Kronprinsparet tar barna ut av skolen i 2 mndr.

[tzatziki1365380058]

Jeg synes det er hårreisende, av mange grunner, og begriper rett og slett ikke hva de tenker med:

Signaleffekten: Når krompen kan, kan vel vi også. Det er mye fokus på fravær utenfor skoleferiene for tida, og det er dårlig "timing" i forhold til det. De har dessuten hele tiden påpekt at de ønsker barna skal ha mest mulig normale liv, gå på vanlige skoler osv. Da kunne det jo være smart å følge vanlige regler også - de legger jo opp til at barna skal skille seg ut, og signaliserer at vanlige regler ikke gjelder for dem.

Argumentasjonen for reisen: Dannelsesreise og "vise barna verden". De er 4 og 6 år - ingen barn får særlig langsiktig utbytte av en slik reise når de er på den alderen. Synes i det minste krompen med fru kunne vært ærlige nok til å si at de trenger, ønsker seg reisen - er lei mørket, er slitne - hva som helst. Ikke skyld på ungene. Marius er eldre, men han er ikke for gammel om 3-4 år heller, og da hadde de yngste fått mer ut av reisen.

Lengden på reisen: 2 mnd er ikke mer enn en sommerferie. De kunne like gjerne tatt en slik reise i ferien. De trenger som kjent ikke å tenke på pengene. Hadde det dreid seg om 6 mnd, så hadde det vært annerledes - for å ta en slik reise, må man jo ta fri. Det er ingen grunn til å absolutt måtte ta ut barna i skoleåret, så lenge reisen likevel kunne vært gjort i en sommerferie. Da kunne de fått med seg regntiden i sørlige strøk også, enda mer spennende

Å ta ut et barn i to mnd midt i første skoleår, kunne uansett ikke falt meg inn. Men nå er jo ikke Ingrid A noe normalt barn - hun sliter neppe med å få seg lekekamerater uansett. Men jeg hadde ikke risikert å ta noen av mine førsteklassinger ut i første klasse, ikke noen uker en gang. Kunne fått konsekvenser for sosial tilhørighet og samspill i mye lenger tid enn de to mnd fraværet varte, så den risikoen hadde jeg ikke tatt.

[Gjest Elextra]

Jeg synes det er hårreisende, av mange grunner, og begriper rett og slett ikke hva de tenker med:

Signaleffekten: Når krompen kan, kan vel vi også. Det er mye fokus på fravær utenfor skoleferiene for tida, og det er dårlig "timing" i forhold til det. De har dessuten hele tiden påpekt at de ønsker barna skal ha mest mulig normale liv, gå på vanlige skoler osv. Da kunne det jo være smart å følge vanlige regler også - de legger jo opp til at barna skal skille seg ut, og signaliserer at vanlige regler ikke gjelder for dem.

Argumentasjonen for reisen: Dannelsesreise og "vise barna verden". De er 4 og 6 år - ingen barn får særlig langsiktig utbytte av en slik reise når de er på den alderen. Synes i det minste krompen med fru kunne vært ærlige nok til å si at de trenger, ønsker seg reisen - er lei mørket, er slitne - hva som helst. Ikke skyld på ungene. Marius er eldre, men han er ikke for gammel om 3-4 år heller, og da hadde de yngste fått mer ut av reisen.

Lengden på reisen: 2 mnd er ikke mer enn en sommerferie. De kunne like gjerne tatt en slik reise i ferien. De trenger som kjent ikke å tenke på pengene. Hadde det dreid seg om 6 mnd, så hadde det vært annerledes - for å ta en slik reise, må man jo ta fri. Det er ingen grunn til å absolutt måtte ta ut barna i skoleåret, så lenge reisen likevel kunne vært gjort i en sommerferie. Da kunne de fått med seg regntiden i sørlige strøk også, enda mer spennende

Å ta ut et barn i to mnd midt i første skoleår, kunne uansett ikke falt meg inn. Men nå er jo ikke Ingrid A noe normalt barn - hun sliter neppe med å få seg lekekamerater uansett. Men jeg hadde ikke risikert å ta noen av mine førsteklassinger ut i første klasse, ikke noen uker en gang. Kunne fått konsekvenser for sosial tilhørighet og samspill i mye lenger tid enn de to mnd fraværet varte, så den risikoen hadde jeg ikke tatt.

Enig med deg, og dette er godt beskrevet og begrunnet.

Jeg tenker at det kanskje er en underliggende begrunnelse som ikke kommer almennheten for øret. Håper vel på en måte at det er det.

[Gjest webrar]

Stoltenberg har ikke pondus nok til verken å være statsminister eller president. Faren hans er av en helt annen kaliber.

Hvor er Jens egentlig?

[tzatziki1365380058]

Nå har de jo en på 13 også da, og hun på seks kan lære masse. Min syvåring gjør hvertfall det.

Men det er uansett begrenset hva man kan lære og oppleve på en charterreise - kontra en reise på flere måneder gjennom flere kulturer. Det betyr ikke at opplevelsen i seg selv er noe mindre for barnet det gjelder, men i læringsøyemed synes jeg det er stor forskjell.

De lærer masse, men de glemmer fort. Så skal man ha et varig læringsutbytte av en slik ferie, altså forandre inntrykket sitt av verden omtrent for alltid, som mette marit gir uttrykk for at hun forventer for barna, så ville jeg i alle fall ha ventet til de var eldre. Synes dessuten det er veldig stor forskjell på en 6 åring som nettopp har begynt på skolen, og en 7 åring i andre klasse. De vokser jo 3 meter mentalt i løpet av det første året

Også enig i at man naturligvis lærer mer på 3 mnd gjennom mange kulturer enn på 2 uker på en kanariøy. Det betyr ikke at 2 uker på en kanariøy er uten læringseffekt. Og er den - objektivt sett - lille læringseffekten for det mindre priviligerte barnet, mindre viktig enn den, muligens enorme læringseffekten for det priviligerte barnet?

Jeg synes derfor det er vanskelig å si at det ene er verre enn det andre. En annen ting er foreldre som konsekvent tar ut barna utenfor skoleferier for å spare tusenlapper de egentlig ikke hadde trengt å spare. Det synes jeg er helt håpløst.

Men forresten - jeg synes fordommene florere når det gjelder sydenturer her Det GÅR fint an å lære masse i løpet av 2 uker på Tenerife, Kreta, Nice osv. Det kommer jo helt an på hvordan man gjør det. Selv om avisoppslag i løpet av dette året tyder på at fylle florerer mer blant foreldre i syden enn ønsket om å la barna få oppleve noe annerledes. Det er fryktelig tragisk - og dessuten en helt annen diskusjon

[Gjest Elextra]

Nå har de jo en på 13 også da, og hun på seks kan lære masse. Min syvåring gjør hvertfall det.

Men det er uansett begrenset hva man kan lære og oppleve på en charterreise - kontra en reise på flere måneder gjennom flere kulturer. Det betyr ikke at opplevelsen i seg selv er noe mindre for barnet det gjelder, men i læringsøyemed synes jeg det er stor forskjell.

''Men det er uansett begrenset hva man kan lære og oppleve på en charterreise - kontra en reise på flere måneder gjennom flere kulturer''

For en seksåring - og i hvertfall ikke en fireåring - er det vel særlig forskjell?

I fire-femårsalderen syntes mine barn at kuer og giraffer var omtrent akkurat like spennende dyr. Tror knapt de kunne opplevd noe mer eksotisk enn å besøke typiske innvandrerforretninger på Grønland i Oslo.

[tzatziki1365380058]

''Men det er uansett begrenset hva man kan lære og oppleve på en charterreise - kontra en reise på flere måneder gjennom flere kulturer''

For en seksåring - og i hvertfall ikke en fireåring - er det vel særlig forskjell?

I fire-femårsalderen syntes mine barn at kuer og giraffer var omtrent akkurat like spennende dyr. Tror knapt de kunne opplevd noe mer eksotisk enn å besøke typiske innvandrerforretninger på Grønland i Oslo.

''I fire-femårsalderen syntes mine barn at kuer og giraffer var omtrent akkurat like spennende dyr.''

LOL

[Gjest Nickløsheletiden]

''Men det er uansett begrenset hva man kan lære og oppleve på en charterreise - kontra en reise på flere måneder gjennom flere kulturer''

For en seksåring - og i hvertfall ikke en fireåring - er det vel særlig forskjell?

I fire-femårsalderen syntes mine barn at kuer og giraffer var omtrent akkurat like spennende dyr. Tror knapt de kunne opplevd noe mer eksotisk enn å besøke typiske innvandrerforretninger på Grønland i Oslo.

Jeg er enig med deg.I fire-femårsalderen er alt lærerikt.

[morsan]

Jeg synes det er hårreisende, av mange grunner, og begriper rett og slett ikke hva de tenker med:

Signaleffekten: Når krompen kan, kan vel vi også. Det er mye fokus på fravær utenfor skoleferiene for tida, og det er dårlig "timing" i forhold til det. De har dessuten hele tiden påpekt at de ønsker barna skal ha mest mulig normale liv, gå på vanlige skoler osv. Da kunne det jo være smart å følge vanlige regler også - de legger jo opp til at barna skal skille seg ut, og signaliserer at vanlige regler ikke gjelder for dem.

Argumentasjonen for reisen: Dannelsesreise og "vise barna verden". De er 4 og 6 år - ingen barn får særlig langsiktig utbytte av en slik reise når de er på den alderen. Synes i det minste krompen med fru kunne vært ærlige nok til å si at de trenger, ønsker seg reisen - er lei mørket, er slitne - hva som helst. Ikke skyld på ungene. Marius er eldre, men han er ikke for gammel om 3-4 år heller, og da hadde de yngste fått mer ut av reisen.

Lengden på reisen: 2 mnd er ikke mer enn en sommerferie. De kunne like gjerne tatt en slik reise i ferien. De trenger som kjent ikke å tenke på pengene. Hadde det dreid seg om 6 mnd, så hadde det vært annerledes - for å ta en slik reise, må man jo ta fri. Det er ingen grunn til å absolutt måtte ta ut barna i skoleåret, så lenge reisen likevel kunne vært gjort i en sommerferie. Da kunne de fått med seg regntiden i sørlige strøk også, enda mer spennende

Å ta ut et barn i to mnd midt i første skoleår, kunne uansett ikke falt meg inn. Men nå er jo ikke Ingrid A noe normalt barn - hun sliter neppe med å få seg lekekamerater uansett. Men jeg hadde ikke risikert å ta noen av mine førsteklassinger ut i første klasse, ikke noen uker en gang. Kunne fått konsekvenser for sosial tilhørighet og samspill i mye lenger tid enn de to mnd fraværet varte, så den risikoen hadde jeg ikke tatt.

Jeg synes du har mange gode poenger, og jeg er veldig enig med det du skriver fra avsnitt 2 og ut.

Men jeg er likevel litt "delt". Jeg er ikke noe for ekstra-ferier i løpet av skoleåret, men synes det er en liten forskjell på dem som konsekvent tar et par uker i året hvert år, og dem som tar barna fri én gang i løpet av hele skoletiden for "den store reisen". Og spesielt hvis jeg har tillit til at foreldrene vil følge opp med egenundervisning i løpet av turen.

En tidligere kollega var vel et halvt år eller noe slikt i et fjerntliggende land med kone og to barn - kona hadde barselperm for den minste, og far tok oppsamlet ferie + pappakvoten (var kortere den gangen) + noe fri uten lønn. Mulig deres eldste ikke var skolebarn da - det kan jeg ikke huske lenger, men det må utvilsomt være en fantastisk opplevelse for hele familien - noe som kan sveise dem ekstra sammen og sånn sett komme barna til gode også på sikt.

[tzatziki1365380058]

Jeg synes du har mange gode poenger, og jeg er veldig enig med det du skriver fra avsnitt 2 og ut.

Men jeg er likevel litt "delt". Jeg er ikke noe for ekstra-ferier i løpet av skoleåret, men synes det er en liten forskjell på dem som konsekvent tar et par uker i året hvert år, og dem som tar barna fri én gang i løpet av hele skoletiden for "den store reisen". Og spesielt hvis jeg har tillit til at foreldrene vil følge opp med egenundervisning i løpet av turen.

En tidligere kollega var vel et halvt år eller noe slikt i et fjerntliggende land med kone og to barn - kona hadde barselperm for den minste, og far tok oppsamlet ferie + pappakvoten (var kortere den gangen) + noe fri uten lønn. Mulig deres eldste ikke var skolebarn da - det kan jeg ikke huske lenger, men det må utvilsomt være en fantastisk opplevelse for hele familien - noe som kan sveise dem ekstra sammen og sånn sett komme barna til gode også på sikt.

Kronprinsparet hadde hatt 0 problemer med å ta denne reisen innenfor rammen av en sommerferie. De har fri hele sommeren uansett og de har økonomi til å reise når som helst. Dessuten kommer barna deres, i tillegg til dette fraværet, til å ha masse fravær fra skolen oppgjennom, pga den rollen de har. Dette blir garantert ikke den eneste gangen de må tas ut av en eller annen årsak.

I lys av dette, synes jeg det er merkelig at de velger å ta ut barna nå. Det er annerledes med folk som skal gjøre "Den Store Reisen" en gang i livet, i forbindelse med en svangerskapspermisjon el.l, og som ikke er i nærheten av å ha samme fleksibilitet som kongefamilien har.

Dessuten synes jeg det er fullstendig idotisk prioritering akkurat nå, sett i lys av de diskusjonene som går for tida, om hvilke problemer det fører til når foreldre tar ut barna utenfor feriene.

[Gjest Torpedoen]

Jeg var borte mesteparten av tiden (i alle år), og kom videre inn på universitetet uten problemer. :-)

Noen måneder her og der er neppe problematisk, så lenge det ikke er rett før eksamen, eller noe lignende.

Med vennlig hilsen

Det forklarer jo det meste.

[laban]

Jeg synes du har mange gode poenger, og jeg er veldig enig med det du skriver fra avsnitt 2 og ut.

Men jeg er likevel litt "delt". Jeg er ikke noe for ekstra-ferier i løpet av skoleåret, men synes det er en liten forskjell på dem som konsekvent tar et par uker i året hvert år, og dem som tar barna fri én gang i løpet av hele skoletiden for "den store reisen". Og spesielt hvis jeg har tillit til at foreldrene vil følge opp med egenundervisning i løpet av turen.

En tidligere kollega var vel et halvt år eller noe slikt i et fjerntliggende land med kone og to barn - kona hadde barselperm for den minste, og far tok oppsamlet ferie + pappakvoten (var kortere den gangen) + noe fri uten lønn. Mulig deres eldste ikke var skolebarn da - det kan jeg ikke huske lenger, men det må utvilsomt være en fantastisk opplevelse for hele familien - noe som kan sveise dem ekstra sammen og sånn sett komme barna til gode også på sikt.

For alle andre unger synes jeg å ta en førsteklassing ut av skolen i månedsvis, er helt fjernt. Men akkurat disse ungene er milevis unna noen normalsituasjon uansett.

Signaleffekten: "Når krompen kan, kan vel vi også" tror jeg ikke noe på. Den gjelder ikke i noen annen sammenheng.

[Persille1365381127]

''Men det er uansett begrenset hva man kan lære og oppleve på en charterreise - kontra en reise på flere måneder gjennom flere kulturer''

For en seksåring - og i hvertfall ikke en fireåring - er det vel særlig forskjell?

I fire-femårsalderen syntes mine barn at kuer og giraffer var omtrent akkurat like spennende dyr. Tror knapt de kunne opplevd noe mer eksotisk enn å besøke typiske innvandrerforretninger på Grønland i Oslo.

Men det er forskjell på barn

Reisemålet spiller ingen rolle for barna i seg selv, ei heller opplevelsene der. Men JEG, som forelder, mener det er stor forskjell på læringsmålet om man reiser på denne måten, enn om man reiser til Gran Canaria. Det meste av det man ser på Kanariøyene kan man også få med seg her, eller i Danmark. Og om man ser et slik eller sånt dyr er uansett ikke poenget - for meg handler det om hvilken læring man legger i det for barna. Jeg tror ikke dyr er hovedfokuset på denne reisen...

[Persille1365381127]

De lærer masse, men de glemmer fort. Så skal man ha et varig læringsutbytte av en slik ferie, altså forandre inntrykket sitt av verden omtrent for alltid, som mette marit gir uttrykk for at hun forventer for barna, så ville jeg i alle fall ha ventet til de var eldre. Synes dessuten det er veldig stor forskjell på en 6 åring som nettopp har begynt på skolen, og en 7 åring i andre klasse. De vokser jo 3 meter mentalt i løpet av det første året

Også enig i at man naturligvis lærer mer på 3 mnd gjennom mange kulturer enn på 2 uker på en kanariøy. Det betyr ikke at 2 uker på en kanariøy er uten læringseffekt. Og er den - objektivt sett - lille læringseffekten for det mindre priviligerte barnet, mindre viktig enn den, muligens enorme læringseffekten for det priviligerte barnet?

Jeg synes derfor det er vanskelig å si at det ene er verre enn det andre. En annen ting er foreldre som konsekvent tar ut barna utenfor skoleferier for å spare tusenlapper de egentlig ikke hadde trengt å spare. Det synes jeg er helt håpløst.

Men forresten - jeg synes fordommene florere når det gjelder sydenturer her Det GÅR fint an å lære masse i løpet av 2 uker på Tenerife, Kreta, Nice osv. Det kommer jo helt an på hvordan man gjør det. Selv om avisoppslag i løpet av dette året tyder på at fylle florerer mer blant foreldre i syden enn ønsket om å la barna få oppleve noe annerledes. Det er fryktelig tragisk - og dessuten en helt annen diskusjon

Jeg sier ikke at noe er mer eller mindre bra, eller mer eller mindre gode opplevelser - jeg sier bare at JEG (som i kun jeg) har lettere for å forsvare en gjennomtenkt og planlagt reise som er noe HELT annet enn det vi gjør til daglig over flere måneder, enn to ukers ferie et eller annet sted. Samme om det er Thailand eller Spania.

Dette er også ferie, men det blir likevel på en annen måte - de kommer ikke til å ligge på stranden i to måneder.

[Persille1365381127]

Jeg synes du har mange gode poenger, og jeg er veldig enig med det du skriver fra avsnitt 2 og ut.

Men jeg er likevel litt "delt". Jeg er ikke noe for ekstra-ferier i løpet av skoleåret, men synes det er en liten forskjell på dem som konsekvent tar et par uker i året hvert år, og dem som tar barna fri én gang i løpet av hele skoletiden for "den store reisen". Og spesielt hvis jeg har tillit til at foreldrene vil følge opp med egenundervisning i løpet av turen.

En tidligere kollega var vel et halvt år eller noe slikt i et fjerntliggende land med kone og to barn - kona hadde barselperm for den minste, og far tok oppsamlet ferie + pappakvoten (var kortere den gangen) + noe fri uten lønn. Mulig deres eldste ikke var skolebarn da - det kan jeg ikke huske lenger, men det må utvilsomt være en fantastisk opplevelse for hele familien - noe som kan sveise dem ekstra sammen og sånn sett komme barna til gode også på sikt.

Enig.

[BobbyPeru]

De kongelige skal jo ikke oppføre seg som oss, og de må ha, og må ta seg, noen privilegium som manifesterer deres konglige roller.

På den annen side er begrunnelsen råflott - å vise snørrungene verden. Den er absolutt på kanten.

[Mandolaika]

Jeg synes det er hårreisende, av mange grunner, og begriper rett og slett ikke hva de tenker med:

Signaleffekten: Når krompen kan, kan vel vi også. Det er mye fokus på fravær utenfor skoleferiene for tida, og det er dårlig "timing" i forhold til det. De har dessuten hele tiden påpekt at de ønsker barna skal ha mest mulig normale liv, gå på vanlige skoler osv. Da kunne det jo være smart å følge vanlige regler også - de legger jo opp til at barna skal skille seg ut, og signaliserer at vanlige regler ikke gjelder for dem.

Argumentasjonen for reisen: Dannelsesreise og "vise barna verden". De er 4 og 6 år - ingen barn får særlig langsiktig utbytte av en slik reise når de er på den alderen. Synes i det minste krompen med fru kunne vært ærlige nok til å si at de trenger, ønsker seg reisen - er lei mørket, er slitne - hva som helst. Ikke skyld på ungene. Marius er eldre, men han er ikke for gammel om 3-4 år heller, og da hadde de yngste fått mer ut av reisen.

Lengden på reisen: 2 mnd er ikke mer enn en sommerferie. De kunne like gjerne tatt en slik reise i ferien. De trenger som kjent ikke å tenke på pengene. Hadde det dreid seg om 6 mnd, så hadde det vært annerledes - for å ta en slik reise, må man jo ta fri. Det er ingen grunn til å absolutt måtte ta ut barna i skoleåret, så lenge reisen likevel kunne vært gjort i en sommerferie. Da kunne de fått med seg regntiden i sørlige strøk også, enda mer spennende

Å ta ut et barn i to mnd midt i første skoleår, kunne uansett ikke falt meg inn. Men nå er jo ikke Ingrid A noe normalt barn - hun sliter neppe med å få seg lekekamerater uansett. Men jeg hadde ikke risikert å ta noen av mine førsteklassinger ut i første klasse, ikke noen uker en gang. Kunne fått konsekvenser for sosial tilhørighet og samspill i mye lenger tid enn de to mnd fraværet varte, så den risikoen hadde jeg ikke tatt.

Jeg er faktisk enig med deg i mye av det du skriver, men de har sikkert vurdert og vært igjennom alle disse punktene og allikevel tatt det valget de har tatt. Det kan det være grunner til som vi ikke kjenner og da kan ingen stille seg over det valget mener jeg. Man får bare respektere dem.

Synes også at barna er for små til å skulle bli "vist verden" egentlig.

[Gjest Snowbird]

Jeg er faktisk enig med deg i mye av det du skriver, men de har sikkert vurdert og vært igjennom alle disse punktene og allikevel tatt det valget de har tatt. Det kan det være grunner til som vi ikke kjenner og da kan ingen stille seg over det valget mener jeg. Man får bare respektere dem.

Synes også at barna er for små til å skulle bli "vist verden" egentlig.

''Synes også at barna er for små til å skulle bli "vist verden" egentlig.''

Dette er Mette's avgjørelse ene og alene. Hvem tror du bestemmer i det forholdet der? At det er for barnas skyld er bare et dekke over at Mette har mistet kontakten med virkeligheten.

[Mary Poppins]

''Synes også at barna er for små til å skulle bli "vist verden" egentlig.''

Dette er Mette's avgjørelse ene og alene. Hvem tror du bestemmer i det forholdet der? At det er for barnas skyld er bare et dekke over at Mette har mistet kontakten med virkeligheten.

''Dette er Mette's avgjørelse ene og alene. Hvem tror du bestemmer i det forholdet der? At det er for barnas skyld er bare et dekke over at Mette har mistet kontakten med virkeligheten.''

Mette?!

[morsan]

Kronprinsparet hadde hatt 0 problemer med å ta denne reisen innenfor rammen av en sommerferie. De har fri hele sommeren uansett og de har økonomi til å reise når som helst. Dessuten kommer barna deres, i tillegg til dette fraværet, til å ha masse fravær fra skolen oppgjennom, pga den rollen de har. Dette blir garantert ikke den eneste gangen de må tas ut av en eller annen årsak.

I lys av dette, synes jeg det er merkelig at de velger å ta ut barna nå. Det er annerledes med folk som skal gjøre "Den Store Reisen" en gang i livet, i forbindelse med en svangerskapspermisjon el.l, og som ikke er i nærheten av å ha samme fleksibilitet som kongefamilien har.

Dessuten synes jeg det er fullstendig idotisk prioritering akkurat nå, sett i lys av de diskusjonene som går for tida, om hvilke problemer det fører til når foreldre tar ut barna utenfor feriene.

Ja, dårlig timing i forhold til samfunnsdebatten må detabsolutt sies å være *he he*

Jeg lestee forresten et sted at et viktig argument for å legge turden til dette tidspunktet, er at når krompen er borte, har ikke kongen en vikar, og da måtte de velge et tidspunkt der det var lite representasjon. Hvorvidt de kan ta en 2-månedersperiode som inkluderer sommerferien uten å kræsje med kongens timeplan, aner jeg ikke.

[morsan]

''Synes også at barna er for små til å skulle bli "vist verden" egentlig.''

Dette er Mette's avgjørelse ene og alene. Hvem tror du bestemmer i det forholdet der? At det er for barnas skyld er bare et dekke over at Mette har mistet kontakten med virkeligheten.

Jøss