Faren tok livet sitt etter sakkyndig-feil. Link.

[Gjest prust]

Jeg svarer alle på en ok og konstruktiv måte, vettu.

Synes generelt Sør er en fornuftig fyr med gode holdninger, men enkelte ganger viser han små (veldig små) tegn på kverulering.

Nå var du veldig, veldig snill med ham :-)

[nitty-gritty]

''Kunsten i dag er å skape muligheter for å undersøke mistanker uten å være for redd for at de ikke stemmer. ''

Jeg mener også at det er her kjernen til de beste løsningene ligger. Jeg vet ikke nok om hvordan politi og sakkyndige ivaretar de som blir mistenkt i dag, men mener at dersom terskelen for å si fra om mistanke skal bli lavere, så trengs det også ordninger som ivaretar de som videre undersøkelser gir all grunn til å frikjenne.

Jeg kjenner både tilfeller hvor barn ble utsatt for overgrep uten at noen sa fra - og et eksempel på en far som urettmessig ble beskyldt for overgrep mot sin datter. Konsekvensene for videre liv er blitt ekstreme i begge tilfeller.

Jeg er enig med deg.

I første omgang burde det opprettes et lavterskeltilbud hvor man trygt kan motta objektive råd og veiledning. Jeg synes ikke dette tilbudet finnes hos støttegrupper mot incest eller lignende.

[nitty-gritty]

Det er forskjell på å anklage og undersøke.

Observerer man som voksen noe som kan innebære overgrep, går det an å slå full alarm med en gang. Det går også an å undersøke så mye man kan selv først. Noen ganger vil man da finne ut at det var falsk alarm. Andre ganger vil man konkludere med at sannsynligheten er så liten at det ikke kan forsvares å anmelde, man får heller observere litt lengre. Man kan også komme fram til at her må politi og/eller barnevern kobles inn.

Av hensyn til barna kan man ikke kaste alt som heter vett og forstand på båte. Ønsker man å se spøkelser på høylys dag, finner man dem. Det er veldig mange ting barn sier og gjør som kan tolkes som tegn på overgrep, men som også kan være tegn på et uttall av banaliteter.

Skal man koble inn politi og barnevern ved hver minste ting som kan gi misstanke under mottoet bedre med en gang for mye enn for lite, vil for det første politi og barnevern bli overbelastet. Dette vil igjen medføre at mange saker vil henlegges rutinemessig.

For det andre vil foreldre bli ganske paranoide for hva de kan bli beskyldt for. For det tredje er selvsagt tillitsforhold til f.eks. skole/barnehage rasert det øyeblikket man får en overgrepsanklage mot seg.

For mye og for lite skjemmer alt.

mvh

''Observerer man som voksen noe som kan innebære overgrep, går det an å slå full alarm med en gang. Det går også an å undersøke så mye man kan selv først. Noen ganger vil man da finne ut at det var falsk alarm.''

Jeg forstår ikke hvordan du mener at jeg eller du, uten en solid utdannelse og god veiledning i bunnen, kan avgjøre hva som er falsk alarm og hva som ikke er det.

Det blir i beste fall å spille med gode odds.

[Sør]

Enig i det - men som SDD sier, så må det være mulig å kunne diskutere denne saken uten at nødvendigvis en skal biokke helt over til den andre siden, slik jeg opplever at du gjør.

Ingen her har sagt at det er et stort samfunnsproblem at uskyldige blir dømt. Men det er et stort problem for de (få) individene som opplever dette og deres familier, slik tilfelle var i denne artikkelen.

Overgrep mot barn er kanskje det mest grufulle og ondskapsfulle som finnes, og selvsagt ønsker vi alle (i alle fall de aller fleste) at en skal finne metoder for å avsløre disse og få dem dømt.

Jo, men man får jo ikke stoppet noen overgrep hvis premisset er at man aldri skal anklage noen uskyldige noensinne.

Jeg har skrevet mange ganger i denne tråden at det er forjævlig å bli feilaktig anklaget, men ingen har kommet med noe alternativ som garanterer det, samtidig som overgripere blir tatt.

Og det er faktisk et vesentlig poeng.

Med vennlig hilsen

[Gjest prust]

Jo, men man får jo ikke stoppet noen overgrep hvis premisset er at man aldri skal anklage noen uskyldige noensinne.

Jeg har skrevet mange ganger i denne tråden at det er forjævlig å bli feilaktig anklaget, men ingen har kommet med noe alternativ som garanterer det, samtidig som overgripere blir tatt.

Og det er faktisk et vesentlig poeng.

Med vennlig hilsen

Dette er jeg enig i. En rettstat har som risiko at noen en sjelden gang blir uskyldig dømt.

Når dette skjer, er det en katastrofe for den det gjelder.

For de som aldri får sin overgriper dømt, er det selvsagt også en katastrofe, og som du sier, ofte en katastrofe som gjerne fortsetter i årevis.

En må fortsette å bry seg, en må fortsette å anmelde, og en må fortsette å dømme. Men en må også være skeptisk og forsiktig, særlig når det er midt oppi en bitter skilsmisse, slik tilfelle var i artikkelen her i utgangspunktet i diskusjonen.

[Mammantil3]

Det var ikke mødrene sjøl som anmeldte, det var barnevernet. Alle overgrepssaker gikk direkte til barnevernet og så anmeldte de. Og så mistet man ungene hvis man ikke gjorde som barnevernet ville.

Fra artiklen:

''Likevel konkluderte de to psykologene med at overgrep hadde funnet sted. De bygget sine konklusjoner nesten utelukkende på morens utsagn, til tross for at beskyldningene om incest kom frem midt i en skilsmisse og konflikt om samværsrett.''

Det kan vel ikke være tvil om at mor har vært aktiv i denne saken.

[Mammantil3]

På 80-tallet var det nærmest en vekkelsesbevegelse hva overgrep mot barn angikk. Det var mye misstenkeliggjøring av menn generelt og fedre spesielt.

Dette klimaet var skapt av fagfolk tilhørende samme klan som disse sakkyndige kom fra. Overgrepssaker var de rene hekseprosesser der eksperter påberopte seg monopol på sannheten.

Det var i denne sammenhengen barnas mor med en mer eller helst mindre velbegrunnet misstanke gikk til anmeldelse. Helt i tråd med datidens paranoide læresetninger. Artikkelen sier lite om mor. Kan hende bidro de sakkyndig til å overbevise også mor om at overgrep hadde funnet sted.

Det måtte en Bjungsak til for å slå sprekker i de sakkyndiges enevelde. I ettertid har de unnskyldt seg med "... ut fra den kunnskap vi da hadde...".

Men jeg har aldri hørt noen ta et oppgjør med den totale mangel på evne og vilje til å spørre seg selv om _hvordan_ de visste dette. Og med hvilken sikkerhet. Mye viste seg å være udokumenterte påstander.

Hvor stor del av skylden mor må bære i denne saken, vet jeg ikke. Men jeg mener helt klart at hovedansvaret ligger på et dysfunksjonelt rettsapparat og løpske sakkyndige.

mvh

Fra artiklen:

''Likevel konkluderte de to psykologene med at overgrep hadde funnet sted. De bygget sine konklusjoner nesten utelukkende på morens utsagn, til tross for at beskyldningene om incest kom frem midt i en skilsmisse og konflikt om samværsrett.''

Kan vel tyde på at mor var pådriver, ja.

Selvfølgelig skal ikke de sakskyndige ta feil, men det er nå engang slik at man dengang da ikke hadde allverdens med erfaring med slike saker.

Det blir veldig feil å slakte de sakskyndige på generelt grunnlag for datidens feil.

Derimot er det viktig å se på systemet for oppnevning av sakskyndige. Det virker som om det er viktigst å kjenne de riktige menneskene framfor å ha riktig kompetanse og ikke minst integritet.

[PieLill]

Fra artiklen:

''Likevel konkluderte de to psykologene med at overgrep hadde funnet sted. De bygget sine konklusjoner nesten utelukkende på morens utsagn, til tross for at beskyldningene om incest kom frem midt i en skilsmisse og konflikt om samværsrett.''

Kan vel tyde på at mor var pådriver, ja.

Selvfølgelig skal ikke de sakskyndige ta feil, men det er nå engang slik at man dengang da ikke hadde allverdens med erfaring med slike saker.

Det blir veldig feil å slakte de sakskyndige på generelt grunnlag for datidens feil.

Derimot er det viktig å se på systemet for oppnevning av sakskyndige. Det virker som om det er viktigst å kjenne de riktige menneskene framfor å ha riktig kompetanse og ikke minst integritet.

Du har et poeng. Jeg fikk ikke helt med meg at de sakkyndige bygde sine utsagn i hovedsak på morens utsagn.

Generelt kan man si at mye av sakkyndigarbeidet på dette området på 80-tallet ikke hang på greip. Det var sterkt preget av en alt for stor tro på egen treffsikkerhet og en manglende evne til å skille mellom teorier og forskningsbaserte erfaringer.

Det er nærliggende å tro at både anmeldelsen, de sakkyndiges arbeid og rettens beslutninger var "barn av sin tid".

Mye er heldigvis forandret siden dette, men det er fortsatt mange grunner til å stille spørsmål ved sakkyndiges rolle i norske rettssaler på alle områder.

mvh

[Mammantil3]

Du har et poeng. Jeg fikk ikke helt med meg at de sakkyndige bygde sine utsagn i hovedsak på morens utsagn.

Generelt kan man si at mye av sakkyndigarbeidet på dette området på 80-tallet ikke hang på greip. Det var sterkt preget av en alt for stor tro på egen treffsikkerhet og en manglende evne til å skille mellom teorier og forskningsbaserte erfaringer.

Det er nærliggende å tro at både anmeldelsen, de sakkyndiges arbeid og rettens beslutninger var "barn av sin tid".

Mye er heldigvis forandret siden dette, men det er fortsatt mange grunner til å stille spørsmål ved sakkyndiges rolle i norske rettssaler på alle områder.

mvh

''Mye er heldigvis forandret siden dette, men det er fortsatt mange grunner til å stille spørsmål ved sakkyndiges rolle i norske rettssaler på alle områder.''

Helt klart! Som sagt, systemet for oppnevning av sakkyndige virker ikke vanntett, det gjelder ikke bare i saker som denne. Er vel ikke så mange år siden det var en heftig avsløring av sakkyndige som fikk usedvanlig mange tiltalte "ikke tilregnlige i gjerningsøyeblikket".

Det er mye snusk i lille Norge, hvor alle kjenner alle og det meste handler om å ha slikket riktig ræv.

[PieLill]

''Mye er heldigvis forandret siden dette, men det er fortsatt mange grunner til å stille spørsmål ved sakkyndiges rolle i norske rettssaler på alle områder.''

Helt klart! Som sagt, systemet for oppnevning av sakkyndige virker ikke vanntett, det gjelder ikke bare i saker som denne. Er vel ikke så mange år siden det var en heftig avsløring av sakkyndige som fikk usedvanlig mange tiltalte "ikke tilregnlige i gjerningsøyeblikket".

Det er mye snusk i lille Norge, hvor alle kjenner alle og det meste handler om å ha slikket riktig ræv.

Jeg tror også det er behov for å se på hvordan man bruker de sakkyndige og hvilken vekt deres utsang tillegges.

Det er store forbedringspotensialer i forhold til å spørre hvordan de vet og med hvilken sikkerhet.

Lurer på hvilken rettning Bjungsaken ville tatt om noen på et tidlig tidspunkt f.eks. hadde spurt _hvordan_ legene visste karakteristikkene for et normalt jenteunderliv og et som hadde vært utsatt for overgrep. Det er mye lærdom å hente i hva som ikke ble gjort i Bjungsaken.

mvh

[Mammantil3]

Jeg tror også det er behov for å se på hvordan man bruker de sakkyndige og hvilken vekt deres utsang tillegges.

Det er store forbedringspotensialer i forhold til å spørre hvordan de vet og med hvilken sikkerhet.

Lurer på hvilken rettning Bjungsaken ville tatt om noen på et tidlig tidspunkt f.eks. hadde spurt _hvordan_ legene visste karakteristikkene for et normalt jenteunderliv og et som hadde vært utsatt for overgrep. Det er mye lærdom å hente i hva som ikke ble gjort i Bjungsaken.

mvh

''Det er mye lærdom å hente i hva som ikke ble gjort i Bjungsaken.''

Bjugnsaken er jo et særdeles grellt kapittel i rettshistorien. Vi snakket om det her hjemme for ikke lenge siden, faktisk, nå må vel noen av barna som var involvert ha blitt så store at de kan fortelle hva som skjedde? Husker ikke detaljene så godt, men noen av dem var vel forholdsvis store da det hele skulle ha pågått?

Uansett, det er grusomt med falske anklager. Jeg husker også skilsmissesaker (lokalt) hvor incest ble brukt for å frata far kontakt med barna, uten at det gikk gjennom. Alle var nok ikke like lette å overbevise dengang heller, heldigvis, men man kan jo lure på om det var mindre av det før - eller om det bare ble holdt skjult. Det er forferdelig det som er avslørt i Alvdal, eksempelvis, og det får en til å lure på hvor mye det er av slikt.

[PieLill]

''Det er mye lærdom å hente i hva som ikke ble gjort i Bjungsaken.''

Bjugnsaken er jo et særdeles grellt kapittel i rettshistorien. Vi snakket om det her hjemme for ikke lenge siden, faktisk, nå må vel noen av barna som var involvert ha blitt så store at de kan fortelle hva som skjedde? Husker ikke detaljene så godt, men noen av dem var vel forholdsvis store da det hele skulle ha pågått?

Uansett, det er grusomt med falske anklager. Jeg husker også skilsmissesaker (lokalt) hvor incest ble brukt for å frata far kontakt med barna, uten at det gikk gjennom. Alle var nok ikke like lette å overbevise dengang heller, heldigvis, men man kan jo lure på om det var mindre av det før - eller om det bare ble holdt skjult. Det er forferdelig det som er avslørt i Alvdal, eksempelvis, og det får en til å lure på hvor mye det er av slikt.

Tatt etter hukommelsen.

Noen av de involverte barna fra saken i Bjung, sitter med en opplevelse av å ikke bli trodd. Mange er preget av det de var igjennom.

Slik saken ble etterforsket og graden av manipulasjon som ble brukt overfor barna er det ikke utenkelig at det er plantet falske minner hos noen. Det vil nok aldri være mulig å vite hva som skjedde om det skjedde noe i det hele tatt.

Ironisk nok har det som ble satt i scene for å hjelpe barn og få fram sannheten effektivt sørget for det motsatte.

mvh

[Mammantil3]

Tatt etter hukommelsen.

Noen av de involverte barna fra saken i Bjung, sitter med en opplevelse av å ikke bli trodd. Mange er preget av det de var igjennom.

Slik saken ble etterforsket og graden av manipulasjon som ble brukt overfor barna er det ikke utenkelig at det er plantet falske minner hos noen. Det vil nok aldri være mulig å vite hva som skjedde om det skjedde noe i det hele tatt.

Ironisk nok har det som ble satt i scene for å hjelpe barn og få fram sannheten effektivt sørget for det motsatte.

mvh

Er sikkert riktig det, ja, at mange kan ha fått falske minner.

Ille, uansett, både den saken og saken du linker til.

[PieLill]

Er sikkert riktig det, ja, at mange kan ha fått falske minner.

Ille, uansett, både den saken og saken du linker til.

Det er også betenkelig å se myndighetenes manglende vilje til å gi erstatning og oppreisning.

mvh