Faren tok livet sitt etter sakkyndig-feil. Link.

[PieLill]

Sakkyndige bidro sterkt til å få Petters far feilaktig dømt for incest. Etter å ha sonet dommen, tok han livet av seg.

Les mer:

http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3990218.ece

[morsan]

Jeg leste den i papirutgaven i dag, foferdelig historie.

Det er viktig at man retter søkelyset på sakkyndige, men denne historien ville aldri ha funnet sted hvis det ikke var for en anmeldelse i utgangspunktet. Jeg kan ikke la være å undre meg over hva slags forhold Petter og søsteren hans har til sin mor i dag.

[Mammantil3]

OK, de sakkyndige er nå en ting, men den mora der bærer vitterlig det meste av ansvaret!

[PieLill]

Jeg leste den i papirutgaven i dag, foferdelig historie.

Det er viktig at man retter søkelyset på sakkyndige, men denne historien ville aldri ha funnet sted hvis det ikke var for en anmeldelse i utgangspunktet. Jeg kan ikke la være å undre meg over hva slags forhold Petter og søsteren hans har til sin mor i dag.

''Det er viktig at man retter søkelyset på sakkyndige, men denne historien ville aldri ha funnet sted hvis det ikke var for en anmeldelse i utgangspunktet. Jeg kan ikke la være å undre meg over hva slags forhold Petter og søsteren hans har til sin mor i dag.''

Du sier noe. Like fullt er det politiets og rettsapparatets jobb å avsløre falske anmeldelser. Og å kunne stille kritiske spørsmål til sakkyndige. Det er vel på det sistnevnte det skorter mest.

På 80-tallet var overgrepssaker de rene hekseprosesser. Fra mange faglige hold ble det hevdet at de med sikkerhet kunne fastslå om et overgrep var begått eller ikke. Men hevdet også hårdnakket at barn ikke kunne "lyve" om et overgep.

Det tok en hel Bjungsak å få fagfolk til å begynne å spørre seg _hvordan_ de kunne vite alt de hevdet å vite.

mvh

[EnolaGay]

Fryktelig...Lignende sak i omgangskretsen til min mann for en del år tilbake. Mannen ble dømt og satt to år for misbruk av den ene datteren. Den andre ble frattatt fordi kona stod ved sin mann og trodde han.

Noen år etter soning fortalte den datteren som angivelig ble misbrukt at hun hadde jugd med overlegg fordi hun ikke fikk lov å være sammen med en eldre kar. (Hun var 14 den gangen) Og faren fikk saken gjenopptatt og ble blankt frikjent. For sent for å redde familien..

[Gjest prust]

Forferdelig at en kvinne kan gjøre slikt mot sin ex-mann, og så grusomt for ham å bli anklaget for noe slikt.

[morsan]

''Det er viktig at man retter søkelyset på sakkyndige, men denne historien ville aldri ha funnet sted hvis det ikke var for en anmeldelse i utgangspunktet. Jeg kan ikke la være å undre meg over hva slags forhold Petter og søsteren hans har til sin mor i dag.''

Du sier noe. Like fullt er det politiets og rettsapparatets jobb å avsløre falske anmeldelser. Og å kunne stille kritiske spørsmål til sakkyndige. Det er vel på det sistnevnte det skorter mest.

På 80-tallet var overgrepssaker de rene hekseprosesser. Fra mange faglige hold ble det hevdet at de med sikkerhet kunne fastslå om et overgrep var begått eller ikke. Men hevdet også hårdnakket at barn ikke kunne "lyve" om et overgep.

Det tok en hel Bjungsak å få fagfolk til å begynne å spørre seg _hvordan_ de kunne vite alt de hevdet å vite.

mvh

Ja, jeg er helt enig med deg.

[frosken]

Heldigvis utviser de fleste sakkyndige større forsiktighet i slike saker nå, enn det var en tendens til i den perioden denne saken kom opp.

Dessverre er det fortsatt mennesker som med viten og vilje retter falske anklager om overgrep mot andre. Jeg synes sviket fra moren i denne saken er enormt.

[PieLill]

OK, de sakkyndige er nå en ting, men den mora der bærer vitterlig det meste av ansvaret!

På 80-tallet var det nærmest en vekkelsesbevegelse hva overgrep mot barn angikk. Det var mye misstenkeliggjøring av menn generelt og fedre spesielt.

Dette klimaet var skapt av fagfolk tilhørende samme klan som disse sakkyndige kom fra. Overgrepssaker var de rene hekseprosesser der eksperter påberopte seg monopol på sannheten.

Det var i denne sammenhengen barnas mor med en mer eller helst mindre velbegrunnet misstanke gikk til anmeldelse. Helt i tråd med datidens paranoide læresetninger. Artikkelen sier lite om mor. Kan hende bidro de sakkyndig til å overbevise også mor om at overgrep hadde funnet sted.

Det måtte en Bjungsak til for å slå sprekker i de sakkyndiges enevelde. I ettertid har de unnskyldt seg med "... ut fra den kunnskap vi da hadde...".

Men jeg har aldri hørt noen ta et oppgjør med den totale mangel på evne og vilje til å spørre seg selv om _hvordan_ de visste dette. Og med hvilken sikkerhet. Mye viste seg å være udokumenterte påstander.

Hvor stor del av skylden mor må bære i denne saken, vet jeg ikke. Men jeg mener helt klart at hovedansvaret ligger på et dysfunksjonelt rettsapparat og løpske sakkyndige.

mvh

[PieLill]

Fryktelig...Lignende sak i omgangskretsen til min mann for en del år tilbake. Mannen ble dømt og satt to år for misbruk av den ene datteren. Den andre ble frattatt fordi kona stod ved sin mann og trodde han.

Noen år etter soning fortalte den datteren som angivelig ble misbrukt at hun hadde jugd med overlegg fordi hun ikke fikk lov å være sammen med en eldre kar. (Hun var 14 den gangen) Og faren fikk saken gjenopptatt og ble blankt frikjent. For sent for å redde familien..

Jeg kjenner til saker fra dette tidsrommet der barn nærmest har blitt terrorisert til å "innrømme" overgrep. Denne grimme delen av vår retts- og eksperthistorie burde innlemmes som pensum i svært mange studier.

mvh

[PieLill]

Forferdelig at en kvinne kan gjøre slikt mot sin ex-mann, og så grusomt for ham å bli anklaget for noe slikt.

Se svar til morsan og Mammantil3.

mvh

[Sør]

På 80-tallet var det nærmest en vekkelsesbevegelse hva overgrep mot barn angikk. Det var mye misstenkeliggjøring av menn generelt og fedre spesielt.

Dette klimaet var skapt av fagfolk tilhørende samme klan som disse sakkyndige kom fra. Overgrepssaker var de rene hekseprosesser der eksperter påberopte seg monopol på sannheten.

Det var i denne sammenhengen barnas mor med en mer eller helst mindre velbegrunnet misstanke gikk til anmeldelse. Helt i tråd med datidens paranoide læresetninger. Artikkelen sier lite om mor. Kan hende bidro de sakkyndig til å overbevise også mor om at overgrep hadde funnet sted.

Det måtte en Bjungsak til for å slå sprekker i de sakkyndiges enevelde. I ettertid har de unnskyldt seg med "... ut fra den kunnskap vi da hadde...".

Men jeg har aldri hørt noen ta et oppgjør med den totale mangel på evne og vilje til å spørre seg selv om _hvordan_ de visste dette. Og med hvilken sikkerhet. Mye viste seg å være udokumenterte påstander.

Hvor stor del av skylden mor må bære i denne saken, vet jeg ikke. Men jeg mener helt klart at hovedansvaret ligger på et dysfunksjonelt rettsapparat og løpske sakkyndige.

mvh

Altså, det er klart at ingen uskyldige skal anklages, men det er et langt større problem at ingen sier fra om overgrep, enn at folk blir falskt anklaget.

Med vennlig hilsen

[morsan]

Heldigvis utviser de fleste sakkyndige større forsiktighet i slike saker nå, enn det var en tendens til i den perioden denne saken kom opp.

Dessverre er det fortsatt mennesker som med viten og vilje retter falske anklager om overgrep mot andre. Jeg synes sviket fra moren i denne saken er enormt.

''Jeg synes sviket fra moren i denne saken er enormt.''

Enig! Jeg lurer virkelig på hva hun føler og tenker i dag.

[Spenol(1)]

Altså, det er klart at ingen uskyldige skal anklages, men det er et langt større problem at ingen sier fra om overgrep, enn at folk blir falskt anklaget.

Med vennlig hilsen

Jeg skjønner ikke at du kan sammenlikne dette. Å bli anklaget for noe sånt på feil grunnlag er grusomt. Jeg er kvinne, men hvis noen hadde anklaget meg for å misbruke barna mine og den personen ble trodd så hadde jeg tatt livet av meg.

[PieLill]

Heldigvis utviser de fleste sakkyndige større forsiktighet i slike saker nå, enn det var en tendens til i den perioden denne saken kom opp.

Dessverre er det fortsatt mennesker som med viten og vilje retter falske anklager om overgrep mot andre. Jeg synes sviket fra moren i denne saken er enormt.

''Dessverre er det fortsatt mennesker som med viten og vilje retter falske anklager om overgrep mot andre. Jeg synes sviket fra moren i denne saken er enormt.''

Et stort svik fra mors side. Det er sant. Men ut fra det spesialiststyrte hysteriet som rådet på 80-tallet er det ikke helt sikkert at moren over hodet ikke misstenkte overgrep.

Men skulle misstenkes, fedre spesielt. Mor hadde åpenbart et anstrengt forhold til far og syntes sikkert han var en stor drittsekk. Tanken om overgrep, blir da ikke så fjern. Kommer det i tillegg fagfolk eller andre forståsegpåere å heller bensin på morens misstankebål. Å fremsette en overgrepsanklage var på den tiden nærmest en heltedåd.

Dette er selvsagt spekulasjoner fra min side. Anmeldelsen kunne selvsagt også vært kun for å sverte far og sikre omsorgsrett.

Uansett synes jeg både rettsvesen og ekspertveldet bærer et tungt ansvar for alle tragediene som utspant seg i kjølvannet av 80-tallshysteriet.

mvh

[Sør]

Jeg skjønner ikke at du kan sammenlikne dette. Å bli anklaget for noe sånt på feil grunnlag er grusomt. Jeg er kvinne, men hvis noen hadde anklaget meg for å misbruke barna mine og den personen ble trodd så hadde jeg tatt livet av meg.

''Jeg skjønner ikke at du kan sammenlikne dette. Å bli anklaget for noe sånt på feil grunnlag er grusomt. Jeg er kvinne, men hvis noen hadde anklaget meg for å misbruke barna mine og den personen ble trodd så hadde jeg tatt livet av meg.''

Hvordan tror du det er for barn som blir misbrukt, men hvor folk vet om det, og ikke sier fra?

Du og jeg er voksne. Vi har ufattelig mer erfaring og ressurser å gjøre noe med en falsk anklage (som omtrent aldri fører til domfellelse), sammenlignet med alle de ungene som blir utsatt for overgrep, og som ingen tror på for de vil jo ikke risikere å anklage noen på falsk grunnlag.

Det ene berettiger selvsagt ikke det andre, men hvis man står der og har grunn til å tro at unger blir utsatt for overgrep, skal du beskytte ungene eller den voksne?

Med vennlig hilsen

[PieLill]

Altså, det er klart at ingen uskyldige skal anklages, men det er et langt større problem at ingen sier fra om overgrep, enn at folk blir falskt anklaget.

Med vennlig hilsen

''Altså, det er klart at ingen uskyldige skal anklages, men det er et langt større problem at ingen sier fra om overgrep, enn at folk blir falskt anklaget.''

Dette tankegodset var en del av grunnlaget for 80-tallshysteriet, de mange justismordene og alle familietragediene som fulgte. De store taperne ble igjen barna.

Det gjelder å ha to tanker i hodet samtidig. For et barn kan det være en like stor katastrofe å bli 'offeret' i en falsk overgrepssak som å ikke bli sett og trodd der overgrep finner sted.

Sannsynligvis vil det ta lang tid før folks tillit til rettsvesnet og ekspertvelde er gjenopprettet på dette området. Man skal alltid være forsiktig med å fremsette en så alvorlig anklage. Særlig når bare det å bli anklaget kan legge liv i grus. Har man i tillegg begrenset tillit til rettsvesnet, vil selvsagt terskelen til å anmelde på misstanke bli ennå høyere.

mvh

[Sør]

''Altså, det er klart at ingen uskyldige skal anklages, men det er et langt større problem at ingen sier fra om overgrep, enn at folk blir falskt anklaget.''

Dette tankegodset var en del av grunnlaget for 80-tallshysteriet, de mange justismordene og alle familietragediene som fulgte. De store taperne ble igjen barna.

Det gjelder å ha to tanker i hodet samtidig. For et barn kan det være en like stor katastrofe å bli 'offeret' i en falsk overgrepssak som å ikke bli sett og trodd der overgrep finner sted.

Sannsynligvis vil det ta lang tid før folks tillit til rettsvesnet og ekspertvelde er gjenopprettet på dette området. Man skal alltid være forsiktig med å fremsette en så alvorlig anklage. Særlig når bare det å bli anklaget kan legge liv i grus. Har man i tillegg begrenset tillit til rettsvesnet, vil selvsagt terskelen til å anmelde på misstanke bli ennå høyere.

mvh

''Dette tankegodset var en del av grunnlaget for 80-tallshysteriet, de mange justismordene og alle familietragediene som fulgte. De store taperne ble igjen barna.

Det gjelder å ha to tanker i hodet samtidig. For et barn kan det være en like stor katastrofe å bli 'offeret' i en falsk overgrepssak som å ikke bli sett og trodd der overgrep finner sted.

Sannsynligvis vil det ta lang tid før folks tillit til rettsvesnet og ekspertvelde er gjenopprettet på dette området. Man skal alltid være forsiktig med å fremsette en så alvorlig anklage. Særlig når bare det å bli anklaget kan legge liv i grus. Har man i tillegg begrenset tillit til rettsvesnet, vil selvsagt terskelen til å anmelde på misstanke bli ennå høyere. ''

Altså, man tar noen saker fra 30 år tilbake, og forsøker å få det til å se ut som om dette er «normalen». Det er helt uholdbart.

De store taperne på noe slikt blir nettopp alle ungene som ingen tør å hjelpe (for tenk om det faktisk ikke skulle være noe galt), og misbruket og overgrepet får fortsette og fortsette og fortsette. I langt større antall enn noen 30 år gamle saker.

Tenk deg hvor mange som må ha visst hva som skjedde i Alvdal. Hvis bare én person hadde sagt/gjort noe så kunne det trolig vært stoppet for mange år siden.

Med vennlig hilsen

[Spenol(1)]

''Dette tankegodset var en del av grunnlaget for 80-tallshysteriet, de mange justismordene og alle familietragediene som fulgte. De store taperne ble igjen barna.

Det gjelder å ha to tanker i hodet samtidig. For et barn kan det være en like stor katastrofe å bli 'offeret' i en falsk overgrepssak som å ikke bli sett og trodd der overgrep finner sted.

Sannsynligvis vil det ta lang tid før folks tillit til rettsvesnet og ekspertvelde er gjenopprettet på dette området. Man skal alltid være forsiktig med å fremsette en så alvorlig anklage. Særlig når bare det å bli anklaget kan legge liv i grus. Har man i tillegg begrenset tillit til rettsvesnet, vil selvsagt terskelen til å anmelde på misstanke bli ennå høyere. ''

Altså, man tar noen saker fra 30 år tilbake, og forsøker å få det til å se ut som om dette er «normalen». Det er helt uholdbart.

De store taperne på noe slikt blir nettopp alle ungene som ingen tør å hjelpe (for tenk om det faktisk ikke skulle være noe galt), og misbruket og overgrepet får fortsette og fortsette og fortsette. I langt større antall enn noen 30 år gamle saker.

Tenk deg hvor mange som må ha visst hva som skjedde i Alvdal. Hvis bare én person hadde sagt/gjort noe så kunne det trolig vært stoppet for mange år siden.

Med vennlig hilsen

Denne tråden handler om de sakkyndige som tok feil. Alle kan melde i fra om overgrep eller mistanke om det, det er de sakkyndige som skal dømme eller renvaske folk.

[PieLill]

''Dette tankegodset var en del av grunnlaget for 80-tallshysteriet, de mange justismordene og alle familietragediene som fulgte. De store taperne ble igjen barna.

Det gjelder å ha to tanker i hodet samtidig. For et barn kan det være en like stor katastrofe å bli 'offeret' i en falsk overgrepssak som å ikke bli sett og trodd der overgrep finner sted.

Sannsynligvis vil det ta lang tid før folks tillit til rettsvesnet og ekspertvelde er gjenopprettet på dette området. Man skal alltid være forsiktig med å fremsette en så alvorlig anklage. Særlig når bare det å bli anklaget kan legge liv i grus. Har man i tillegg begrenset tillit til rettsvesnet, vil selvsagt terskelen til å anmelde på misstanke bli ennå høyere. ''

Altså, man tar noen saker fra 30 år tilbake, og forsøker å få det til å se ut som om dette er «normalen». Det er helt uholdbart.

De store taperne på noe slikt blir nettopp alle ungene som ingen tør å hjelpe (for tenk om det faktisk ikke skulle være noe galt), og misbruket og overgrepet får fortsette og fortsette og fortsette. I langt større antall enn noen 30 år gamle saker.

Tenk deg hvor mange som må ha visst hva som skjedde i Alvdal. Hvis bare én person hadde sagt/gjort noe så kunne det trolig vært stoppet for mange år siden.

Med vennlig hilsen

Poenget er at det ene ikke utelukker ikke det andre. At man må huske at for det enkelte barn kan både for mye og for lite være like ille.

Overgrepshysteriet ligger ikke mer enn 20 år tilbake i tid og kulliminerte med Bjungskandalen på begynnelsen av 90-tallet.

Det er forskjell på å misstenke og å vite. Ved misstanke bør man utvise både forsiktighet, ettertenksomhet og klokskap før man anmelder.

Om man vet, blir saken en helt annen.

I Østerdalssaken har jeg forstått det slik at det var personer som visste eller som hadde svært tungtveiende grunner til misstanke, som lot være å handle. Dette var i tillegg personer som ut fra sitt yrke burde vite mye bedre.

Dette blir noe helt annet enn svak misstanke. Som flerbarnsmor har jeg bred erfaring med at ting kan være helt annerledes og mindre dramatisk om man får undersøkt saken. Man kan ikke hyle opp i tide og utide sånn for sikkerhetsskyld. Det er ikke til barnas beste å vikle dem inn i en overgrepshistorie som aldri har funnet sted.

Det vil være dypt tragisk om vi ikke skal huske og lære av de mange retts- og sakkyndigovergrepene som ble gjort på 80-tallet og et stykke ut på 90-tallet.

Barns beste er at overgrep avsløres _og_ at det aldri blir noen sak der det ikke er gjort overgrep. Alt man gjør på dette området må etterstrebe begge disse tingene. Det er en katastorfe å lettvindt konkludere med at en for mye er bedre enn en for lite.

mvh