Du røyker vel ikke

[Mammantil3]

Takk takk, jeg skal følge ivrig med og finner nok noe som passer både min kropp og mitt bankkort Inntil da tar jeg på sko og varme klær og går lange gode turer.

Lange turer er jo bortimot gratis, så det er jo bare å ta for seg! :-)

[Gjest bareentanke]

Lange turer er jo bortimot gratis, så det er jo bare å ta for seg! :-)

Will do

[Missimo]

Jeg tror at KJs ord ikke er ment som mobbing i det hele tatt, men at det er velmenende ord. Hun setter ting på spissen for å få oppmerksomhet rundt problemstillingen. Hvis folk som sliter med overvekt velger å heller henge seg opp i ordene "fet" og "lat" enn å faktisk høre hva hun _egentlig_ sier så må jo det være opp til hver enkelt, men man går ikke ned i vekt av det. Jeg tror at ordene til KJ har satt i gang mange forsvarsmekanismer blant overvektige, og at mange av de overvektige bruker disse ordene som unnskyldning til å føle seg forutrettet, i stedet for å se på det positive; at faktisk blir debatten tatt opp i dagen, og bruke den for det den er verdt. For de som vil ned i vekt: Glem ordene "fet" og "lat", Fokuser heller på egeninnsats og eget ansvar i kampen for å oppnå normalvekt.

Ja, jeg mener det blir for dumt at man skal henge seg opp i de ordene som en slags unnskyldning for å ikke face sin egen problemstilling som overvektig. Jeg synes det heller bør gro frem en dypere debatt om dette. KJ startet den. Kan ikke vi fortsette den ved å oppmuntre hverandre til aktivitet, endret kosthold osv? Kanskje ville det også være en ide og lese mer på bloggen til KJ og lære noe der? I stedet for å bli forutrettet og fornærmet over noen krasse ord hun bruker.

Det er jo ikke til å stikke under en stol at vi har blitt latere, alle mann, tynn eller tykk. Feit synes jeg det er feil å bruke, overvektig er det korrekte ordet. Men lat? Ja, man blir jo litt lat av å være overvektig. Det er jo mye tyngre å bevege seg da. Det er lett å falle inn under en ond sirkel. Jeg tror mange overvektige føler seg motløse fordi de tror de må være som KJ med en gang. Men etter min mening holder det å begynne forsiktig. Prøv å gå en rolig halvtimes tur hver dag. Skjerp ned godisen og maten litt, øk på til en times tur etter en feks måned, øk tempoet litt, prøv litt motbakker, etc. ROM ble ikke bygd på en dag. Nitidig og langvarig innsats er det eneste som teller. Og som jeg skrev til SDD så kan man virkelig få blod på tann ved å gjennomføre denne prosessen. 1 kg ned her, 1 kg ned der. Og det styrker selvfølelsen og humøret blir bedre. Dørstokkmila er lengst, de første gangene, ja, kanskje ukene verst, men tenk så deilig om man klarer det!!

Jeg er enig i at dette neppe var ment som mobbing, men det skal ikke mer til enn å bruke hodet litt for å forstå at ordet feit faktisk er sårende. Så da kan man jo spørre seg hva som ikke var helt med når disse ordene falt? De fleste, altså de som selv evner å gjøre noe med egen situasjon (de friske overvektige om vi kan kalle dem det) kan nok godt kjenne seg igjen i ordet lat og ikke vektlegge bruken av ordet i noen stor grad. Når vi da tar disse bort og kommer til de som virkelig har et stort problem, de sterkt overvektige, som har havnet i den situasjonen av ulike årsaker og virkelig trenger hjelp, så mener jeg at bruken av ordet lat er unødvendig og sårende.

Jeg er enig i mye av det KJ sier og det er dumt at det viktige budskapet drukner i en debatt om bruk av unødvendige ord som sårer og stigmatiserer.

"Når vi da tar disse bort og kommer til de som virkelig har et stort problem, de sterkt overvektige, som har havnet i den situasjonen av ulike årsaker og virkelig trenger hjelp, så mener jeg at bruken av ordet lat er unødvendig og sårende.

Jeg er enig i mye av det KJ sier og det er dumt at det viktige budskapet drukner i en debatt om bruk av unødvendige ord som sårer og stigmatiserer."

Jeg er enig med deg i at det kan såre unødig personer som har kommet i et uføre pga sykdomer. Har selv vært der, og vet hvor sårende det kan være. Når jeg skriver her, så skriver jeg om de moderat overvektige, Og det er klart ordet lat og feit sårer, men jeg mener det også kan sette i gang prosesser i den enkelte. Faktisk sier KJ det som det er. Jeg var selv syk og gikk derfor opp i vekt. Men jeg gjorde noe med det likevel, og det på egenhånd. Jeg søkte meg inn på et rehabiliteringsenter, jeg orienterte meg om livsstil, kosthold osv. Jeg mener fremdeles at ansvaret er opp til den enkelt. De også har fremdeles et ansvar selv, man kan da ikke behandle de som unger heller. De er voksne personer med ansvar for sitt eget liv. De kan selv oppsøke hjelp, om de ønsker det, i stedet for å la det skure og gå. Det er min mening.

Så jeg synes faktisk at du kommer med svake motargumenter her. Det å henge seg opp i to ord, blir for dumt, i og med at en bare gjør seg selv en bjørnetjeneste og velger å bli fornærmet, i stedet for å gjøre noe med livet sitt selv!

Hvis jeg skulle byttet ut KJs ord, så ville det være "overvektig og lat". Fremdeles lat, fordi mange faktisk har blitt latere siste tiårene. Og vi blir stadig mer overvektige.

[Missimo]

''Jeg er enig i at et tiltak ikke fungerer på alle. Jeg er også enig i at er man sterkt overvektig trenger man hjelp på flere områder. MEN: Det er viktig å huske på at de aller fleste ikke er sykelige overvektige, og vi kan ikke frata den enkeltes ansvar for sin egen helse ved å dille og dulle. Harde fakta er harde fakta. Går det mer inn, enn det går ut (regnestykke) så blir man overvektig. Trener eller beveger man seg så og si aldri, så forfaller man. Det er harde fakta, og det kan ikke dulles bort. Vil man holde seg i form, holde vekta og ikke forfalle, så er det ingenting annet å gjøre enn å gå den harde veien det er, å ta ansvar for egen motivasjon og helse og sette igang de tiltak som er nødvendig. De aller fleste er veldig i stand til å sette seg inn i dette alene, bare motivasjonen er der. Alle har ansvar for egen helse.''

Jeg er ikke for dilling og dulling eller at ansvaret skal flyttes fra en selv over på noen andre. Jeg er rett og slett bare i mot bruken av overflødige og dumme ord for å få fakta på bordet. Jeg ser ikke at det skulle motivere noen til varige endringer for å forbedre sin egen helse.

Og jeg sier, som jeg har sagt mange, mange ganger i denne tråden, at jeg ikke er enig i KJs ordbruk, MEN, at det heller ikke bør brukes som unnskyldning for å bli fornærmet og grine på nesen og tenke at det bare er teit det hun kommer med. Hun kommer med mye fornuftig, og den som velger å henge seg opp i disse to ordene og dra dem opp i nesen, får bare gjøre det for min del. Det er ikke mitt, eller ditt problem at folk er overvektig, det er ens eget ansvar. Og velger en å fokusere på dårlige og uvelvalgte ord, i stedet for å se det konstruktive i det, så vær så god, men da frastjeler man seg selv en sjanse til å faktisk GJØRE noe med sin egen situasjon og å følge gode råd for livsstilsendringer.

[Gjest bareentanke]

Og jeg sier, som jeg har sagt mange, mange ganger i denne tråden, at jeg ikke er enig i KJs ordbruk, MEN, at det heller ikke bør brukes som unnskyldning for å bli fornærmet og grine på nesen og tenke at det bare er teit det hun kommer med. Hun kommer med mye fornuftig, og den som velger å henge seg opp i disse to ordene og dra dem opp i nesen, får bare gjøre det for min del. Det er ikke mitt, eller ditt problem at folk er overvektig, det er ens eget ansvar. Og velger en å fokusere på dårlige og uvelvalgte ord, i stedet for å se det konstruktive i det, så vær så god, men da frastjeler man seg selv en sjanse til å faktisk GJØRE noe med sin egen situasjon og å følge gode råd for livsstilsendringer.

Og jeg sier fortsatt, som jeg har sagt mange ganger i denne tråden, at disse ordene er unødvendige, overflødige og sårende for dem som rammes/treffes av dem

[Missimo]

''Det er så mange grupper i samfunnet som blir stigmatiserte.''

Gjør dette at det er okei å fortsette i samme gate?

'' Skal man legge seg ned å dø fordi noen bruker et feil ord?''

Nei, men det er ikke feil å påpeke unødvendigheten av å bruke sårende og stigmatiserende ord.

''Skal man liksom gjømme seg bak det? ''

Jeg vet ikke her helt hva du tenker på. Det er vel vanskelig å gjemme seg bak noe som helst. Det er som det er. Har man blitt overvektig av å ikke røre på seg og innta for mye mat så er man nok klar over dette i høyeste grad selv. Man trenger neppe noen som forteller én at du er feit og lat, man trenger motivasjon til å bryte dårlige vaner. Jeg har tilgode å møte mennesker som lar seg motivere av skjellsord og ord som sårer.

"Når vi da tar disse bort og kommer til de som virkelig har et stort problem, de sterkt overvektige, som har havnet i den situasjonen av ulike årsaker og virkelig trenger hjelp, så mener jeg at bruken av ordet lat er unødvendig og sårende.

Jeg er enig i mye av det KJ sier og det er dumt at det viktige budskapet drukner i en debatt om bruk av unødvendige ord som sårer og stigmatiserer."

Selv om dette var dumme ord å bruke, så er det den enkeltes valg å la budskapet drukne i en debatt som faktisk kunne vært veldig konstruktiv. Ingen kan noensinne i dette livet beskytte seg mot å bli såret. Det man derimot kan gjøre, er å ta ansvar selv og gjøre noe for seg selv, uansett om det gjelder overvekt, eller andre problemstillinger.

[Missimo]

Og jeg sier fortsatt, som jeg har sagt mange ganger i denne tråden, at disse ordene er unødvendige, overflødige og sårende for dem som rammes/treffes av dem

Det er jeg ikke uenig i, men jeg tror faktisk du henger deg altfor mye opp i selve ordbruken. Poenget mitt er jo nettopp det at hver enkelt må fokusere på det positive og ikke la seg knekke av dumme ord.

[Missimo]

''Jeg lurer ofte på hvorfor reaksjonene er så kraftige. Er det fordi noen føler seg truffet?''

Det sårer.

Javel. Det sårer. Men det rammer ingen andre enn den som LAR SEG såre av dette. Det rammer bare en selv, og sin egen selvfølelse. I verste fall kan det hindre den enkelte å ta tak i seg selv og gi seg over i egen fortvilelse. Hvem tjener på det?

[Gjest bareentanke]

Det er jeg ikke uenig i, men jeg tror faktisk du henger deg altfor mye opp i selve ordbruken. Poenget mitt er jo nettopp det at hver enkelt må fokusere på det positive og ikke la seg knekke av dumme ord.

''Det er jeg ikke uenig i, men jeg tror faktisk du henger deg altfor mye opp i selve ordbruken. Poenget mitt er jo nettopp det at hver enkelt må fokusere på det positive og ikke la seg knekke av dumme ord.''

Poenget mitt er ikke annet enn at finnes det en mulighet for at du knekker noen ved å bruke unødvendige ord, så er det bedre og smartere å utelate disse ordene hvis man ønsker at budskapet skal føre til noe positivt.

[Gjest bareentanke]

Javel. Det sårer. Men det rammer ingen andre enn den som LAR SEG såre av dette. Det rammer bare en selv, og sin egen selvfølelse. I verste fall kan det hindre den enkelte å ta tak i seg selv og gi seg over i egen fortvilelse. Hvem tjener på det?

''Javel. Det sårer.''

??? Er det greit? Er det nødvendig?

''Men det rammer ingen andre enn den som LAR SEG såre av dette. Det rammer bare en selv, og sin egen selvfølelse. I verste fall kan det hindre den enkelte å ta tak i seg selv og gi seg over i egen fortvilelse. Hvem tjener på det?''

Kan vi fortelle dette til barna våre også hvis vi blir oppmerksomme på at de sårer/mobber noen? Det rammer jo bare selvfølelsen deres og det er deres problem at de lar sg såre. Så bare fortsett du barnet mitt å kalle en spade en spade. Er barnet du sårer feit så bør det tåle å høre det og heller gjøre noe med det, enn at du skal la være å bruke skjellsord.

Jeg er sterkt i mot bruk av unødvendige ord som sårer og stigmatiserer. De bør ikke falle og de er i hvertfall langt fra motiverende, så hva er da hensikten med å bruke dem?

[Missimo]

''Det er jeg ikke uenig i, men jeg tror faktisk du henger deg altfor mye opp i selve ordbruken. Poenget mitt er jo nettopp det at hver enkelt må fokusere på det positive og ikke la seg knekke av dumme ord.''

Poenget mitt er ikke annet enn at finnes det en mulighet for at du knekker noen ved å bruke unødvendige ord, så er det bedre og smartere å utelate disse ordene hvis man ønsker at budskapet skal føre til noe positivt.

Jeg er, som jeg har sagt så utrolig mange ganger i denne tråden, enig i at det var dumme ord. Men jeg fastholder at det er den enkeltes ansvar å ikke la seg såre. En kan ikke beskytte seg mot å bli såret hele livet. Det blir vi alle. Men vi har alle ansvar for å ikke la oss knekke, lell.

Jeg føler at du med argumentene dine i denne tråden undervurderer den enkeltes ansvar og evne til å klare å overkomme problemer, som f.eks overvekt. Jeg har kanskje mer tillit til den enkeltes evne til å gjøre noe med egen situasjon.

[Gjest bareentanke]

Jeg er, som jeg har sagt så utrolig mange ganger i denne tråden, enig i at det var dumme ord. Men jeg fastholder at det er den enkeltes ansvar å ikke la seg såre. En kan ikke beskytte seg mot å bli såret hele livet. Det blir vi alle. Men vi har alle ansvar for å ikke la oss knekke, lell.

Jeg føler at du med argumentene dine i denne tråden undervurderer den enkeltes ansvar og evne til å klare å overkomme problemer, som f.eks overvekt. Jeg har kanskje mer tillit til den enkeltes evne til å gjøre noe med egen situasjon.

''Jeg er, som jeg har sagt så utrolig mange ganger i denne tråden, enig i at det var dumme ord. Men jeg fastholder at det er den enkeltes ansvar å ikke la seg såre. En kan ikke beskytte seg mot å bli såret hele livet. Det blir vi alle. Men vi har alle ansvar for å ikke la oss knekke, lell.''

Jeg har ikke snakket om ansvarsfordeling i dette. Jeg har bare gjentatt og gjentatt at det er overflødig, unødvendig og sårende bruk av ord. Jeg vet som deg at vi ikke kan beskyttes mot å bli såret, men gjør det det greit å bruke ord vi vet sårer? Det har du svart nei på, men du fortsetter med å si at det allikevel er hvert enkelts individ ansvar å ikke bli såret. Som om det er noe vi bare kan bestemme oss for å la være? Jeg skjønner ikke helt hvor du vil med dette?

''Jeg føler at du med argumentene dine i denne tråden undervurderer den enkeltes ansvar og evne til å klare å overkomme problemer, som f.eks overvekt. Jeg har kanskje mer tillit til den enkeltes evne til å gjøre noe med egen situasjon.''

Hvordan du kom til denne konklusjonen på bakrgrunn av det jeg har sagt forstår jeg ikke?

[Missimo]

''Javel. Det sårer.''

??? Er det greit? Er det nødvendig?

''Men det rammer ingen andre enn den som LAR SEG såre av dette. Det rammer bare en selv, og sin egen selvfølelse. I verste fall kan det hindre den enkelte å ta tak i seg selv og gi seg over i egen fortvilelse. Hvem tjener på det?''

Kan vi fortelle dette til barna våre også hvis vi blir oppmerksomme på at de sårer/mobber noen? Det rammer jo bare selvfølelsen deres og det er deres problem at de lar sg såre. Så bare fortsett du barnet mitt å kalle en spade en spade. Er barnet du sårer feit så bør det tåle å høre det og heller gjøre noe med det, enn at du skal la være å bruke skjellsord.

Jeg er sterkt i mot bruk av unødvendige ord som sårer og stigmatiserer. De bør ikke falle og de er i hvertfall langt fra motiverende, så hva er da hensikten med å bruke dem?

Har jeg ikke sagt at det er unødvendig å bruke slike ord?

Det er klart vi må jobbe i mot at mobbing skjer!!

Men stikk fingeren i jorda litt da, for det skjer likevel, og vil alltid skje. Det beste en kan lære sitt barn er å styrke dets selvtillit og heve seg over det. Slik en ellers må gjøre i livet og i voksenlivet for øvrig. Livet er faktisk ikke lett. Det er jævlig tøft til tider, men det er bare en selv en har å stole på, til syvende og sist.

Som jeg har sagt før i denne tråden, så vil man altså alltid bli skuffet, såret, etc, etc....men da må en lære seg teknikker for å ikke la seg knekke. Om det gjelder et barn, så er det opp til foreldrene å ta på seg denne oppgaven. Dårlige og uvelvalgte ord vil alltids komme, en vil alltid føle seg skuffet, derfor er det viktigste vi kan gjøre for våres barn, det å styrke dets selvtillit, og ikke minst MESTRINGSMOTIVASJON til å gjøre det beste ut av ting og selv klare å løse sine egne problemer. Selvsagt skal man få hjelp, dersom det er påkrevd, men det er ingen som kommer og ringer på døra di, som et "overvektighetspoliti" og drar deg med ut på et rehabiliteringsenter o.l. Man må faktisk jobbe for det selv. Enkelt?? Nei. Men som alt annet i livet; så er kluet å ta vare på seg selv, ingen andre kan gjøre det for en.

[Missimo]

''Jeg er, som jeg har sagt så utrolig mange ganger i denne tråden, enig i at det var dumme ord. Men jeg fastholder at det er den enkeltes ansvar å ikke la seg såre. En kan ikke beskytte seg mot å bli såret hele livet. Det blir vi alle. Men vi har alle ansvar for å ikke la oss knekke, lell.''

Jeg har ikke snakket om ansvarsfordeling i dette. Jeg har bare gjentatt og gjentatt at det er overflødig, unødvendig og sårende bruk av ord. Jeg vet som deg at vi ikke kan beskyttes mot å bli såret, men gjør det det greit å bruke ord vi vet sårer? Det har du svart nei på, men du fortsetter med å si at det allikevel er hvert enkelts individ ansvar å ikke bli såret. Som om det er noe vi bare kan bestemme oss for å la være? Jeg skjønner ikke helt hvor du vil med dette?

''Jeg føler at du med argumentene dine i denne tråden undervurderer den enkeltes ansvar og evne til å klare å overkomme problemer, som f.eks overvekt. Jeg har kanskje mer tillit til den enkeltes evne til å gjøre noe med egen situasjon.''

Hvordan du kom til denne konklusjonen på bakrgrunn av det jeg har sagt forstår jeg ikke?

"Jeg skjønner ikke helt hvor du vil med dette?"

Det jeg vil med dette, har jeg forklart uendelig mange ganger i denne tråden, og skjønner ikke du det nå, så skjønner du det aldri.

[Gjest bareentanke]

Har jeg ikke sagt at det er unødvendig å bruke slike ord?

Det er klart vi må jobbe i mot at mobbing skjer!!

Men stikk fingeren i jorda litt da, for det skjer likevel, og vil alltid skje. Det beste en kan lære sitt barn er å styrke dets selvtillit og heve seg over det. Slik en ellers må gjøre i livet og i voksenlivet for øvrig. Livet er faktisk ikke lett. Det er jævlig tøft til tider, men det er bare en selv en har å stole på, til syvende og sist.

Som jeg har sagt før i denne tråden, så vil man altså alltid bli skuffet, såret, etc, etc....men da må en lære seg teknikker for å ikke la seg knekke. Om det gjelder et barn, så er det opp til foreldrene å ta på seg denne oppgaven. Dårlige og uvelvalgte ord vil alltids komme, en vil alltid føle seg skuffet, derfor er det viktigste vi kan gjøre for våres barn, det å styrke dets selvtillit, og ikke minst MESTRINGSMOTIVASJON til å gjøre det beste ut av ting og selv klare å løse sine egne problemer. Selvsagt skal man få hjelp, dersom det er påkrevd, men det er ingen som kommer og ringer på døra di, som et "overvektighetspoliti" og drar deg med ut på et rehabiliteringsenter o.l. Man må faktisk jobbe for det selv. Enkelt?? Nei. Men som alt annet i livet; så er kluet å ta vare på seg selv, ingen andre kan gjøre det for en.

''Har jeg ikke sagt at det er unødvendig å bruke slike ord?

Det er klart vi må jobbe i mot at mobbing skjer!!''

På den ene siden sier du at det ikke er greit, men ved å flytte ansvaret over på den som rammes av ordene i stedet for at den som lar ordene falle er den ansvarlige for det som skjer, så skurrer det i mitt hode.

''Men stikk fingeren i jorda litt da, for det skjer likevel, og vil alltid skje. Det beste en kan lære sitt barn er å styrke dets selvtillit og heve seg over det. Slik en ellers må gjøre i livet og i voksenlivet for øvrig. Livet er faktisk ikke lett. Det er jævlig tøft til tider, men det er bare en selv en har å stole på, til syvende og sist.''

Det skulle være unødvendig å behøve å styrke sitt barns selvtillit gjennom å forklare det at det vil alltid komme idioter i din vei som vil såre deg, nedverdige deg og gjøre deg lei deg. Denne idioten er blott en idiot, og det er ditt ansvar å sørge for at du ikke lar deg såre gjennom at du er sterk og holder hodet opp. Det skurrer for meg dette her og jeg skulle ønske det gikk ann å få bukt med det. Hvordan får man bukt med slikt om man flytter ansvaret over på den som blir mobbet og ikke den som mobber?

''Som jeg har sagt før i denne tråden, så vil man altså alltid bli skuffet, såret, etc, etc....men da må en lære seg teknikker for å ikke la seg knekke.''

Jeg er ikke enig i at det er den som blir såret som skal gjøres ansvarlig i dette og ikke la seg såre. Selv om du har rett i at vi lever i et samfunn hvor det er nødvendig så betyr ikke dette at det er noe riktigere av den grunn.

''Om det gjelder et barn, så er det opp til foreldrene å ta på seg denne oppgaven. Dårlige og uvelvalgte ord vil alltids komme, en vil alltid føle seg skuffet, derfor er det viktigste vi kan gjøre for våres barn, det å styrke dets selvtillit, og ikke minst MESTRINGSMOTIVASJON til å gjøre det beste ut av ting og selv klare å løse sine egne problemer. ''

Jeg synes det er skremmende at voksne mennesker som skal være beskyttere av barn, finner det greit at barna må tåle å bli såret og derfor må vi bedrive mestringsmotivasjon slik at de best mulig kan takle det. Jeg kjenner antydning til at jeg grøsser. Et barn som såres og mobbes burde i likhet med andre offre for overgrep bli møtt med full forståelse for sine reaksjoner, bli ivaretatt og klart bli fortalt hvem som er ''overgriperen'' og den ansvarlige. Ikke møtes med holdninger som du må være sterk og du skal tåle den urett som rammer deg.

''Selvsagt skal man få hjelp, dersom det er påkrevd, men det er ingen som kommer og ringer på døra di, som et "overvektighetspoliti" og drar deg med ut på et rehabiliteringsenter o.l. Man må faktisk jobbe for det selv. Enkelt?? Nei. Men som alt annet i livet; så er kluet å ta vare på seg selv, ingen andre kan gjøre det for en.''

Jeg tror de aller fleste overvektige er smertelig klar over dette du, uten at det tas i bruk ord som feit og lat.

[Gjest bareentanke]

"Jeg skjønner ikke helt hvor du vil med dette?"

Det jeg vil med dette, har jeg forklart uendelig mange ganger i denne tråden, og skjønner ikke du det nå, så skjønner du det aldri.

''Det jeg vil med dette, har jeg forklart uendelig mange ganger i denne tråden, og skjønner ikke du det nå, så skjønner du det aldri.''

Dere har også det til felles, dere som finner det at KJ bruker ord som feit og lat for å få frem sitt budskap, at dere også kan ''dumforklare'' andre gjennom spydigheter og sarkasme. Jeg tror ikke du selv skjønner for å si det i "snille" vendinger.

[Missimo]

''Har jeg ikke sagt at det er unødvendig å bruke slike ord?

Det er klart vi må jobbe i mot at mobbing skjer!!''

På den ene siden sier du at det ikke er greit, men ved å flytte ansvaret over på den som rammes av ordene i stedet for at den som lar ordene falle er den ansvarlige for det som skjer, så skurrer det i mitt hode.

''Men stikk fingeren i jorda litt da, for det skjer likevel, og vil alltid skje. Det beste en kan lære sitt barn er å styrke dets selvtillit og heve seg over det. Slik en ellers må gjøre i livet og i voksenlivet for øvrig. Livet er faktisk ikke lett. Det er jævlig tøft til tider, men det er bare en selv en har å stole på, til syvende og sist.''

Det skulle være unødvendig å behøve å styrke sitt barns selvtillit gjennom å forklare det at det vil alltid komme idioter i din vei som vil såre deg, nedverdige deg og gjøre deg lei deg. Denne idioten er blott en idiot, og det er ditt ansvar å sørge for at du ikke lar deg såre gjennom at du er sterk og holder hodet opp. Det skurrer for meg dette her og jeg skulle ønske det gikk ann å få bukt med det. Hvordan får man bukt med slikt om man flytter ansvaret over på den som blir mobbet og ikke den som mobber?

''Som jeg har sagt før i denne tråden, så vil man altså alltid bli skuffet, såret, etc, etc....men da må en lære seg teknikker for å ikke la seg knekke.''

Jeg er ikke enig i at det er den som blir såret som skal gjøres ansvarlig i dette og ikke la seg såre. Selv om du har rett i at vi lever i et samfunn hvor det er nødvendig så betyr ikke dette at det er noe riktigere av den grunn.

''Om det gjelder et barn, så er det opp til foreldrene å ta på seg denne oppgaven. Dårlige og uvelvalgte ord vil alltids komme, en vil alltid føle seg skuffet, derfor er det viktigste vi kan gjøre for våres barn, det å styrke dets selvtillit, og ikke minst MESTRINGSMOTIVASJON til å gjøre det beste ut av ting og selv klare å løse sine egne problemer. ''

Jeg synes det er skremmende at voksne mennesker som skal være beskyttere av barn, finner det greit at barna må tåle å bli såret og derfor må vi bedrive mestringsmotivasjon slik at de best mulig kan takle det. Jeg kjenner antydning til at jeg grøsser. Et barn som såres og mobbes burde i likhet med andre offre for overgrep bli møtt med full forståelse for sine reaksjoner, bli ivaretatt og klart bli fortalt hvem som er ''overgriperen'' og den ansvarlige. Ikke møtes med holdninger som du må være sterk og du skal tåle den urett som rammer deg.

''Selvsagt skal man få hjelp, dersom det er påkrevd, men det er ingen som kommer og ringer på døra di, som et "overvektighetspoliti" og drar deg med ut på et rehabiliteringsenter o.l. Man må faktisk jobbe for det selv. Enkelt?? Nei. Men som alt annet i livet; så er kluet å ta vare på seg selv, ingen andre kan gjøre det for en.''

Jeg tror de aller fleste overvektige er smertelig klar over dette du, uten at det tas i bruk ord som feit og lat.

"Det skulle være unødvendig å behøve å styrke sitt barns selvtillit gjennom å forklare det at det vil alltid komme idioter i din vei som vil såre deg, nedverdige deg og gjøre deg lei deg. Denne idioten er blott en idiot, og det er ditt ansvar å sørge for at du ikke lar deg såre gjennom at du er sterk og holder hodet opp. Det skurrer for meg dette her og jeg skulle ønske det gikk ann å få bukt med det. Hvordan får man bukt med slikt om man flytter ansvaret over på den som blir mobbet og ikke den som mobber?"

Det er ikke snakk om å flytte ansvaret over på de som blir mobbet. Selvsagt skal man ansvarliggjøre mobbere. Men det vil ikke, og vil aldri fjerne mobbing eller at noen bruker stygge ord. Så skal man klare å overleve i denne verden, så kan en altså ikke velge offerrolla.

[ShitDiddelyDo]

''Har jeg ikke sagt at det er unødvendig å bruke slike ord?

Det er klart vi må jobbe i mot at mobbing skjer!!''

På den ene siden sier du at det ikke er greit, men ved å flytte ansvaret over på den som rammes av ordene i stedet for at den som lar ordene falle er den ansvarlige for det som skjer, så skurrer det i mitt hode.

''Men stikk fingeren i jorda litt da, for det skjer likevel, og vil alltid skje. Det beste en kan lære sitt barn er å styrke dets selvtillit og heve seg over det. Slik en ellers må gjøre i livet og i voksenlivet for øvrig. Livet er faktisk ikke lett. Det er jævlig tøft til tider, men det er bare en selv en har å stole på, til syvende og sist.''

Det skulle være unødvendig å behøve å styrke sitt barns selvtillit gjennom å forklare det at det vil alltid komme idioter i din vei som vil såre deg, nedverdige deg og gjøre deg lei deg. Denne idioten er blott en idiot, og det er ditt ansvar å sørge for at du ikke lar deg såre gjennom at du er sterk og holder hodet opp. Det skurrer for meg dette her og jeg skulle ønske det gikk ann å få bukt med det. Hvordan får man bukt med slikt om man flytter ansvaret over på den som blir mobbet og ikke den som mobber?

''Som jeg har sagt før i denne tråden, så vil man altså alltid bli skuffet, såret, etc, etc....men da må en lære seg teknikker for å ikke la seg knekke.''

Jeg er ikke enig i at det er den som blir såret som skal gjøres ansvarlig i dette og ikke la seg såre. Selv om du har rett i at vi lever i et samfunn hvor det er nødvendig så betyr ikke dette at det er noe riktigere av den grunn.

''Om det gjelder et barn, så er det opp til foreldrene å ta på seg denne oppgaven. Dårlige og uvelvalgte ord vil alltids komme, en vil alltid føle seg skuffet, derfor er det viktigste vi kan gjøre for våres barn, det å styrke dets selvtillit, og ikke minst MESTRINGSMOTIVASJON til å gjøre det beste ut av ting og selv klare å løse sine egne problemer. ''

Jeg synes det er skremmende at voksne mennesker som skal være beskyttere av barn, finner det greit at barna må tåle å bli såret og derfor må vi bedrive mestringsmotivasjon slik at de best mulig kan takle det. Jeg kjenner antydning til at jeg grøsser. Et barn som såres og mobbes burde i likhet med andre offre for overgrep bli møtt med full forståelse for sine reaksjoner, bli ivaretatt og klart bli fortalt hvem som er ''overgriperen'' og den ansvarlige. Ikke møtes med holdninger som du må være sterk og du skal tåle den urett som rammer deg.

''Selvsagt skal man få hjelp, dersom det er påkrevd, men det er ingen som kommer og ringer på døra di, som et "overvektighetspoliti" og drar deg med ut på et rehabiliteringsenter o.l. Man må faktisk jobbe for det selv. Enkelt?? Nei. Men som alt annet i livet; så er kluet å ta vare på seg selv, ingen andre kan gjøre det for en.''

Jeg tror de aller fleste overvektige er smertelig klar over dette du, uten at det tas i bruk ord som feit og lat.

Jeg tror alle kan være enige om at barn må beskyttes og at mobbing må slås ned på med murstein.

Dessverre er mange overvektige barn et resultat av foreldrenes manglende kunnskaper.

Dette kan vi gjøre noe med.

[Gjest bareentanke]

Jeg tror alle kan være enige om at barn må beskyttes og at mobbing må slås ned på med murstein.

Dessverre er mange overvektige barn et resultat av foreldrenes manglende kunnskaper.

Dette kan vi gjøre noe med.

''Dessverre er mange overvektige barn et resultat av foreldrenes manglende kunnskaper.

Dette kan vi gjøre noe med.''

Enig.

[Missimo]

''Det jeg vil med dette, har jeg forklart uendelig mange ganger i denne tråden, og skjønner ikke du det nå, så skjønner du det aldri.''

Dere har også det til felles, dere som finner det at KJ bruker ord som feit og lat for å få frem sitt budskap, at dere også kan ''dumforklare'' andre gjennom spydigheter og sarkasme. Jeg tror ikke du selv skjønner for å si det i "snille" vendinger.

Du velger å ikke se budskapet mitt, du velger å la deg såre og blinde av noen dumme ord. Javel, så gjør det, da. Det er ikke mitt ansvar å ansvarliggjøre andre. Det får folk stå for sjølv. Om de velger å bli såret, vær så god. Om de derfor velger å la seg kue, vær så god. Det er ikke mitt ansvar. Det går bare utover en selv. Jeg føler virkelig at jeg diskuterer med en "vegg" her, selv om jeg har sagt meg enig at dette var uvelvalgte ord.