Min mor sårer meg ennå.

[Gjest pigen26]

Jeg har for en tid slått meg til ro med at jeg aldri helt vil finne ut av hva moren min feiler. Hun har noen psykopatiske trekk, en GOD del narsisstiske trekk. Jeg tror kanskje hun har en narsisstisk personlighetsforstyrrelse, men så vondt får jeg meg ikke til å tro om henne.

Men hvorfor skal hun til stadighet komme med små, krenkende kommentarer om meg eller min kjæreste, gjerne foran andre. Og hvorfor skal hun være så forbaska humørsyk når hun snakker i telefonen (virker ofte svært likeglad og lite snakkelysten). Hvorfor skal hennes ansikt bli helt svart når det er skjedd noe trist; alt det triste i livet trekkes ned på det mest mulige triste nivå av henne. Hun prøver nå å være venner med meg, men det er ikke rom for at jeg kan være meg selv i dette forholdet. Jeg må skjule sider av meg selv og leve ut en korrigert versjon når jeg er sammen med henne.

Kommer man noen gang over det faktum at din mor er utilnærmlig emosjonelt? Skal jeg noen gang lære å snakke åpent med andre om mitt forhold til min mor? Jeg holder det skjult nemlig- sier bare vi ikke har et tett forhold- for slike ting virker det som folk ikke forstår. Har forsøkt. Samtidig så synes jeg synd på henne, og vil ikke snakke vondt om henne.

Er glad i henne, men liker henne ikke spessielt godt. Tror kanskje hun har det på samme måten med meg.

[Gjest syke folk :(]

Jeg føler med deg. Min far var også sånn og han har ødelagt mye av min selvtillit!

Han er død nå, men fremdeles gremmes jeg over alt det sårende han sa.

Han var veldig spydig overfor min tidligere samboer og også overfor min svigerinne.

Han fant alltid feil ved folk og elsket åhakke på folk. Han hadde en teori om at man måtte rakke ned på folk for få de til å skjerpe seg...

Syk i huet var han. Var vel hans selvtillit som det var noe i veien med siden han måtte rakke ned på andre for å føle seg bedre selv.

[Missimo]

Jeg har det litt på samme måten ift min mor, og det er veldig sårt. Nå sliter ikke min mor med det samme som din. Min mor er mer emosjonelt ustabil. Hun kan være superhyggelig, og så plutselig så begynner hun å hakke på meg. Det er veldig vondt. Men det har hjulpet meg å gå i terapi for å takle henne. Går du til noe form for terapi?