Smak (gastronomi)

[Gjest Elextra]

"de færreste småbarn liker jazz?"

Det gjør vel de færreste voksne også. He he..

''"de færreste småbarn liker jazz?"

Det gjør vel de færreste voksne også. He he..

''

Nåja, snakk for Dem selv! ;P

[Gjest Elextra]

Jeg tror det kommer litt an på graden av søthet. Da jeg var yngre var ingenting for søtt, nå synes jeg enkelte ting rett og slett kan bli for søte og dermed kvalmende.

Smak har også mye med vaner og kultur å gjøre.

Amerikanere er også glad i søtt. En kan få mye god mat i USA, men når jeg er der blir jeg alltid lei av at de skal ha sukker i absolutt alt!

[Mirabell]

Har du lest om nordmannen som fikk fullstendig hukommelsestap på en reise i Kina? Mye interessant i den sammenheng, men i forhold til ditt spørsmål om smak, fortalte han i et intervju at han smakte alt som for første gang. Og at en rekke ting som han overhodet ikke likte FØR hukommelsestapet, likte han godt nå. Så det er nok en god del psykologi inne i bildet også! Det man syns var ekkelt som barn, pga. konsistens eller andre ubehageligheter, påvirker nok smaken vår veldig.

Jeg så også et TV-program at det finnes et stoff som forandrer smaken vår veldig. De tok en test på noen norske stjernekokker, og de ble helt forferdet over at mat de kjente godt, smakte HELT forskjellig etter at de hadde tatt dette stoffet. Heldigvis var ikke virkningen permanent.

[ShitDiddelyDo]

Det er subjektivt, og smaken er i stadig utvikling.

Som barn elsker vi f.eks. pøler og annet ræl, mens vi som voksne trives i stadig større grad med sofistikerte oster, avanserte smaker og vin. Oh baby!

[laguna1]

Smak har også mye med vaner og kultur å gjøre.

Amerikanere er også glad i søtt. En kan få mye god mat i USA, men når jeg er der blir jeg alltid lei av at de skal ha sukker i absolutt alt!

Og at de serverer kaker og muffins til frokost!

[DOLemannen]

Har du lest om nordmannen som fikk fullstendig hukommelsestap på en reise i Kina? Mye interessant i den sammenheng, men i forhold til ditt spørsmål om smak, fortalte han i et intervju at han smakte alt som for første gang. Og at en rekke ting som han overhodet ikke likte FØR hukommelsestapet, likte han godt nå. Så det er nok en god del psykologi inne i bildet også! Det man syns var ekkelt som barn, pga. konsistens eller andre ubehageligheter, påvirker nok smaken vår veldig.

Jeg så også et TV-program at det finnes et stoff som forandrer smaken vår veldig. De tok en test på noen norske stjernekokker, og de ble helt forferdet over at mat de kjente godt, smakte HELT forskjellig etter at de hadde tatt dette stoffet. Heldigvis var ikke virkningen permanent.

Interessant! Så programmet om han mannen.

[løvinne71]

Ja, jeg tror smak langt på vei er objektivt. Ihvertfall når det kommer til å skille smånyansene innen smaker som er ganske like.

Jeg for min del er veldig glad i oksekjøtt, svinekjøtt og kylling. Men jeg er ikke glad i viltsmaken på f.eks lamekjøtt, elgkjøtt etc. så dette spiser jeg helst ikke.

Tilsvarende liker jeg de fleste oster, men klarer ikke oster laget av geitemelk.

I utgangspunktet er vi nok født med noenlude samme smaksevne.

Men denne utvikles nok individuellt til å foretrekke smaker på mat vi f,eks blir vant til å få, eller blir "fortalt" at vi bør like.

Tilsvarende liker vi ofte ikke mat/smaker av ting vi oppfatter som "ekkelt" eller ukjent.

Det ligger nok også mere naturlig for de fleste å like søte og milde smaker, mens bittert, surt og sterkt ofte må tillæres.

Smaken endrer seg nok også gjennom livet.

Når man er liten, så synes man ofte at "alt" som er søtt smaker godt. Men som voksen blir man litt mere kresen også på "søtsakene"

Samtidig utvikler man ofte sansen for smaker og matvarer man ikke spiste som barn.

[løvinne71]

Har du lest om nordmannen som fikk fullstendig hukommelsestap på en reise i Kina? Mye interessant i den sammenheng, men i forhold til ditt spørsmål om smak, fortalte han i et intervju at han smakte alt som for første gang. Og at en rekke ting som han overhodet ikke likte FØR hukommelsestapet, likte han godt nå. Så det er nok en god del psykologi inne i bildet også! Det man syns var ekkelt som barn, pga. konsistens eller andre ubehageligheter, påvirker nok smaken vår veldig.

Jeg så også et TV-program at det finnes et stoff som forandrer smaken vår veldig. De tok en test på noen norske stjernekokker, og de ble helt forferdet over at mat de kjente godt, smakte HELT forskjellig etter at de hadde tatt dette stoffet. Heldigvis var ikke virkningen permanent.

"Jeg så også et TV-program at det finnes et stoff som forandrer smaken vår veldig. De tok en test på noen norske stjernekokker, og de ble helt forferdet over at mat de kjente godt, smakte HELT forskjellig etter at de hadde tatt dette stoffet. Heldigvis var ikke virkningen permanent."

Dette er jo noe som ofte skjer hos gravide pga hormon-endringer, og hos folk som går på visse typer medisiner.

Mange gravide opplever jo å "få dilla" på de merkeligste ting, eller at de plutselig ikke orker smaken / lukten av mat eller drikke de vanligvis liker.

[morsan]

Det er subjektivt, og smaken er i stadig utvikling.

Som barn elsker vi f.eks. pøler og annet ræl, mens vi som voksne trives i stadig større grad med sofistikerte oster, avanserte smaker og vin. Oh baby!

''Som barn elsker vi f.eks. pøler og annet ræl, mens vi som voksne trives i stadig større grad med sofistikerte oster, avanserte smaker og vin. Oh baby!''

*he he* Ja, jeg tenkte på dette med smaken som utvikler seg på butikken i dag, der jeg overhørte to unge jenter snakke om å kjøpe en boks spaghetti ala Capri, for det var "drit-digg" (eller annet passende adjektiv).

Jeg syntes også det var skikkelig godt en ganng i tiden. Nå ville det gått i kategorien "fressen" og ikke "essen".

[ShitDiddelyDo]

''Som barn elsker vi f.eks. pøler og annet ræl, mens vi som voksne trives i stadig større grad med sofistikerte oster, avanserte smaker og vin. Oh baby!''

*he he* Ja, jeg tenkte på dette med smaken som utvikler seg på butikken i dag, der jeg overhørte to unge jenter snakke om å kjøpe en boks spaghetti ala Capri, for det var "drit-digg" (eller annet passende adjektiv).

Jeg syntes også det var skikkelig godt en ganng i tiden. Nå ville det gått i kategorien "fressen" og ikke "essen".

Jeg husker den tid en biffburger med dobbel ost og masse grillkrydder var verdens beste mat, ja.

Ikke for det: Den biffburgeren holder fortsatt stand.

[morsan]

Jeg husker den tid en biffburger med dobbel ost og masse grillkrydder var verdens beste mat, ja.

Ikke for det: Den biffburgeren holder fortsatt stand.

Biffburger høres atskillige hakk hvassere ut enn spaghetti ala capri.

[ShitDiddelyDo]

Biffburger høres atskillige hakk hvassere ut enn spaghetti ala capri.

Den typen retter har jeg aldri vært begeistret for. Urgh!

Jeg merker at smaksløkene mine har tatt seg opp betraktelig de siste årene. Det er nesten på et sånt nivå at jeg bytter ut fotballøl-en med en god vin.

[morsan]

Den typen retter har jeg aldri vært begeistret for. Urgh!

Jeg merker at smaksløkene mine har tatt seg opp betraktelig de siste årene. Det er nesten på et sånt nivå at jeg bytter ut fotballøl-en med en god vin.

''Det er nesten på et sånt nivå at jeg bytter ut fotballøl-en med en god vin. ;)''

he he... jeg så en episode av Frasier for noen dager siden, der disse to brødrene skulle bli med faren sin på en kamp i en eller annen ballidrett - de ville glede han ved å vise litt interesse foor slikt som han liker. Faren måtte kjefte litt på Niles som nippet til et glass vin på tribunen fremfor å drikke øl. :-)

[ShitDiddelyDo]

''Det er nesten på et sånt nivå at jeg bytter ut fotballøl-en med en god vin. ;)''

he he... jeg så en episode av Frasier for noen dager siden, der disse to brødrene skulle bli med faren sin på en kamp i en eller annen ballidrett - de ville glede han ved å vise litt interesse foor slikt som han liker. Faren måtte kjefte litt på Niles som nippet til et glass vin på tribunen fremfor å drikke øl. :-)

Kul serie, men jeg må si jeg er nærmere far enn sønn i oppførsel.

[morsan]

Kul serie, men jeg må si jeg er nærmere far enn sønn i oppførsel.

SierDuDet.... ;-)

[tonie]

Biffburger høres atskillige hakk hvassere ut enn spaghetti ala capri.

Hadde sønnen min hørt deg nå ville du fått høre et og annet om din dårlige smak. Det er det beste denne verden har å by på i matvei, jo! Skulle tro jeg var verdens verste kokk siden ungen nesten dør av lykke når han får Spagetti ala Capri...

[morsan]

Hadde sønnen min hørt deg nå ville du fått høre et og annet om din dårlige smak. Det er det beste denne verden har å by på i matvei, jo! Skulle tro jeg var verdens verste kokk siden ungen nesten dør av lykke når han får Spagetti ala Capri...

*he he* Min sønn mente da han var yngre at vi burde ha åpnet restaurant, for han fikk jo ofte sååå god mat! ;-) Tviler på at f eks joikakaer med Maggi potetmos ville vært en salgssuksess...;-)

[Gjest Smaksløkene mine er pling]

Vet ikke. Men jeg har forvrengt smakssans av og til. Merkelig når sjokolade smaker såpe, lurer på hvorfor.

[Kolesjanka]

Noen smakspreferanser er faktisk genetiske.

I en naturfagtime på ungdomsskolen gjorde vi et forsøk med stoffet PTC. Alle fikk utdelt en papirstrips med dette stoffet på, og skulle legge det på tungen.

Jeg og noen flere kjente ingen smak i det hele tatt. Det var helt nøytralt papir for meg. Mange andre i klassen spyttet og vrengte ansiktet, og syntes det smakte forferdelig.

Jeg elsker grønnsaker (en smak som ligner PTC finnes bl.a. i kål) og liker det aller meste. Tror kanskje det har med min insensitivitet til dette stoffet å gjøre?

"PTC does not occur in food, but related chemicals do, and food choice is related to a person's ability to taste PTC."

http://en.wikipedia.org/wiki/Phenylthiocarbamide

[morsan]

Noen smakspreferanser er faktisk genetiske.

I en naturfagtime på ungdomsskolen gjorde vi et forsøk med stoffet PTC. Alle fikk utdelt en papirstrips med dette stoffet på, og skulle legge det på tungen.

Jeg og noen flere kjente ingen smak i det hele tatt. Det var helt nøytralt papir for meg. Mange andre i klassen spyttet og vrengte ansiktet, og syntes det smakte forferdelig.

Jeg elsker grønnsaker (en smak som ligner PTC finnes bl.a. i kål) og liker det aller meste. Tror kanskje det har med min insensitivitet til dette stoffet å gjøre?

"PTC does not occur in food, but related chemicals do, and food choice is related to a person's ability to taste PTC."

http://en.wikipedia.org/wiki/Phenylthiocarbamide

Jeg husker den testen. Jeg kjente tydelig smaken av PTC (husket ikke at det het det), men søsteren min ble sur og trodde jeg hadde lurt henne med på noe tull ettersom hun bare kjente smaken av papir;-)

Hvilken sammenheng evnen til å smake PTC har med andre smaker, vet jeg ikke, men av de fem i familien min som ble testet, er det kun de to som ikke kjente PTC-smaken som klarer (klarte) å ta tran.

Om det ikke er noen direkte smamenheng mellom akkurat de to smakene, synes jeg det er en interessant tanke at smal ikke bare er vaner og uvaner, men også genetikk.