Hva hadde dere gjort?

[ekte nick]

Kan jeg spørre om en ting: Var mannen din utro mot sin forrige kone? Og/eller, var ditt og mannens forhold årsaken til at forrige ekteskap røyk?

I så fall kan det være så mye bitterhet hos eksen at det er vanskelig å reparere, og hun har sikkert som du sier, svertet deg overfor barna.

Det kan hende at det vil endre seg når de blir eldre, men det kan også hende at det ikke vil endre seg.

Har dere tilbudt dere å sitte barnevakt? Det kan ofte være kjærkomment...

[Gjest togli]

Jeg stusser også litt på dette med at man ikke inviterer til bursdag for folk kommer allikevel. Vi inviterer alltid, det er jo ikke alltid det passer at det kommer folk på selve dagen heller, ofte er man jo borte.

Samme her! Jeg hadde ikke dratt i bursdagen til noen dersom jeg ikke ble invitert... Vet jo aldri om de har andre planer etc..

[Gjest prust]

Samme her! Jeg hadde ikke dratt i bursdagen til noen dersom jeg ikke ble invitert... Vet jo aldri om de har andre planer etc..

Jeg synes også dette høres rart ut som skikk. Ikke alltid en har lyst til å feire, eller en har lyst, og dermed inviterer man også.

Venner og familie kan jo ikke vite om man har lyst til å feire dersom man ikke inviterer?

[Gjest Elextra]

Jeg er også oppdratt til at man ber ikke i bursdag, da kommer folk av seg sjøl hvis de er interessert og resultatet er at min bursdag er det ingen som husker på mer og ingen kommer heller selv ved runde tall.

Jeg har vært med på og laget mange 40 og 50 årsdager til venner, men ingen kom på min, kun foreldrene mine og en venninne. Så vi har nok laget ris til egen bak.

''

Jeg har vært med på og laget mange 40 og 50 årsdager til venner, men ingen kom på min''

Her skjønner jeg ikke tankegangen din og/eller sammenhengen. Du invitere ikke til lag, men forventer likevel at folk kommer fordi du har hjulpet til å arrangere deres fest - eller?

Ingen kommer til meg på bursdagen med mindre jeg inviterer.

[Dorthe]

Oj. Det var en uvant skikk (for meg i alle fall). Jeg kan ikke fordra om folk kommer uanmeldt, jeg velger selv hvem jeg ber til mine bursdagsselskap (enten det er venninner eller storfamilien), og slik har det alltid vært innenfor vår slekt.

Jeg er ikke vant til å be folk, til meg kommer gjerne folk uanmeldt, dvs nå med mobil lringer de fleste først for å høre om jeg er hjemme, men da står de gjerne borti gata

[Dorthe]

''

Jeg har vært med på og laget mange 40 og 50 årsdager til venner, men ingen kom på min''

Her skjønner jeg ikke tankegangen din og/eller sammenhengen. Du invitere ikke til lag, men forventer likevel at folk kommer fordi du har hjulpet til å arrangere deres fest - eller?

Ingen kommer til meg på bursdagen med mindre jeg inviterer.

Vi har laget party uten at den som har hatt bursdagen har visst om det.

[Gjest togli]

Jeg synes også dette høres rart ut som skikk. Ikke alltid en har lyst til å feire, eller en har lyst, og dermed inviterer man også.

Venner og familie kan jo ikke vite om man har lyst til å feire dersom man ikke inviterer?

Det er slik jeg tenker også.... Hvis mamma eller pappa ikke hadde invitert meg så hadde jeg trolig sendt melding og spurt om det passa at jeg kom en tur med gave... Kunne jo ikke visst om de f.eks. hadde planlagt vennefest e.l..

[Gjest Elextra]

Vi har laget party uten at den som har hatt bursdagen har visst om det.

Aha, surpriseparty, ja. Jeg har også vært med og arrangert slike, uten at noen noen gang har arrangert for meg.

[Dorthe]

Aha, surpriseparty, ja. Jeg har også vært med og arrangert slike, uten at noen noen gang har arrangert for meg.

Vi har gjort det til alle så jeg ble litt sur. Jeg hadde en anelse så jeg hadde laget kaker og kaffe.

Jeg orker ikke å lage et fullt party helt alene lenger, den siste gangen var konfirmasjonen til dattera mi og da var jeg dau i mange dager etterpå

[Gjest vilværeskikkeliganonymidag]

Kan jeg spørre om en ting: Var mannen din utro mot sin forrige kone? Og/eller, var ditt og mannens forhold årsaken til at forrige ekteskap røyk?

I så fall kan det være så mye bitterhet hos eksen at det er vanskelig å reparere, og hun har sikkert som du sier, svertet deg overfor barna.

Det kan hende at det vil endre seg når de blir eldre, men det kan også hende at det ikke vil endre seg.

Har dere tilbudt dere å sitte barnevakt? Det kan ofte være kjærkomment...

les hovedinnlegget skikkelig, så ser du hva jeg skriver ang. det. det var moren til barna som var utro. hun er fremdeles gift med den mannen hun var utro med.

jeg traff ikke min mann før over et halvt år etter seperasjonen deres.

[Liliaceae]

Vi går så ofte det lar seg gjøre til den eldste som har barn. Men de er ofte ikke tilgjengelige når vi ringer og spør om de vil ha besøk.

den som bor 2 minutter fra oss, har så mye på "programmet" og er lite hjemme. og er barnet hjemme, så sitter det bare på et lite rom. i tillegg er min mann og moren til barna bitre uvenner, pga mye urettferdighet som skjedde i forbindelsen med skilsmissen. skikkelige utilgivelige ting. og derfor tror jeg også at mye av grunnen til at ting er som de er, er pga sverting av far og meg.

kanskje vi har lagt for lite vekt på bursdagfeiring, som du sier. men min mann mener alltid at han vil ikke be noen til sin bursdag, pga det er det samme som å tigge om gave.

er rart igrunnen, for da barnas farfar fylte 80 år, da møtte de opp med blomster og gratulasjoner, uten å ha blitt bedt. Da jeg og min mann fylte runde tall begge to, hørte vi ingenting . Mener du at det er normalt av voksne mennesker?

''Da jeg og min mann fylte runde tall begge to, hørte vi ingenting . Mener du at det er normalt av voksne mennesker?''

Nei, overhodet ikke normalt.

Men kanskje de ikke tror det betyr noe for dere, siden dere ikke har bedt til bursdager tidligere?

Mye av årsaken til at forholdet har blitt som det har blitt, ligger kanskje i det du skriver om at mor og far ikke har hatt et godt felles foreldreskap etter skilsmissen..

[Gjest Kayia]

Vi går så ofte det lar seg gjøre til den eldste som har barn. Men de er ofte ikke tilgjengelige når vi ringer og spør om de vil ha besøk.

den som bor 2 minutter fra oss, har så mye på "programmet" og er lite hjemme. og er barnet hjemme, så sitter det bare på et lite rom. i tillegg er min mann og moren til barna bitre uvenner, pga mye urettferdighet som skjedde i forbindelsen med skilsmissen. skikkelige utilgivelige ting. og derfor tror jeg også at mye av grunnen til at ting er som de er, er pga sverting av far og meg.

kanskje vi har lagt for lite vekt på bursdagfeiring, som du sier. men min mann mener alltid at han vil ikke be noen til sin bursdag, pga det er det samme som å tigge om gave.

er rart igrunnen, for da barnas farfar fylte 80 år, da møtte de opp med blomster og gratulasjoner, uten å ha blitt bedt. Da jeg og min mann fylte runde tall begge to, hørte vi ingenting . Mener du at det er normalt av voksne mennesker?

''I tillegg er min mann og moren til barna bitre uvenner, pga mye urettferdighet som skjedde i forbindelsen med skilsmissen. skikkelige utilgivelige ting. og derfor tror jeg også at mye av grunnen til at ting er som de er, er pga sverting av far og meg'' Det vil overraske meg dersom forholdet dere i mellom handler om sverting. Når unger er mindre kan man sikkert manipulere seg til å influere på barns virkelighetsforståelse, men allerede i tenåra er ungene istand til å gjøre opp sine vurderinger selv.

Du forteller flere ting i innlegget ditt her, som feks at hans unger ubedt markerte farfars runde dag (hvilket viser at de er andreorientert også på farsiden), at dere og ungenes mor fremdeles er bitre fiender 18 og et halvt år etter skilsmissen (!) og at far ikke ber dem til bursdagen sin fordi han syns det er å tigge om presanger (hm). Jeg tror alt dette (og sikkert mere til) er årsaken til at forholdet mellom dere har blitt som det er, ikke at mor har svertet dere, og jeg tror at det å innse dette er vikrtig dersom dere ønsker å endre på situasjonen.

Om jeg var i dine sko ville jeg forsøkt å invitere dem på middag nå i jula, uten å forvente et pøkk tilbake. Jeg ville i god tid funnet en dag som er ledig (yngstemann skal sikkert på by'n), lagd en koslig middag og snakket om alt annet enn problematiske ting. Dette ville jeg gjentatt med jevne mellomrom i 2011 (og i 2012 og 2013 etc), og som en annen her sa; jeg ville dessuten tilbudt å hjelpe til med ting, feks å sitte barnevakt, hjelpe til med flytting, tilby skyss etc for å styrke båndet dere imellom. Om dette ikke funket ville jeg likevel ikke spurt "hva som er galt" - det har de gang på gang vist at de ikke ønsker å svare på.

Lykke til

[morsan]

Hei,

Det er en komplisert situasjon for en som vet for lite om dere alle, men jeg ville bare knytte et par kommentarer til dette:

''Vi har sagt til begge hans barn: vårt hus er åpent for dere alltid! Dere kan komme til oss når dere vil! og vi setter sånn pris på at dere kommer.''

Min erfaring er at slikt sjelden fungerer i praksis. Konkrete innbydelser til konkrete tidspunkt, eventuelt at man ringer og forhører seg om et tidspunkt som kan passe osv, er det som funker i lengden.

[ekte nick]

Dere må gi dem konkrete invitasjoner. Ring eller skriv. Kan dere komme og feire fars bursdag. Vi inviterer dere til julefrokost på første juledag. osv