Hvorfor lever vi, hva er meningen med livet?

[harcore]

HÅPER DU LESER DETTE INNLEGGET, DU VIL DA REDDE KANSKJE EN SJEL,... -Jeg er en 19 år gammel gutt som nå er ferdig på vidergående skole. Jeg har nå tatt meg et friår, men igrunn var tendensene til fri fra skolen allerede sterkt godt ut i 2.vidergående klassetrinn....jeg har nå fått god tid til å tenke over LIVET....Det begynte med at jeg var liten, alt var så spennende, nytt,inspirerende og skjønt og følelsesfriheten var sterk. Jeg har alltid hatt store, ikke farlige ambisjoner, størst fra jeg var liten. Alltid vært en skjønn gutt med et leende smil og alltid hatt en glødfølelse over livet fra 0 år til ca 16 årsalderen, da det skjedde - jeg sluttet å drive med "sport" og "skole" og alt gikk dårligere. Jeg ble aldri presset hjemmefra, men lærere, medelever o.l.sa nå gjelder det. Tor fikk 6er, Ina best i Tennis, Per kan ingenting..................Jeg er bedre enn deg.Nå følte jeg at man gikk ikke på skole for å lære noe, sport for å hoppe og sprette - men på skole for karakter og dømming, sport for alvor og vise hvem som er best. Da avtok mitt smilende glødefjes - meg selv.

Før var alt et fellesskap der man delte menneskelig med hverandre, ga til hverandre, nå var alt bare å ta fra hverandre. Jeg mistet min sjel...., min personlighet og livsgløden ble gradvis sugd ut av meg litt etter litt som jeg forstod denne verden. Jeg har ALDRI skjønt vitsen med å være BEST. Selv om jeg også vil være best i min drøm - ikke for å hevde meg ovenfor andre men for mitt indre selvbilde og glede fra dette til og med andre, ......sukk,....livet? Nå føler jeg meg utbrent, drømmene mine drukner!Jeg er utbrent og ikke livsglad, jeg får lite venner p.g.a. dette!Jeg sitter hjemme og "gråter" som en voksen p.g.a. dette, jeg orker ikke gjøre arbeid - er dritt lei, orker ikke pusse tenner, ta på nye klær engang - ingenting betyr noe for en "nesten utbrent" sjel som meg lenger...

Har vært slik snart 2 år ...like før jeg dør eller verst av alt lever med død og tapt sjel...hva skal jeg gjøre?...jeg vil være livsglad og spre glede, hjelpe å gi selv om jeg av og til må være litt ego på si:.. Jeg har et problem som tar livet fra meg, , orker ikke engang tenke på det, hjelp meg er du snill, det kan hjelpe og skader meg ihvertfall ikke det er fint å bare høre et ord at noen bryr seg. På forhånd takk, og beklager brevlengden. Mitt hjerte smelter....h.j.e.l.p

[noc]

Hei,

jeg er en 20 år gammel gutt, og jeg kjenner meg godt igjen i svært mye av det du skriver. De siste årene har jeg følt at livet har gått nedover, og at gleden viser seg sjeldnere og sjeldnere. Hendelser som tidligere hadde framkalt positive følelser gjør ikke det lenger, mens negative tanker og følelser er i overflod. Jeg skjønner svært godt denne følelsen av utbrenthet som du beskriver. Hvis du føler deg alene kan jeg ihvertfall trøste deg med at det er du ikke. Flere enn du aner sliter med det samme, selv om vedlig mange er gode til å skjule det.

Noe jeg vil råde deg til er å oppsøke lege. Mange år gikk før jeg gjorde det, men jeg har ikke angret et sekund. Legen din vil kunne hjelpe deg på flere måter, enten ved anti-depressiver eller henvisning til psykolog. I mitt tilfelle begge deler. Uansett må du ikke være redd for å ikke bli trodd, eller at problemene dine ikke er store nok. Slik tenkte ihvertfall jeg, men jeg møtte mye større forståelse enn jeg noengang hadde ventet. Jeg ber deg også om å ikke se på en evt. behandling som noe nederlag. Det er det ikke. Tungt sinn, depresjoner eller hva man kaller det er en sykdom, ikke noe tegn på at man er et "svakt" menneske. Det er også mulig å komme ut av, uansett hvor mørkt og tungt det virker nå.

Håper dette hjelper littegrann..

[Gjest calestia]

Vil du skal vite at du ikke er alene.

Og det er ikke noe poeng i å være best. da er det noe noen har misforstått. Fordi de ikke vet hva livet virkelig handler om kanskje? Fordi alt er så greit for "dem".?

Når det har pågått så lenge trenger du hjelp til å komme deg opp.

Det er dessuten viktig for å unngå tilbakefall.

Kan bare si deg at det blir bedre. Så hold ut.

[Gjest Sad-Boy]

Du er ikke alene, nei.

Og, dette er ikke noe du nødvendigvis bør gå gjennom alene.

Hvis problemene dine går utover din daglige fungering, bør du kanskje ta en prat med legen din..?

Er en 20 år gammel gutt.

Kjenner følelsen. For min del begynte det riktignok på barneskolen, men det var i 16 års alderen at "ting" gikk virkelig galt.

Da begynte min vandring gjennom "skyggedalen".

Skulle ønske jeg hadde et godt svar på overskriften på innlegget ditt, men...

En ting har jeg kommet frem til: - Mening er ikke noe som kommer fallende fra himmelen. Den forandrer seg etter ens alder. Den må skapes mens en går.

Og ingen andre vet/kan bestemme hvordan ens oppfatning av mening skal være.

(P.S. Det er "INGEN" som har fått et bedre liv av for mange filosofiske tanker.)

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

For meg høres det ut som om du har en depresjon. Du har flere av de typiske symptomene.

Jeg synes du bør oppsøke fastlegen din for en utredning.

[mezzy]

Hei,

jeg er en 20 år gammel gutt, og jeg kjenner meg godt igjen i svært mye av det du skriver. De siste årene har jeg følt at livet har gått nedover, og at gleden viser seg sjeldnere og sjeldnere. Hendelser som tidligere hadde framkalt positive følelser gjør ikke det lenger, mens negative tanker og følelser er i overflod. Jeg skjønner svært godt denne følelsen av utbrenthet som du beskriver. Hvis du føler deg alene kan jeg ihvertfall trøste deg med at det er du ikke. Flere enn du aner sliter med det samme, selv om vedlig mange er gode til å skjule det.

Noe jeg vil råde deg til er å oppsøke lege. Mange år gikk før jeg gjorde det, men jeg har ikke angret et sekund. Legen din vil kunne hjelpe deg på flere måter, enten ved anti-depressiver eller henvisning til psykolog. I mitt tilfelle begge deler. Uansett må du ikke være redd for å ikke bli trodd, eller at problemene dine ikke er store nok. Slik tenkte ihvertfall jeg, men jeg møtte mye større forståelse enn jeg noengang hadde ventet. Jeg ber deg også om å ikke se på en evt. behandling som noe nederlag. Det er det ikke. Tungt sinn, depresjoner eller hva man kaller det er en sykdom, ikke noe tegn på at man er et "svakt" menneske. Det er også mulig å komme ut av, uansett hvor mørkt og tungt det virker nå.

Håper dette hjelper littegrann..

Hei.

jeg tror kanskje du skal bestille en legetime og fortelle legen akkureat hvordan du har det!

du fortjener å ha det bedre og ikke bare ''se livet gå forbi''...

har ikke så mange støttende ord men håper du tar kontakt med en lege, det kan hjelp litt kanskje?

*lykke-til-videre-klem, hvis du vil ha*

[jesusfreak]

hei hardcore !

jeg er litt yngre enn deg , men jeg et akkurat hva du går igjennom .. jeg måtte ta fri år nå , da er 17 (istedet for 2.klasse) nå går jeg på folkehøgskole ! der finner jeg faktisk meg selv mer å mer!! før så var jeg veldi mye deppa !! det var som alt inni meg sa "det nytter ikke , du vet at du ikke klarer det , du vet at alle er bedre en deg " jeg HATET den følelsen såå sinsykt sterkt men den komm , gang på gang , og egentlig veldig ofte . . jeg er skilsmisse barn, mobbe offer ++ !

men jeg , er kommet over det ,, etter ca 10 år slikt !! og jeg er 17 tenker du , ja , jeg ble veldig fort voksen i tanker og følelser =)

Det er utveier , om du ikke ser dem så er de der !!

jeg gikk litt til psykolog , men var ikke den beste metoden for meg ,, jeg fikk meg en inderlig GOD venn som jeg stolte 300 % på ! han hjalpp meg gjennom mye !!

han fikk meg til å se lyst på livet ,, men nå hjalp det mye at jeg ble kristen og da !! men ikke gi opp ,,

lur deg selv å si at du ikke vil ha de tankene , smil litt til deg selv , i speilet om du vill , si til deg selv at du er verdifull , for det er du , ingen andre kan være deg ! og jeg tror faktisk folk setter pris på deg selv om det ibland ikke virker slik !! folk er glad i deg !! Anbefaler deg å få tak i en skikkelig god venn !! en som du kan prate med om alt og alle !!

du merker fort hvem du kan stole på !! (da snakker jeg av erfaring)

Se lyst på livet !!

ok ..

og om du vil kan du gjerne holde kontakten oppe med meg , det er din avgjørdelse !!! ok ,,

REMEMBER ;

DU ER UENDELIG VERDIFULL !!

DU ER HØYT ELSKET (av noen )

HUSK DET !!!!!!!!!