Sliten av syk mor

[avidi]

Min mor er syk og svak og hjermmrboende helt alene. Ingen leger klarer å finne ut hva som feiler henne, noe som resulterer i strek angst i tilegg til mye smerter. Hjemmesykepleien er en vits, de stikker hodet inn døren og ser at hun har stått opp, så løper de videre.

Vi er tre søsken og alle tre bor i rimelig avstand til henne. Det går ikke en dag uten at hun ringer minst en av oss og skal ha hjelp til noe. Det er jo greit det , vi stiller opp så ofte vi kan, spesielt min søster og jeg er hos mor en til to ganger hver uke og ringer henne daglig.

I dag hadde hun ringt min søster fordi hun følte seg så dårlig og lurte på om skulle ringe legevakten, fastlegen henens er sykmeldt og hun liker ikke vikaren.

Det endte med at hun ringte legevakten og ble selvfølgelig avvist, det skjer stadig vekk. Mor ringte min søster igjen og fortalte dette, og samtidig var det noe galt med telefonen hennes og hun lurte på om min søster kunne ringe teleselskapet og skjekke evt. feil.

Litt utpå dagen hadde hun ringt min bror, han måtte komme og fikse alarmen henens, den var det noe galt med. I eterrmiddag ringte hun meg, om jeg kunne handle for henne i morgen, jeg sa det var greit. Sånn i forbifarten fortalte hun at min bror skulle komme innom i morgen. Jeg spurte da hvorfor ikke han kunne handle med det samme han var der. Hun svarte da at "han kan jo ikke belastes med det, han er jo så opptatt, det er bedre du kommer"

Selvfølgelig skjønner jeg at hun er ensom, og trenger mye hjelp. Men selv om vi stort setter to som deler på oppgaven blir det lett for mye når hun i tilegg må følges til lege, tannlege mm .

Jeg føler at jeg ikke kan si nei når hun ringer, selv om min søster har vært der dagen før. Det er et dilemma som sliter ganske mye på meg for tiden, ekteskapsproblemer og pubertale tenåringer gjør ikke saken bedre. Jeg er sliten og lei.

[Gjest prust]

Jeg synes dere søsken skal fordele dette mer planlagt mellom dere - og når din bror skal dit i morgen, så kan han handle for henne.

Ring ham og be ham om å gjøre det - så tar du handlingen en annen dag når du skal til henne likevel, så kan din bror ha en dag "fri".

Viktig at du tar vare på deg selv også, og dine barn - samtidig som det er flott og viktig at du tar deg av din gamle mor også.

[fyrlykt]

Foreslår at dere søsken blir enig om en ordning hvor dere fordeler dagene mellom dere. Så gir dere en oversikt til mor - da vet hun hvem hun skal kontakte når det er noe, og den som stiller opp gjør alt hun har behov for den aktuelle dagen. Det er helt unødvendig at alle skal bli kontaktet samme dag.

[Gjest Svigermor er slik]

Jeg er enig med de andre som har svart her. Dere tre søsknene må snakke sammen og fordele ansvar og dager mellom dere. Mine råd er

Vær rause mot hverandre, ikke anklag noen for å ha gjort for lite hittil, og fordel oppgaver slik at det er forenelig med alles liv, både mht familie og jobb. Selv om det ikke blir helt likt fordelt, vil en klar fordeling være en stor forbedring.

Vær hensynsfulle og inkluderende også når det gjelder svigerbarna, de er viktige støttespillere på ulike måter.

Hjelpen fra helsevesenet må ikke nedvurderes eller bagatelliseres, dere vil bli mer og mer avhengige av denne, og dere har stor påvirkning på dette. Dere må omtale sykepleiere, hjemmehjelpere og leger i positive ordelag, snakk sammen om dette! Følg henne til legen selv om det er vikaren som er der. Er vikaren elendig, meld ham til helsetilsynet. Er han ok, snakk positivt om han. Det er mange mennesker i kandet somikke kan velge yndlingslegen sin, det må man godta. Det samme gjelder hjemmehjelpen. Blir hun minnet på hvor bra det er å få litt hjelp, så blir det kanskje mer positivt. Be om møte med dem hvis det absolutt ikke fungerer, hvis ikke, kontakt dem og skryt av det som er bra, og nevn hyggelig det som kan forbedres.

Lag en felles oversikt feks en g-mailkalender, hvor dere tre kan se hvem som stikker innom, hvem som handler, når hun er på søndagmiddag hos hvem, legebesøk, timeplan for hjemmehjelp osv. Her kan du skrive inn at broren din må sjekke den lekke kranen du ikke greide, eller søstern din må kjøpe og skifte lyspæren på do.

Involver moren deres i den grad hun kan forholde seg til det, kanskje det er nok for henne med en oversikt over hvem som kommer innom hviken dag, og beskjed om hvem som handler med henne den aktuelle uken.

Pass på at dere tre barn har det hyggelig sammen også, det vil gjøre alt hyggeligere for moren deres.

[Gjest sett grenser]

Da kan du tenke deg hvordan det føles å ta seg av den eldre generasjon når en er enebarn, eller når søsken har flyttet fra hjemplassen :-( Dere er i det minste tre søsken i nærheten.

Ikke legg opp til at hun skal få besøk hver dag.

Bestem en fast handledag i uka.

Be henne skrive opp ting som må gjøres, ikke ringe og mase for hver minste ting.

[Gjest Whats]

Kanskje ringer hun så mye for å høre et annets menneskes stemme bare? Hun føler seg ensom. Røde Kors har en tjeneste som heter besøksvenn eller noe slikt, ring til dem så kan hun få en fast person til å besøke seg, feks en gang i uka, så har hun noen andre enn dere å prate med. Hvis hun vil selv da.

[Gjest trilleborr]

Her er vi også tre søsken, men alt faller på meg allikevel. Mamma ringer hver dag, noen ganger flere ganger. Det skal handles, det skal ordnes. Det er noe hele tiden.

Skjønner godt at du blir lei, men jeg hadde vært overlykkelig om jeg hadde noen å fordele dette på.

Men det er jo så greit for meg, jeg går jo "bare" hjemme allikevel.

De andre jobber jo stakars, mens jeg er uføretrygdet.

Ingen som tenker på at det er en grunn til at man går hjemme tydeligvis. Ja, ja litt på siden, men du har min fulle sympati.

[AAA]

Jeg har årelang erfaring i syke slektninger som må følges opp, og har ett råd:

Sett opp en rotasjonsliste! Kanskje det er en ide å ha en uke hver, og så være tilgjengelig den uka for så å ha "fri" de to neste ukene? Andre måter fungerer også. Vi har i familien f.eks over flere år hatt en besøksordning der vi har fast besøksdag hos slekningen som er syk. Dermed vet jeg for det første at fredagene har jeg et besøk å få unnagjort etter jobb, og jeg vet også at de andre dagene får h*n besøk, så jeg trenger ikke verken være bekymra eller ha dårlig samvittighet.

Nå har vi tillegg også fått syk, dvs skada mor, og ja, det er mye å gjøre for oss, spesielt når det kommer i tillegg til den andre syke slekningen, jobb og unger som skal følges opp og i det hele tatt.

Så som sagt: Fordel "godene" og kommuniser kommuniser og kommuniser. F.eks når din mor ringte og ville at du skulle handle, kunne du tatt kontakt med broren din, og bedt ham om å sørge for å få handleliste og få det gjort.

Lykke til!

[Gjest aaaahhhe]

Skriver under på "Svigermor er slik" sitt innlegg.

Be om et møte medhjemmesykepleien. Ofte tar det tid før syke greier å nytte seg av hjelpetjenester. De vil bruke pårærende i stedet... Hjemmesykepleien kan ordne med mye som handling, klesvaks, matlaging. Men dere må be om det og moren din må ville det.

[Gjest tidligere i samme båt.]

Jeg skjønner så veldig godt hvordan du har det. Jeg har hatt det på samme måte selv, i mange år, med først en dement far, og siden en fullstendig hjelpesløs, senere kreftsyk mor. Jeg bodde endatil i samme hus, så det ble mange turer opp og ned den trappa hver dag både for henne og meg. Ikke kuinne hun skifte lyspærer, ikke klatre hun å få lukket verandadøra ordentlig, og så var det en regning som hadde kommet, og lurte hun på om hun kunne ha mer enn 15 grader i stua på vintrern for nå var strømmen blitt så dyr, osv! Vi er også tre søsken, mesteparten falt naturlig nok på meg, min søster som bor en time unna kom iallefall en gang pr mnd, og min bror som bor 1 1/2 time unna, glimret med sitt fravær både personlig og telefonisk. Sånn holdt jeg på i 8 år, før mamma døde nå i april.

Har egentilg ikke noe godt råd å gi, bortsett fra at du og din søster må få til en avtale med broren deres. Er dere tre søsken burde det være en selvfølge at alle tre stiller opp. Men jeg tror at eldre mennesker har en litt høyere sperre for å ringe sønner. De er litt opphengt i det gamle kjønnsrollemønsteret hvor menn jobber ute og damer hjemme, og hvor stakkars slitne far må få slappe av når han kommer hjem. Den satt veldig hardt hos min mor iallefall.

Så må du også ta tak i hjemmetjenesten. Det skal ikke være slik at de bare stikker hodet inn og så går igjen. Vet av erfaring at hjemmesykepleien har det travelt, men de skal allikevel gjøre jobben godt nok. Ta kontakt med dem, og evt bestiull en ny time med dem hvor dere går igjennom nøyaktig HVA deres mor trenger hjelp til. Hadde en runde med hjemmesykepleien her jeg bor også og gjorde meg mektig upopulær, men det hjalp. De truet med sende min gamle demente far hjem, og jeg sa at hvis han kommer hjem på mandag tar jeg med min mor og reiser bort på ubestemt tid på søndag, så har dere ansvaret. Da fantes det en akutt sykehjemsplass likevel gitt.

Det er kjempetøft å holde på sånn. Jeg hadde mer enn en gang i de 8 årene noen runder hvor jeg satt og gråt og lurte på hvordan i allverden jeg skulle orke alt dette. Men nå nå begge mine foreldre er borte sitter jeg likevel med en god følelse av at jeg iallefall har gjort mitt beste, for mine foreldre.

[Gjest Interessant]

Skriver under på "Svigermor er slik" sitt innlegg.

Be om et møte medhjemmesykepleien. Ofte tar det tid før syke greier å nytte seg av hjelpetjenester. De vil bruke pårærende i stedet... Hjemmesykepleien kan ordne med mye som handling, klesvaks, matlaging. Men dere må be om det og moren din må ville det.

Kan de virkelig det? Min svigermor trenger sårt hjelp, og de har hjemmesykepleie, men svigerfar sier det eneste de kan gjøre er medisinsk, dvs. fylle opp dosett, gi medisiner, dusj. Men ikke tannpuss/stell, matlaging, vask/klesvask og langt fra handling og lyspæreskifting. Det må man ha hjemmehjelp til, og det får de ikke. Kan de be om mer fra hjemmeSYKEPLEIEN?

[Gjest snillan]

På en måte kjenner jeg at jeg er misunnelig på at dere kan stikke innom. Jeg bor langt borte fra mine.

En god ide at dere avtaler. Og har dere ikke overskudd til mer enn ene eller to dager hver tredje uke, så er det det dere avtaler. Et besøk og hjelp over flere timer en gang i uka er langt mer enn mange andre gamle får.

[Dorthe]

Kan de virkelig det? Min svigermor trenger sårt hjelp, og de har hjemmesykepleie, men svigerfar sier det eneste de kan gjøre er medisinsk, dvs. fylle opp dosett, gi medisiner, dusj. Men ikke tannpuss/stell, matlaging, vask/klesvask og langt fra handling og lyspæreskifting. Det må man ha hjemmehjelp til, og det får de ikke. Kan de be om mer fra hjemmeSYKEPLEIEN?

Jeg tror det er forskjell hvor man bor, det fungerer forskjellig i de forskjellige kommunene og bydeler.

[Gjest Tidligere i samme båt]

Kan de virkelig det? Min svigermor trenger sårt hjelp, og de har hjemmesykepleie, men svigerfar sier det eneste de kan gjøre er medisinsk, dvs. fylle opp dosett, gi medisiner, dusj. Men ikke tannpuss/stell, matlaging, vask/klesvask og langt fra handling og lyspæreskifting. Det må man ha hjemmehjelp til, og det får de ikke. Kan de be om mer fra hjemmeSYKEPLEIEN?

Man må skille mellom hjemme sykepleien, som tar seg av sykepleiesaker, og hjemmehjelp, som er hjelp i huset. Ta kontakt med kommunen og be om et hjemmebesøk, og sørg selv for å være til stede under besøket. Mange eldre syns ofte det er vanskelig å innrømme at de trenger hjelp. og gjør derfor ikke stort vesen ut av det. Hjemmehjelp holder huset i orden, støvsuging, støvtørking, vaske gulv, evt skifte sengetøy, o.l. Her hos oss tar de ikke klesvask eller handling. Hør med butikkene i nærområdet. Noen forretninger tar på seg å pakke ned varene etter bestilling, og noen kjører også varene hjem, mot en liten betaling. Min erfaring er at man ikke skal gi seg når det gjelder kommunene. Det gjelder å stå på. Til slutt gjør man seg så upopulær at de gir deg det du ber om bare for å li kvitt deg.

[avidi]

Jeg skjønner så veldig godt hvordan du har det. Jeg har hatt det på samme måte selv, i mange år, med først en dement far, og siden en fullstendig hjelpesløs, senere kreftsyk mor. Jeg bodde endatil i samme hus, så det ble mange turer opp og ned den trappa hver dag både for henne og meg. Ikke kuinne hun skifte lyspærer, ikke klatre hun å få lukket verandadøra ordentlig, og så var det en regning som hadde kommet, og lurte hun på om hun kunne ha mer enn 15 grader i stua på vintrern for nå var strømmen blitt så dyr, osv! Vi er også tre søsken, mesteparten falt naturlig nok på meg, min søster som bor en time unna kom iallefall en gang pr mnd, og min bror som bor 1 1/2 time unna, glimret med sitt fravær både personlig og telefonisk. Sånn holdt jeg på i 8 år, før mamma døde nå i april.

Har egentilg ikke noe godt råd å gi, bortsett fra at du og din søster må få til en avtale med broren deres. Er dere tre søsken burde det være en selvfølge at alle tre stiller opp. Men jeg tror at eldre mennesker har en litt høyere sperre for å ringe sønner. De er litt opphengt i det gamle kjønnsrollemønsteret hvor menn jobber ute og damer hjemme, og hvor stakkars slitne far må få slappe av når han kommer hjem. Den satt veldig hardt hos min mor iallefall.

Så må du også ta tak i hjemmetjenesten. Det skal ikke være slik at de bare stikker hodet inn og så går igjen. Vet av erfaring at hjemmesykepleien har det travelt, men de skal allikevel gjøre jobben godt nok. Ta kontakt med dem, og evt bestiull en ny time med dem hvor dere går igjennom nøyaktig HVA deres mor trenger hjelp til. Hadde en runde med hjemmesykepleien her jeg bor også og gjorde meg mektig upopulær, men det hjalp. De truet med sende min gamle demente far hjem, og jeg sa at hvis han kommer hjem på mandag tar jeg med min mor og reiser bort på ubestemt tid på søndag, så har dere ansvaret. Da fantes det en akutt sykehjemsplass likevel gitt.

Det er kjempetøft å holde på sånn. Jeg hadde mer enn en gang i de 8 årene noen runder hvor jeg satt og gråt og lurte på hvordan i allverden jeg skulle orke alt dette. Men nå nå begge mine foreldre er borte sitter jeg likevel med en god følelse av at jeg iallefall har gjort mitt beste, for mine foreldre.

Takk for mange kloke ord. Min søster og jeg avtaler oss i mellom hvem som skal trå til når det blr gjerne en-to dager pr uke på hver av oss. Min bror bor nærmest og er der minst, "han har jo så mye å gjøre han stakkar."

Jeg prøver å fortelle mor at jeg ikke kan stille opp hele tiden, men hun klarer ikke å ta det inn ,og får nesten sammenbrudd hvis jeg sier at jeg ikke kan komme når hun ringer.

Vi må nok ta tak i hjemmesykepleien og få til bedre rutiner og mer hjelp.

[avidi]

Jeg har årelang erfaring i syke slektninger som må følges opp, og har ett råd:

Sett opp en rotasjonsliste! Kanskje det er en ide å ha en uke hver, og så være tilgjengelig den uka for så å ha "fri" de to neste ukene? Andre måter fungerer også. Vi har i familien f.eks over flere år hatt en besøksordning der vi har fast besøksdag hos slekningen som er syk. Dermed vet jeg for det første at fredagene har jeg et besøk å få unnagjort etter jobb, og jeg vet også at de andre dagene får h*n besøk, så jeg trenger ikke verken være bekymra eller ha dårlig samvittighet.

Nå har vi tillegg også fått syk, dvs skada mor, og ja, det er mye å gjøre for oss, spesielt når det kommer i tillegg til den andre syke slekningen, jobb og unger som skal følges opp og i det hele tatt.

Så som sagt: Fordel "godene" og kommuniser kommuniser og kommuniser. F.eks når din mor ringte og ville at du skulle handle, kunne du tatt kontakt med broren din, og bedt ham om å sørge for å få handleliste og få det gjort.

Lykke til!

Takk for mange gode råd.

[avidi]

Her er vi også tre søsken, men alt faller på meg allikevel. Mamma ringer hver dag, noen ganger flere ganger. Det skal handles, det skal ordnes. Det er noe hele tiden.

Skjønner godt at du blir lei, men jeg hadde vært overlykkelig om jeg hadde noen å fordele dette på.

Men det er jo så greit for meg, jeg går jo "bare" hjemme allikevel.

De andre jobber jo stakars, mens jeg er uføretrygdet.

Ingen som tenker på at det er en grunn til at man går hjemme tydeligvis. Ja, ja litt på siden, men du har min fulle sympati.

Mye faller på meg også, jeg er 50% ufør og er hjemme to dager i uka. Dette vet mor og sørger for å få avtaler de dagene jeg ikke er på jobb slik at jeg kan følge henne til leger og undersøkelser.

[avidi]

Kanskje ringer hun så mye for å høre et annets menneskes stemme bare? Hun føler seg ensom. Røde Kors har en tjeneste som heter besøksvenn eller noe slikt, ring til dem så kan hun få en fast person til å besøke seg, feks en gang i uka, så har hun noen andre enn dere å prate med. Hvis hun vil selv da.

Godt forslag, det kan vi prøve å få til hvis mor vil det da.

[avidi]

Da kan du tenke deg hvordan det føles å ta seg av den eldre generasjon når en er enebarn, eller når søsken har flyttet fra hjemplassen :-( Dere er i det minste tre søsken i nærheten.

Ikke legg opp til at hun skal få besøk hver dag.

Bestem en fast handledag i uka.

Be henne skrive opp ting som må gjøres, ikke ringe og mase for hver minste ting.

Det har vi prøvd, men det går ikke inn hos henne. Hvis f.eks en lyspære må skiftes ringer hun flere ganger daglig inntil en av oss kommer. I går lovet jeg henne at jeg skulle komme innom og handle for henne i dag. Jeg oppga ikke noe tidspunkt, men sa jeg skulle komme når jeg fikk tid. I løpet av formidagen ringte hun to ganger og lurte på om jeg ikke kom snart,

[avidi]

Jeg er enig med de andre som har svart her. Dere tre søsknene må snakke sammen og fordele ansvar og dager mellom dere. Mine råd er

Vær rause mot hverandre, ikke anklag noen for å ha gjort for lite hittil, og fordel oppgaver slik at det er forenelig med alles liv, både mht familie og jobb. Selv om det ikke blir helt likt fordelt, vil en klar fordeling være en stor forbedring.

Vær hensynsfulle og inkluderende også når det gjelder svigerbarna, de er viktige støttespillere på ulike måter.

Hjelpen fra helsevesenet må ikke nedvurderes eller bagatelliseres, dere vil bli mer og mer avhengige av denne, og dere har stor påvirkning på dette. Dere må omtale sykepleiere, hjemmehjelpere og leger i positive ordelag, snakk sammen om dette! Følg henne til legen selv om det er vikaren som er der. Er vikaren elendig, meld ham til helsetilsynet. Er han ok, snakk positivt om han. Det er mange mennesker i kandet somikke kan velge yndlingslegen sin, det må man godta. Det samme gjelder hjemmehjelpen. Blir hun minnet på hvor bra det er å få litt hjelp, så blir det kanskje mer positivt. Be om møte med dem hvis det absolutt ikke fungerer, hvis ikke, kontakt dem og skryt av det som er bra, og nevn hyggelig det som kan forbedres.

Lag en felles oversikt feks en g-mailkalender, hvor dere tre kan se hvem som stikker innom, hvem som handler, når hun er på søndagmiddag hos hvem, legebesøk, timeplan for hjemmehjelp osv. Her kan du skrive inn at broren din må sjekke den lekke kranen du ikke greide, eller søstern din må kjøpe og skifte lyspæren på do.

Involver moren deres i den grad hun kan forholde seg til det, kanskje det er nok for henne med en oversikt over hvem som kommer innom hviken dag, og beskjed om hvem som handler med henne den aktuelle uken.

Pass på at dere tre barn har det hyggelig sammen også, det vil gjøre alt hyggeligere for moren deres.

Jeg følger henne til lege så snat jeg har mulighet. Vikarlegen er veldig hyggelig og jeg snakker positivet om henne til mor, men det hjelper ikke så mye. Hjemmehjelpen tror jeg fungerer bra, men det har vært en del utskiftninger og vikarer den siste tiden og det kan ikke jeg rå over.

Når det gjelder forholdet oss tre søsken i mellom er min søster og jeg gode venner og deler på oppgavene så godt vi kan. Forholdet til broren er mer anstrengt, han befinner i et høyrere sosialt sjikt enn oss og vet å fortelle det. Han stikker innom mor en 5-10 min for å fikse noe praktisk og løper avgårde igjen, resten kan vi "jentene" ta.