Jeg vil ha sykdommer...

[Gjest EasyNorwegian]

Hello der. Jeg fant deg, Nils Håvard Dahl, på en nettside hvor man kunne ringe og sende mail til deg, for en ganske høy pris. Jeg valgte og lete lenger og kom her, hvor jeg kan sende denne gratis mailen! Problemet mitt er, jeg vil ha sykdommer, psykiske lidelser og andre forstyrrelser. Jeg elsker og være, og har alltid villet ha ting som bipolar lidelse, spise forstyrrelser, schizofreni, osv... Jeg vet ikke hvorfor, men jeg har alltid villet være annerledes. Jeg snakte med en annen "nett-doktor", han sa jeg hadde munchausen syndrom. Jeg undersøkte det, og fant ut at det måtte være feil. Jeg gjor det ikke for oppmerksomheten, jeg gjorde fordi; når jeg er syk, er jeg frisk. Føler jeg... Så spørsmålet mitt er, er det et navn på dette? Eller har du noen råd? - Hilsen, bekymret 14 åring.

[rose23]

På din alder er det jenter som er livredd for å skille seg ut og de som elsker å skille seg ut. Kjenner selv en fjortis som feks. kan ta på seg englevingene sine og julebånd rundt hodet før hun drar på skolen. For meg høres det ut som du lengter etter mer oppmerksomhet og omsorg...

[Gjest winda]

Har du noen som tar vare på deg og gir deg omsorg?

[cathlin]

Du har en merkelig logikk. Når du er syk så er du frisk? Jeg skjønner ikke hvordan det henger sammen.

[Gjest billaa]

Oppmerksomhetsbehov, stort.

[Gjest Even]

Oppmerksomhetsbehov, stort.

Nope. Jeg er ikke ute etter oppmerksomheten sa jeg jo...

[Gjest Even]

Du har en merkelig logikk. Når du er syk så er du frisk? Jeg skjønner ikke hvordan det henger sammen.

Jeg mener at jeg føler meg bra, når jeg er syk.

[Gjest Even]

Har du noen som tar vare på deg og gir deg omsorg?

Jeg har vel det.

[Gjest Even]

På din alder er det jenter som er livredd for å skille seg ut og de som elsker å skille seg ut. Kjenner selv en fjortis som feks. kan ta på seg englevingene sine og julebånd rundt hodet før hun drar på skolen. For meg høres det ut som du lengter etter mer oppmerksomhet og omsorg...

Jeg er ikke jente.

Jeg er ikke ute etter den type utskilning.

Jeg er ikke ute etter den oppmerksomheten. Men mindre det kommer fra en doktor eller psykiater..

[Gjest billaa]

Nope. Jeg er ikke ute etter oppmerksomheten sa jeg jo...

Hvor kommer så ditt behov/ønske om å være annerledes fra tror du?

[cathlin]

Jeg mener at jeg føler meg bra, når jeg er syk.

Ok. Dette høres ut som flisespikking, men jeg tviler på at du vil følt deg så bra hvis du virkelig var alvorlig syk med en av sykdommene du nevner. Spiseforstyrrelse er en av de sykdommene med høyest dødelighet. Så jeg tipper det er noe annet en det å faktisk lide/være syk som tiltrekker deg.

[cathlin]

Ok. Dette høres ut som flisespikking, men jeg tviler på at du vil følt deg så bra hvis du virkelig var alvorlig syk med en av sykdommene du nevner. Spiseforstyrrelse er en av de sykdommene med høyest dødelighet. Så jeg tipper det er noe annet en det å faktisk lide/være syk som tiltrekker deg.

Det skulle stå en av de psykiske lidelsene.. Ikke sykdommene.

[Gjest Nerda]

Jeg tror at dersom du hadde hatt münchausen syndrom, ville du være villig til - og sannsynligvis gå til ekstreme skritt for å overbevise legen din eller annet helsepersonell om at du virkelig var alvorlig syk ved å fremkalle symtomer på forskjellig vis.

Det går for å være en tilstand som er vanskelig å oppdage slik jeg har forstått det jeg har lest om det.

Å ønske seg syk - det har jeg ikke helt lett for å forstå. Du skriver du har folk som gir deg omsorg, at du får den oppmerksomheten du øsnker. Likevel lurer jeg på om det kan være noe som mangler for deg? Kjenner du noen som har psykisk sykdom og ikke forstår f.eks.? Ønsker du å forstå mer av hvordan det er å leve med så alvorlig sykdom? Eller er det noe du føler deg dårlig forstått på som du tror ville blitt forstått om du hadde hatt en sykdom? Man kan ha det veldig vanskelig uten at det kan tilskrives sykdom, og samtidig ikke møte forståelse. Sykdom er mer konkret, og gir et bedre utgangspunkt for forståelse.

Når du ønsker deg dette, så si til deg selv om du klarer det at du ikke har prøvd. Dermed vet du ikke hvordan det er å være manisk, veldig deprimert eller psykotisk. Jeg er bipolar selv, og kan forsikre deg om at de depresjonene jeg får når de er på sitt verste - de ville du ikke hatt om du hadde prøvd de. Jeg har og hatt kortvarig psykose, samt psykotiske symptomer i forbindelse med dyp depresjon. Du vil ikke ha det, det kommer til å skremme vetet av deg - i alle fall er det noe av det mest skremmende jeg har opplevd. Fullstendig tap av kontroll og et komplett ubegripelig bilde av hva du har rundt deg. Posttraumatisk stress vil du heller ikke ha, det forsikrer jeg deg. Da må du først av alt bli traumatisert - deretter plages med mareritt, angst, ting som passerer livaktig i revy, en opplevelse av å bli fjern fra verden rundt deg når du får flashbacks.

Fysisk sykdom. Jeg har diabetes, og synes det er et digert MAKKVERK. Man må ta styringen på en utrolig finstilt kjemisk prosess manuelt, og det er ikke lett. Å leve med diabetes er som en 25% ansettelse som årvåken vaktpost. Epilepsi. Anfall er pyton og du føler deg forjævlig etter på. Verre enn en kraftig fyllesjuke. Det kan ta tid før du våkner etter et anfall, og mens du fysisk er våken, tar det mer tid før alle hjernens funksjoner er tilbake. F.eks. evnen til å snakke, gjøre rede for seg igjennom hle setninger. Man blir redd for aldri å bli normal igjen, ikke skjønner man hva som har skjedd om ingen har sett det og forklarer hva det var...

Jeg er kanskje litt drøy nå, men sykdommer er ikke noe man bare har. Det å ha de innebærer at man skal leve med de, og det er ikke alltid noen dans på roser for å si det pent.

Synes faktisk du burde kontakte noen om disse tankene, for jeg forstår de må være plagsome - noe du brenner inne med fordi det e vanskelig å snakke om. Men leger er vant til litt av hvert. Ikke vær flau over å be om henvisning til psykolog, det er helt greit å be om hjelp med vanskelige tanker. Helsestasjon for ungdom er kanskje letteste stedet å kontakte, dessuten er det gratis.

[Gjest Even]

Jeg tror at dersom du hadde hatt münchausen syndrom, ville du være villig til - og sannsynligvis gå til ekstreme skritt for å overbevise legen din eller annet helsepersonell om at du virkelig var alvorlig syk ved å fremkalle symtomer på forskjellig vis.

Det går for å være en tilstand som er vanskelig å oppdage slik jeg har forstått det jeg har lest om det.

Å ønske seg syk - det har jeg ikke helt lett for å forstå. Du skriver du har folk som gir deg omsorg, at du får den oppmerksomheten du øsnker. Likevel lurer jeg på om det kan være noe som mangler for deg? Kjenner du noen som har psykisk sykdom og ikke forstår f.eks.? Ønsker du å forstå mer av hvordan det er å leve med så alvorlig sykdom? Eller er det noe du føler deg dårlig forstått på som du tror ville blitt forstått om du hadde hatt en sykdom? Man kan ha det veldig vanskelig uten at det kan tilskrives sykdom, og samtidig ikke møte forståelse. Sykdom er mer konkret, og gir et bedre utgangspunkt for forståelse.

Når du ønsker deg dette, så si til deg selv om du klarer det at du ikke har prøvd. Dermed vet du ikke hvordan det er å være manisk, veldig deprimert eller psykotisk. Jeg er bipolar selv, og kan forsikre deg om at de depresjonene jeg får når de er på sitt verste - de ville du ikke hatt om du hadde prøvd de. Jeg har og hatt kortvarig psykose, samt psykotiske symptomer i forbindelse med dyp depresjon. Du vil ikke ha det, det kommer til å skremme vetet av deg - i alle fall er det noe av det mest skremmende jeg har opplevd. Fullstendig tap av kontroll og et komplett ubegripelig bilde av hva du har rundt deg. Posttraumatisk stress vil du heller ikke ha, det forsikrer jeg deg. Da må du først av alt bli traumatisert - deretter plages med mareritt, angst, ting som passerer livaktig i revy, en opplevelse av å bli fjern fra verden rundt deg når du får flashbacks.

Fysisk sykdom. Jeg har diabetes, og synes det er et digert MAKKVERK. Man må ta styringen på en utrolig finstilt kjemisk prosess manuelt, og det er ikke lett. Å leve med diabetes er som en 25% ansettelse som årvåken vaktpost. Epilepsi. Anfall er pyton og du føler deg forjævlig etter på. Verre enn en kraftig fyllesjuke. Det kan ta tid før du våkner etter et anfall, og mens du fysisk er våken, tar det mer tid før alle hjernens funksjoner er tilbake. F.eks. evnen til å snakke, gjøre rede for seg igjennom hle setninger. Man blir redd for aldri å bli normal igjen, ikke skjønner man hva som har skjedd om ingen har sett det og forklarer hva det var...

Jeg er kanskje litt drøy nå, men sykdommer er ikke noe man bare har. Det å ha de innebærer at man skal leve med de, og det er ikke alltid noen dans på roser for å si det pent.

Synes faktisk du burde kontakte noen om disse tankene, for jeg forstår de må være plagsome - noe du brenner inne med fordi det e vanskelig å snakke om. Men leger er vant til litt av hvert. Ikke vær flau over å be om henvisning til psykolog, det er helt greit å be om hjelp med vanskelige tanker. Helsestasjon for ungdom er kanskje letteste stedet å kontakte, dessuten er det gratis.

Mja... Her sto det litt av vert.

For det første har jeg ikke gått så langt for overbevisning av sykdom, jeg er ofte borte fra skolen, og jeg er vanligvis ikke syk. Jeg tar også en del mye paracet selvom jeg ikke trenger det.

Oppmerksomhetvis så er det ikke det jeg trenger, fra vanlige folk liksom. Jeg bryr meg ikke særlig om det. Du har kanskje rett i det at jeg vill forstå hvordan det er og leve psykisk skadet. Nå som du sa det, er det egentlig det jeg vil. Bare, evig.

Jeg har hatt en depresjons periode, når vi bodde et annet sted før. Og det var forferdelig, men etter en stund, så skjønte jeg at jeg savnet det, og jeg måtte tilbake. Men det ble umulig for her har jeg det jo bra... Det med diabetes, jeg hadde nok sett på det litt annerledes. Jeg elsker og styre med helsa, jeg elsker sprøyter, medisiner og alt slikt.

Psykolog ville vært vanskelig, for av en eller annen grunn klarer jeg ikke la være og lyve når jeg snakker med sånne folk. Dette er ikke løgn, men jeg hadde trolig sakt ting som at jeg ser ting, og hadde nok løyet for og fått han til og tro jeg hadde ting som Capgras syndrom, AIWS, eller The Fregoli delusion. Hvorfor, vet jeg ikke helt...

[Gjest Dido]

Unnskyld meg, men jeg lurer på hva som er galt med deg siden du ønsker å ha disse sykdommene?? Tror du at du får det bedre av å være syk? Se på de positive tingene i livet, gå deg en tur, nyt naturen, se på livet rundt deg; ikke fokuser på de negative tingene i livet ditt!

PS. Jeg tror ikke du er 14 år!

[Gjest Even]

Unnskyld meg, men jeg lurer på hva som er galt med deg siden du ønsker å ha disse sykdommene?? Tror du at du får det bedre av å være syk? Se på de positive tingene i livet, gå deg en tur, nyt naturen, se på livet rundt deg; ikke fokuser på de negative tingene i livet ditt!

PS. Jeg tror ikke du er 14 år!

For det første, jeg er 14 år XD Og det hadde ingen ting med saken og gjøre >_

[Gjest Dido]

For det første, jeg er 14 år XD Og det hadde ingen ting med saken og gjøre >_

Hva mener du med XD?

[Gjest Even]

Hva mener du med XD?

o_o Jaha... Kall det et bevis på at jeg er 14 år du.

[rose23]

Når du ikke kommer med noen ideer eller tanker om hva det er som gjør at du vil ha sykdommer, så er det umulig å komme med råd. Om det er selve faget psykiatri og medisin som interesserer deg ville jeg heller satset på en legekarriere enn å provosere fram sykdom hos deg selv.

Lykke til!

[Gjest Gåten]

''når jeg er syk, er jeg frisk.''

Neida, å være syk er ikke å føle seg bra...å være syk er å føle seg elendig. Har du hatt influensa eller spysyke?

Da vet du hva syk er..