Usikkerhet i forbindelse med schizofrenidiagnose

[bibben]

Jeg har et inntrykk av at dette med hallusinasjoner, vrangforestillinger og manglende sosiale ferdigheter/interesser står sentralt ved diagnostisering av schizofreni. Hvor mye spiller dette med kognitive problemer inn?

Jeg er ofte usikker på om jeg har schizofreni eller ikke. Jeg fungerer i alle fall sosialt sett rimelig greit å klarer en 50% arbeidshverdag. Problemet er dog de evindelige hukommelsesproblemene og det manglende fokus.

Dette fant jeg mens jeg satt og surfet litt:

http://schizophrenia.emedtv.com/schizophrenia/symptoms-of-schizophrenia-p3.html

Cognitive Symptoms of Schizophrenia

Cognitive symptoms of the disorder are subtle and are often detected only when neuropsychological tests are performed. They include:

•Poor executive functioning (the ability to absorb and interpret information and make decisions based on that information)

•Inability to stay focused

•Problems with working memory (the ability to keep recently learned information in mind and use it right away).

Cognitive impairments often interfere with the patient's ability to lead a normal life and earn a living, and can cause great emotional distress.

Er det slik at disse symptomene pluss enkelte vrangforestillinger er nok til å sette diagnosen schizofreni. Jeg har nemlig ikke hallusinasjoner i vanlig forstand.

Og, på tampen vil jeg gjerne få spørre om hvor lett/vanlig det er å bli kvitt en schizofrenidiagnose. Jeg føler nemlig at den er feil!

[meira]

Det finnes grader av symptomer mht schizofreni.Har en venninde som har denne diagnosen. Hun fungerer bra, har ansvaret for en sønn nå alene, studerer ved siden av. Men hun må bruke medisiner, når hun tar disse, har hun ingen symptomer.Det er mange år siden hun forsøkte seg uten medisiner, og ble psykotisk igjen.

Jeg trodde at gjentagende psykoser, legger grunnlaget for å sette en slik diagnose, ikke bare et engangstilfelle.Jeg vet heller ikke om du bruker medisiner. I så fall, ville du fått symtomer igjen om du sluttet å bruke dem?

Jeg har fått endret min egen diagnose fra bipolar 2 til eupf av en psykiater. Om du lurer på om diagnosen er riktig, er det riktig plass å ta det opp med en spesialist. Kanskje få en ny utredning. Vet ikke hvor vanskelig det er å få slettet en slik diagnose.

Mvh

[bibben]

Det finnes grader av symptomer mht schizofreni.Har en venninde som har denne diagnosen. Hun fungerer bra, har ansvaret for en sønn nå alene, studerer ved siden av. Men hun må bruke medisiner, når hun tar disse, har hun ingen symptomer.Det er mange år siden hun forsøkte seg uten medisiner, og ble psykotisk igjen.

Jeg trodde at gjentagende psykoser, legger grunnlaget for å sette en slik diagnose, ikke bare et engangstilfelle.Jeg vet heller ikke om du bruker medisiner. I så fall, ville du fått symtomer igjen om du sluttet å bruke dem?

Jeg har fått endret min egen diagnose fra bipolar 2 til eupf av en psykiater. Om du lurer på om diagnosen er riktig, er det riktig plass å ta det opp med en spesialist. Kanskje få en ny utredning. Vet ikke hvor vanskelig det er å få slettet en slik diagnose.

Mvh

Hei meira )

Takk for svar fra deg. Det er fint å lese om eksempler på schizofrene som fungerer greit i livene sine. Jeg har kanskje litt for mange fordommer om hvordan denne pasientgruppen er. Det er kanskje derfor jeg føler meg fremmed i denne båsen som jeg har skapt opp i hodet mitt. Jeg synes så ofte denne type pasienter beskrives som usosiale og med dårlig mestring på mange av livets arenaer.

Du har rett i at denne type diskusjon heller bør rettes i retning av min behandler.

Ja, jeg bruker AP og har ved noen andledninger forsøkt meg uten.

Jeg ble veldig glad for det du skrev om at denne venninnen har ansvaret for et barn. Min største skrekk i livet er at min diagnose skal spenne ben for min mulighet for å ha ansvar for barn, at andre mennesker på bakgrunn av min diagnose skal trekke den slutning at jeg ikke er egnet til dette. Det er jeg nemlig!

[Gjest F97]

Hei meira )

Takk for svar fra deg. Det er fint å lese om eksempler på schizofrene som fungerer greit i livene sine. Jeg har kanskje litt for mange fordommer om hvordan denne pasientgruppen er. Det er kanskje derfor jeg føler meg fremmed i denne båsen som jeg har skapt opp i hodet mitt. Jeg synes så ofte denne type pasienter beskrives som usosiale og med dårlig mestring på mange av livets arenaer.

Du har rett i at denne type diskusjon heller bør rettes i retning av min behandler.

Ja, jeg bruker AP og har ved noen andledninger forsøkt meg uten.

Jeg ble veldig glad for det du skrev om at denne venninnen har ansvaret for et barn. Min største skrekk i livet er at min diagnose skal spenne ben for min mulighet for å ha ansvar for barn, at andre mennesker på bakgrunn av min diagnose skal trekke den slutning at jeg ikke er egnet til dette. Det er jeg nemlig!

Psykiatrien er jo en myk vitenskap. Det er ikke som å få en kreftdiagnose eller diabetes. Man får diagnosen på grunnlag av symptomer, som noen har laget for å dele folk inn i grupper.

Så man kan få en pekepinn men man vet aldri sikkert prognosen for noe. Det var en schizofren dame som ble psykolog. Noen mener at du kanskje ikke var schizofren i utgangspunktet, men det kan vi heller ikke utelukke.

Forsøk å tenke mere på hva som skal til for å hjelpe deg i hverdagen enn akkurat hvilken bås du hører til. Feks hvilke medisiner som har god effekt på deg, og hva slags behandling som fungerer for akkurat DEG.

tenker

[bibben]

Psykiatrien er jo en myk vitenskap. Det er ikke som å få en kreftdiagnose eller diabetes. Man får diagnosen på grunnlag av symptomer, som noen har laget for å dele folk inn i grupper.

Så man kan få en pekepinn men man vet aldri sikkert prognosen for noe. Det var en schizofren dame som ble psykolog. Noen mener at du kanskje ikke var schizofren i utgangspunktet, men det kan vi heller ikke utelukke.

Forsøk å tenke mere på hva som skal til for å hjelpe deg i hverdagen enn akkurat hvilken bås du hører til. Feks hvilke medisiner som har god effekt på deg, og hva slags behandling som fungerer for akkurat DEG.

tenker

Thanks )

Det skal jeg forsøke å fokusere mer på. Ikke alltid så lett når en blir litt "småparanoid" og tenker at en slik diagnose skal bli brukt mot en. Slike holdninger kan jo i verste fall virkelig understreke for omverdenen at diagnosen er berettiget.

Jeg drasser litt rundt på noen katastrofetanker akkurat nå og da får jeg noen forestillinger om at jeg ikke vil bli tatt i betraktning som omsorgsperson p.g.a. diagnosen i gitte tilfelle, og ikke på bakgrunn av min faktiske evne til å ta ansvaret for barn. (Har ikke egne barn, men har mye ansvar for barn i familien).

Vel, kanskje er oppskriften akkurat nå å senke skuldrene.

[cathlin]

Thanks )

Det skal jeg forsøke å fokusere mer på. Ikke alltid så lett når en blir litt "småparanoid" og tenker at en slik diagnose skal bli brukt mot en. Slike holdninger kan jo i verste fall virkelig understreke for omverdenen at diagnosen er berettiget.

Jeg drasser litt rundt på noen katastrofetanker akkurat nå og da får jeg noen forestillinger om at jeg ikke vil bli tatt i betraktning som omsorgsperson p.g.a. diagnosen i gitte tilfelle, og ikke på bakgrunn av min faktiske evne til å ta ansvaret for barn. (Har ikke egne barn, men har mye ansvar for barn i familien).

Vel, kanskje er oppskriften akkurat nå å senke skuldrene.

Hvis det er mulig er det sikkert fint hvis du kan få til å senke skuldrene:-)

[bibben]

Hvis det er mulig er det sikkert fint hvis du kan få til å senke skuldrene:-)

Yes )

...og når du spør hva vi skal gjøre nettopp i kveld, så svarer jeg kanskje rett og slett: "senke skuldrene!"...

[cathlin]

Yes )

...og når du spør hva vi skal gjøre nettopp i kveld, så svarer jeg kanskje rett og slett: "senke skuldrene!"...

Jeg også:-)

[Gjest F97]

Thanks )

Det skal jeg forsøke å fokusere mer på. Ikke alltid så lett når en blir litt "småparanoid" og tenker at en slik diagnose skal bli brukt mot en. Slike holdninger kan jo i verste fall virkelig understreke for omverdenen at diagnosen er berettiget.

Jeg drasser litt rundt på noen katastrofetanker akkurat nå og da får jeg noen forestillinger om at jeg ikke vil bli tatt i betraktning som omsorgsperson p.g.a. diagnosen i gitte tilfelle, og ikke på bakgrunn av min faktiske evne til å ta ansvaret for barn. (Har ikke egne barn, men har mye ansvar for barn i familien).

Vel, kanskje er oppskriften akkurat nå å senke skuldrene.

Det er desverre slik at noen diagnoser kan slå negativt ut i visse sammenhenger, så jeg vil ikke karakterisere deg som paranoid. Det er derimot bra at du har det i bakhodet så du kan forberede deg _hvis_ du skulle komme i en slik situasjon.

Men det som er viktig er at du har en behandler du kan prate godt med og som kjenner deg slik at du får god støtte hvis noen vil bruke diagnosen(e) mot deg. En flink og hyggelig fagperson er alfa og omega her. Har en fastlege som stadig minner meg på dette med at psykiatri ikke er noen eksakt vitenskap. Det er viktige å slike romslige folk i en del situasjoner..

synes