øye, et øre og en hånd. Men selv om livet ikke er rettferdig og lett alltid så må vi bare innse at livet sjelden er det, og at å dvele og la sannheten få ta seg så bare ødelegger vi oss selv. Det er bedre å bite tenna sammen og si at life sucks, for all to many of us. Learn to live with it

Bør vel ikke si at jeg er den mest tuppete og elskelige og støttende mor til mine egne barn

Nå skal jeg ikke kuppe tråden her mer, den handler ikke om meg. Jeg bare så liksom hva det så vel kunne være snakk om her. At folk faktisk kan lyve så til seg selv at de faktisk virkelig tror på det selv. Ganske sprøtt og ganske så facinerende

Synes ikke du kupper, det er høyst relevant. :-)

[laban]

Denne journalisten er en av de mest balanserte og grundige journalistene som finnes, han har yrkesstolthet og etikk - så jeg tror vi kan være ganske trygge på at han har prøvd å gjengi henne så korrekt som absolutt mulig.

Det er jo et "referat-intervju". Vet ikke hvordan bransjen ville beskrevet det, men jeg tenker på at det er nedskrevne replikker, spørsmål og svar - uten nevneverdige kommentarer. Det er helt annerledes enn mange andre typer intervjuer, der noe står i replikkform og andre ting står mer indirekte, blandet med småkommentarer om latter, tonefall osv.

Jeg synes dette tyder på at det nærmest er "avskrift", for at ingen skal kunne ta dem på at de har fordreid morens utsagn.

[Mrs. Wallace]

Det er jo et "referat-intervju". Vet ikke hvordan bransjen ville beskrevet det, men jeg tenker på at det er nedskrevne replikker, spørsmål og svar - uten nevneverdige kommentarer. Det er helt annerledes enn mange andre typer intervjuer, der noe står i replikkform og andre ting står mer indirekte, blandet med småkommentarer om latter, tonefall osv.

Jeg synes dette tyder på at det nærmest er "avskrift", for at ingen skal kunne ta dem på at de har fordreid morens utsagn.

Ja, han tolker ikke hennes utsagn - de står for seg selv. Veldig sterkt.

[Persille1365381127]

Jeg har ikke orket å lese saken, men jeg kan ikke forstå at ikke hun er tiltalt og dømt, om ikke til fengsel så til tvungen psykisk helsevern, hvis det er passende.

Og ja, det må jo ha vært andre som har sett noe.

Med vennlig hilsen

''Jeg har ikke orket å lese saken, men jeg kan ikke forstå at ikke hun er tiltalt og dømt, om ikke til fengsel så til tvungen psykisk helsevern, hvis det er passende''

A-magasinet hadde en sak på dette også for noen måneder siden. Problemet er at man i denne type saker ikke kan dømmes for mangel på inngrep. Man kan kun dømmes for medvirkning, og har du ikke slått selv - så har du ikke medvirket. Fravær av inngripen er enn så lenge ikke straffbart i Norge.

Det vil si at en voksen forelder kan stå og se på at barnet blir drept av den andre voksne foreldren - uten å bli straffet for det. Bisarr.

Ettersom man kan bli straffet for å ha etterlatt noen i hjelpeløs tilstand (man kan vel det?) så burde man vel kunne bruke denne paragrafen til noe?

Det er ikke straffbart å ikke beskytte barna sine...

Mao har ikke barn noe reellt rettsvern i dette landet.

Det er i det minste et fremskritt at det kommer et lovforslag som sier at alle barnedødsfall skal granskes. Det vil kanskje få has på noen av de som slipper unna.

Paradokset er at man kan straffes for å ikke ha gjort jobben sin som vanlig arbeidstaker - men det er ingen straff for å ikke gjøre jobben sin som forelder...

Den eneste oppfordringen jeg har er som følger:

Som voksen har du mulighet til å gjøre endringer, du har mulighet til å ta ansvar, og du har mulighet til å hjelpe. Ikke la din egen frykt ødelegge et barns muligheter til å leve!

[Sør]

''Jeg har ikke orket å lese saken, men jeg kan ikke forstå at ikke hun er tiltalt og dømt, om ikke til fengsel så til tvungen psykisk helsevern, hvis det er passende''

A-magasinet hadde en sak på dette også for noen måneder siden. Problemet er at man i denne type saker ikke kan dømmes for mangel på inngrep. Man kan kun dømmes for medvirkning, og har du ikke slått selv - så har du ikke medvirket. Fravær av inngripen er enn så lenge ikke straffbart i Norge.

Det vil si at en voksen forelder kan stå og se på at barnet blir drept av den andre voksne foreldren - uten å bli straffet for det. Bisarr.

Ettersom man kan bli straffet for å ha etterlatt noen i hjelpeløs tilstand (man kan vel det?) så burde man vel kunne bruke denne paragrafen til noe?

Det er ikke straffbart å ikke beskytte barna sine...

Mao har ikke barn noe reellt rettsvern i dette landet.

Det er i det minste et fremskritt at det kommer et lovforslag som sier at alle barnedødsfall skal granskes. Det vil kanskje få has på noen av de som slipper unna.

Paradokset er at man kan straffes for å ikke ha gjort jobben sin som vanlig arbeidstaker - men det er ingen straff for å ikke gjøre jobben sin som forelder...

Den eneste oppfordringen jeg har er som følger:

Som voksen har du mulighet til å gjøre endringer, du har mulighet til å ta ansvar, og du har mulighet til å hjelpe. Ikke la din egen frykt ødelegge et barns muligheter til å leve!

Noen ganger bør det bare være kriminelt å være så j*vlig dum som hun tydeligvis er!

:enkel:

Med vennlig hilsen

[Persille1365381127]

Noen ganger bør det bare være kriminelt å være så j*vlig dum som hun tydeligvis er!

:enkel:

Med vennlig hilsen

Trist, men sant...

[morsan]

''Jeg har ikke orket å lese saken, men jeg kan ikke forstå at ikke hun er tiltalt og dømt, om ikke til fengsel så til tvungen psykisk helsevern, hvis det er passende''

A-magasinet hadde en sak på dette også for noen måneder siden. Problemet er at man i denne type saker ikke kan dømmes for mangel på inngrep. Man kan kun dømmes for medvirkning, og har du ikke slått selv - så har du ikke medvirket. Fravær av inngripen er enn så lenge ikke straffbart i Norge.

Det vil si at en voksen forelder kan stå og se på at barnet blir drept av den andre voksne foreldren - uten å bli straffet for det. Bisarr.

Ettersom man kan bli straffet for å ha etterlatt noen i hjelpeløs tilstand (man kan vel det?) så burde man vel kunne bruke denne paragrafen til noe?

Det er ikke straffbart å ikke beskytte barna sine...

Mao har ikke barn noe reellt rettsvern i dette landet.

Det er i det minste et fremskritt at det kommer et lovforslag som sier at alle barnedødsfall skal granskes. Det vil kanskje få has på noen av de som slipper unna.

Paradokset er at man kan straffes for å ikke ha gjort jobben sin som vanlig arbeidstaker - men det er ingen straff for å ikke gjøre jobben sin som forelder...

Den eneste oppfordringen jeg har er som følger:

Som voksen har du mulighet til å gjøre endringer, du har mulighet til å ta ansvar, og du har mulighet til å hjelpe. Ikke la din egen frykt ødelegge et barns muligheter til å leve!

''Det er ikke straffbart å ikke beskytte barna sine... ''

Ja, jeg husker jeg ofte tenkte da vi hadde liten baby, som lå der helt hjelpeløs i senga si og var 100% avhengig av oss for å bli hentet opp, matet og skiftet på, og hvor forferdelig det var å tenke på at ikke alle babyer hadde det like trygt og godt som vår.

Også når de blir større er de helt i sine foreldres vold, ogmå bare ta til takke med de foreldrene man har blitt tildelt, hvis ikke barnevernet el andre er i sstand til å oppdgae OG bryte inn.

[nitty-gritty]

Jeg vet ikke hva jeg skal si.