Jeg er fasinert av gift mann

[Gjest helt anonym for anledningen]

Jeg har blitt venn med en mann med innvandrerbakgrunn. Jeg vet at han og hans kone har hatt problemer i ekteskapet, men skilsmisse er utenkelig. De har mange barn sammen.

Det har vel vært litt flørt mellom oss slik som er vanlig mellom mann og kvinne, men nå oppdager jeg til min forferdelse at jeg er mer fasinert av han enn godt er. I dag da han ringte meg ble jeg glad og fikk hjertebank.

Jeg er blitt glad i han som venn. Han er meget reflektert, har høy utdannelse, snakker godt norsk og er glad i meg. Jeg vet ikke hvordan jeg skal unngå han uten å såre og uten at andre i vår omgangskrets legger merke til det.

Jeg kommer aldri til å innlede noe forhold til en gift familiefar, og vil ikke få for sterke følelser for en mann med hans traumatiske bakgrunn. Hans kone er også sterkt traumatisert.

Jeg spør ikke om råd eller veiledning. Jeg vet godt hva jeg vil og skal. Jeg trenger bare å lufte dette og få ut at livet er av og til ubarmhjertig og vanskelig. Ingen av oss fortjener dette.

[Gjest Carlia]

Jeg vil bare si at jeg beundrer ditt ståsted. Og at du holder fast ved det, selv om det er vanskelig.

Dersom ting blir i ferd mot å utvikle seg, mot din "vilje", kan du prøve å fortelle ham at du har for mye respekt for dere alle tre (hans kone, ham og deg) og ikke minst deres barn(!!) til å ta steget, selv om det smerter deg.

Jeg har vært der selv. Her dreier det seg om en mere "rett på" - kar, som ærlig forteller hva han vil med meg. Vi har nok litt følelser for hverandre, utover fascinasjonen. Men jeg har sånn respekt for at han faktisk er gift, og er far til tre flotte barn, så jeg velger som deg, å tenke mer på ham som en venn. Selv om jeg ikke er enig med meg selv. Følelsesmessig. Derfor må jeg ha en viss avstand til ham. Jeg ringer aldri, og svarer ham ikke alltid. Det glir liksom over, selv om det alltid er noe der. Vi har hatt det slik i mange år, men kommer aldri til å ta skrittet.