Uførhet går i arv

[Gjest irsmiss]

"Sriden står om levealdersjusteringer, endringer i barnetillegget, kutt i ytelsene til unge uføre, skattlegging av uføre som lønnsmottakere og kortere opptjeningstid før pensjonsalder."

Synes dere dette blir riktig?

http://www.vg.no/helse/artikkel.php?artid=10019757

[palmebrus]

Nei, jeg synes ikke dette er riktig.

Og så lurer på jeg om de har hørt om arvelige sykdommer?

[Gjest winda]

Jeg synes dette blir veldig urettferdig for dem som virkelig ønsker å arbeide, men som dessverre ikke kan dette.

Skjønner også at det er et "pressmiddel" for å få folk til å jobbe og kan forstå dette. Det blir jo feil når noen tjener bedre ved å være ufør enn ved å jobbe.

På meg personlig har det å ha hatt en ufør mor virket helt motsatt. Jeg tenkte hele tiden at jeg skulle søren meg utdanne meg bra og jobbe. Greide både utdannelsen (høyskole med videreutdanning) og jeg jobbet i neste 20 år før jeg ble syk. Mitt håp er selvsagt å bli frisk nok til å jobbe igjen.

Jeg skjønner egentlig ikke hva som er så atraktivt ved å være syk,gå hjemme og "drive" og ikke greie det man gjorde før? Det sosiale livet blir svært amputert da du mister arbeidskollegaer og du må finne deg "nye" venner som ikke jobber. Da blir det helst venner som selv er ufør. Mange av de jeg kjenner sitter på en kafe og snakker sykdom. Dette orker ikke jeg så da er jeg heller hjemme.

Sykdom kan selvsagt gå i arv. Jeg har voksne barn og håper ikke min sykdom(er) går i arv. Mine barn går skole, jobber og greier seg helt utmerket. Ingen vet vel hva som kan skje siden i livet. Det jeg er helt sikker på er at de ikke ønsker å ha det sånn som meg. De har sett hvordan det er å slite med sykdom.

[Løvemamma]

Nei, jeg synes ikke dette er riktig.

Og så lurer på jeg om de har hørt om arvelige sykdommer?

''Og så lurer på jeg om de har hørt om arvelige sykdommer?''

I denne sammenhengen er det ikke først og fremst sykdommer som går i arv det tenkes på, men den sosiale arven som blir videreført fra foreldre til barn.

Typiske industristeder hvor industrien har blitt nedlagt over en lav sko de siste 30 årene sliter mye med dette. For mange var uførepensjon løsningen når arbeidsplassen ble nedlagt, samfunnet fikk store vansker med å erstatte arbeidsplassene for ufaglærte og håpløshet, bitterhet og dårlige holdninger ble etterhvert videreført til neste generasjon. Veldig forenklet sagt.

[palmebrus]

''Og så lurer på jeg om de har hørt om arvelige sykdommer?''

I denne sammenhengen er det ikke først og fremst sykdommer som går i arv det tenkes på, men den sosiale arven som blir videreført fra foreldre til barn.

Typiske industristeder hvor industrien har blitt nedlagt over en lav sko de siste 30 årene sliter mye med dette. For mange var uførepensjon løsningen når arbeidsplassen ble nedlagt, samfunnet fikk store vansker med å erstatte arbeidsplassene for ufaglærte og håpløshet, bitterhet og dårlige holdninger ble etterhvert videreført til neste generasjon. Veldig forenklet sagt.

Jeg trodde man fikk uføretrygd pga alvorlig sykdom og ikke dårlige holdninger?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg trodde man fikk uføretrygd pga alvorlig sykdom og ikke dårlige holdninger?

Du kan godt dele dette i to.

For en mindre gruppe med svært alvorlige sykdommer som schzofreni, kreft, tverrsnittslammelse og tilsvarende, kan nesten all årsak til uførhet tilskrives sykdommen.

For den største gruppen er sykdom en nødvendig, men ikke tilstrekkelig faktor for å bli ufør. De mest iherdige får sin uføretrygd selv ved relativt liten sykdomsgrad. Slik sett er det et holdningsspørsmål.

[palmebrus]

Du kan godt dele dette i to.

For en mindre gruppe med svært alvorlige sykdommer som schzofreni, kreft, tverrsnittslammelse og tilsvarende, kan nesten all årsak til uførhet tilskrives sykdommen.

For den største gruppen er sykdom en nødvendig, men ikke tilstrekkelig faktor for å bli ufør. De mest iherdige får sin uføretrygd selv ved relativt liten sykdomsgrad. Slik sett er det et holdningsspørsmål.

Så du mener det, ja.

[tonie]

Så du mener det, ja.

Du kan komme på studiebesøk her hvor jeg bor. Et gammelt arbeidersamfunn som ligger nede, og der en stor del av den voksne befolkningen har lite utdanning/ er trygda. Ungene deres går stort sett samme veien, og har fått "fuck samfunnet, jeg har krav på-----" inn med morsmelka. De er trygda nesten alle sammen om få år, det er jeg så sikker på at jeg kan vedde bort bestemora mi.

[palmebrus]

Du kan komme på studiebesøk her hvor jeg bor. Et gammelt arbeidersamfunn som ligger nede, og der en stor del av den voksne befolkningen har lite utdanning/ er trygda. Ungene deres går stort sett samme veien, og har fått "fuck samfunnet, jeg har krav på-----" inn med morsmelka. De er trygda nesten alle sammen om få år, det er jeg så sikker på at jeg kan vedde bort bestemora mi.

Men hvorfor får ikke mage av de som virkelig trenger uføretrygd det da? Ryktene om at det er så lett å få uføretrygd i Norge er sterkt overdrevet.

[ShitDiddelyDo]

Men hvorfor får ikke mage av de som virkelig trenger uføretrygd det da? Ryktene om at det er så lett å få uføretrygd i Norge er sterkt overdrevet.

Kanskje noe av problemet ligger i at mange av de som virkelig har krav på uføretrygt forsøker så lenge de kan å unngå den, mens de som spekulerer i uføretrygd kjenner alle triksa i boka.

[Gjest winda]

Du kan godt dele dette i to.

For en mindre gruppe med svært alvorlige sykdommer som schzofreni, kreft, tverrsnittslammelse og tilsvarende, kan nesten all årsak til uførhet tilskrives sykdommen.

For den største gruppen er sykdom en nødvendig, men ikke tilstrekkelig faktor for å bli ufør. De mest iherdige får sin uføretrygd selv ved relativt liten sykdomsgrad. Slik sett er det et holdningsspørsmål.

Helt enig med deg i at dette er et holdningsspørsmål. Min mor er lammet og har blitt tilbudt full uføretrygd flere ganger, men har avslått. Hun mener at siden hun greier å gjøre litt husarbeide så fortjener hun ikke dette. Hun har halv ufør. Det er liksom noe skam med det å være uføretrygdet og dette har gått i arv til meg.

Noe bra ved dette, antar jeg.

[Gjest Nickløsheletiden]

Du kan komme på studiebesøk her hvor jeg bor. Et gammelt arbeidersamfunn som ligger nede, og der en stor del av den voksne befolkningen har lite utdanning/ er trygda. Ungene deres går stort sett samme veien, og har fått "fuck samfunnet, jeg har krav på-----" inn med morsmelka. De er trygda nesten alle sammen om få år, det er jeg så sikker på at jeg kan vedde bort bestemora mi.

Åmli? ;o)

[palmebrus]

Kanskje noe av problemet ligger i at mange av de som virkelig har krav på uføretrygt forsøker så lenge de kan å unngå den, mens de som spekulerer i uføretrygd kjenner alle triksa i boka.

Tja.

Det har vært en hetskampanje mot trygdede i mer et et år nå. Systemet har blitt slik at du er mistenkt for å være snylter inntil det motsatt er bevist. Det har blitt en etablert sannhet at trygdede er late, smitter andre med dårlige holdninger osv. Jeg kjøper ikke den argumentasjonen helt uten videre. Jeg kjenner ikke alle trygdede i hele Norge, men ingen av dem jeg kjenner synes det er kult å gå på trygd og de uføre med barn motiverer barna sine til å på skolen og få seg utdanning. Det slår meg at de som befinner seg i gruppen av trygdede veldig ofte ikke kjenner seg igjen i bildet som blir skapt av dem av media, forskere osv.

[ShitDiddelyDo]

Helt enig med deg i at dette er et holdningsspørsmål. Min mor er lammet og har blitt tilbudt full uføretrygd flere ganger, men har avslått. Hun mener at siden hun greier å gjøre litt husarbeide så fortjener hun ikke dette. Hun har halv ufør. Det er liksom noe skam med det å være uføretrygdet og dette har gått i arv til meg.

Noe bra ved dette, antar jeg.

Egentlig er det trist at det er sånn. De som virkelig har krav på det skammer seg så jævlig pga alle slubbertene, at de får store motforestillinger mot å ta imot det de faktisk har krav på. Noen jobber også lenger enn de burde for å slippe trygden, og sliter ut en allerede sliten kropp.

Imens lever et stort antall slubberter det ubekymra liv på våre skattepenger på en eller annen paradisstrand, eller stampuben som åpner klokka 12 hver dag.

[palmebrus]

Helt enig med deg i at dette er et holdningsspørsmål. Min mor er lammet og har blitt tilbudt full uføretrygd flere ganger, men har avslått. Hun mener at siden hun greier å gjøre litt husarbeide så fortjener hun ikke dette. Hun har halv ufør. Det er liksom noe skam med det å være uføretrygdet og dette har gått i arv til meg.

Noe bra ved dette, antar jeg.

Jeg synes ikke det er bra at man skal skamme seg når man har uføretrygd. Men se

[Gjest Nickløsheletiden]

Egentlig er det trist at det er sånn. De som virkelig har krav på det skammer seg så jævlig pga alle slubbertene, at de får store motforestillinger mot å ta imot det de faktisk har krav på. Noen jobber også lenger enn de burde for å slippe trygden, og sliter ut en allerede sliten kropp.

Imens lever et stort antall slubberter det ubekymra liv på våre skattepenger på en eller annen paradisstrand, eller stampuben som åpner klokka 12 hver dag.

''Imens lever et stort antall slubberter det ubekymra liv på våre skattepenger på en eller annen paradisstrand, eller stampuben som åpner klokka 12 hver dag''

Og stemmer fremskrittspratiet ;-)

[ShitDiddelyDo]

Tja.

Det har vært en hetskampanje mot trygdede i mer et et år nå. Systemet har blitt slik at du er mistenkt for å være snylter inntil det motsatt er bevist. Det har blitt en etablert sannhet at trygdede er late, smitter andre med dårlige holdninger osv. Jeg kjøper ikke den argumentasjonen helt uten videre. Jeg kjenner ikke alle trygdede i hele Norge, men ingen av dem jeg kjenner synes det er kult å gå på trygd og de uføre med barn motiverer barna sine til å på skolen og få seg utdanning. Det slår meg at de som befinner seg i gruppen av trygdede veldig ofte ikke kjenner seg igjen i bildet som blir skapt av dem av media, forskere osv.

De du kjenner er kanskje reelt trygda? Jeg har heller ikke møtt noen med behov for trygden som trives med å gå på trygt.

Men disse har fint lite å gjøre med dem som lurer seg til trygd å gjøre, og det kan virke som om disse utgjør ganske mange.

Vi har i hvert fall et unormalt høyt antall mennesker på trygd i Norge. Om det er tallene klare. Det er nødt til å si noe om arbeidsmoralen til mange.

[Gjest winda]

Egentlig er det trist at det er sånn. De som virkelig har krav på det skammer seg så jævlig pga alle slubbertene, at de får store motforestillinger mot å ta imot det de faktisk har krav på. Noen jobber også lenger enn de burde for å slippe trygden, og sliter ut en allerede sliten kropp.

Imens lever et stort antall slubberter det ubekymra liv på våre skattepenger på en eller annen paradisstrand, eller stampuben som åpner klokka 12 hver dag.

Da jeg var i syden for et år siden nå, traff jeg på en fysioterapeut som var uføretrygdet her hjemme. Der nede jobbet han fullt i yrket sitt.

Det er jo sånne som ødelegger for de som virkelig trenger det ja.

[Gjest Nickløsheletiden]

Da jeg var i syden for et år siden nå, traff jeg på en fysioterapeut som var uføretrygdet her hjemme. Der nede jobbet han fullt i yrket sitt.

Det er jo sånne som ødelegger for de som virkelig trenger det ja.

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=216114

[Gjest winda]

Jeg synes ikke det er bra at man skal skamme seg når man har uføretrygd. Men se

Den uføretrygden sitter veldig langt inne hos meg ihvertfall. Jeg vet jeg hadde fått full ufør for lenge siden om jeg hadde ønsket det, men jeg prøver og prøver å komme meg ut i jobb. Hadde ønsket jeg kunne jobbe litt ihvertfall. Det gjør godt for både selvfølelsen og humøret.