Hvordan forholde seg til dette?

[Gjest hva gjør man......................]

Min datter på 23 år har vært psykisk syk noen år. Hun har noe udefinertbart, vært innom bipolar, shizofreni, men er fortsatt usikker. Hun har vertfall har mye i sitt unge liv og vi forledre har ikke skjønt hva som vat galt med henne.

Hun sa i går noe som har gått svært mye inn på meg. Hun fortalte at hennes 3 år eldre bror (min sønn) i barndommen har begått seksuell utnytting av henne. Hun fortalte dette i påhør av hennes yngre søster tilstede (hun har ikke vært utsatt). Datteren min sier det har vært så flaut. Hun tror det kan ha noe med at de to ikke har særlig godt forhold. Hun sa at hun ikke tenkte på dette tidligere som seksuell utnytting, men at det var noe mellom barn (lek) siden de to var mye sammen som barn. Samtidig sier hun at hun husker hun ikke likte dette noe særlig.

Hun sier videre at hun ikke vet om hun ønsker si noe til han, mener det blir for vanskelig for henne.

Hvordan skal jeg som mor forholde meg til dette? Min sønn har selv dessverre vært utsatt for overgrep av en ung mann utenom familien fra han var ca 7 til han var 12 år. Dette har vært ett svært vanskelig tema for han.

[Gjest winda]

Hvis de var barn begge to da dette skjedde ville jeg anbefale at de to (bror og søster) pratet sammen om det. Grensen mellom overgrep og "lek" blir jo litt flytende når begge to var barn.

Hun likte ikke dette og følte det ubehagelig. Det er viktig å prate ut om dette og få lagt det bak seg. Fortiden kan uansett ikke endres.

[MarieLee]

Hei!

Høres ut som en veldig vanskelig situasjon å være i - også for deg som mor.

Selv har jeg blitt utsatt for to voldtekter, noen mindre seksuelle overgrep og et tre år langt mishandlende forhold, så overgrep er jeg godt kjent med.

Mitt tips til deg er at du må prøve med tiden å få både datteren og sønnen din til å jobbe med sine overgrep/problemer, ved å gjerne la dem gå i selvhjelpsgrupper for overgreposofre, å få de til å prate ut om overgrepene og opplevelsene etter det, og la de bearbeide alle tanker, følelser og opplevelser.

At din sønn har forgrepet seg på din datter er jo en svært vanskelig situasjon, men det sier meg at det er på god tid at han må ta tak i sine overgrep og bearbeide de istedet for å fortrenge følelsene, før det kan gå alt for langt (for langt har det jo allerede gått siden han allerede har gjort overgrep selv).

Håper det løser seg for alle dere tre, det er grusomt vondt både å bli utsatt for overgrep og å være pårørende.

Lykke til!