Gå til innhold

Den ene i familien som har mislyktes totalt i livet


Anbefalte innlegg

AnonymBruker
Skrevet

Jeg er den ene i familien som har mislyktes totalt i livet.

Jeg er ufør, enslig og uten venner. Resten av søsknene mine og alle søskenbarna mine har klart seg bra. De har tatt utdanning, stiftet familie, fått gode jobber og skaffet seg flotte hus, hytter og båter.

Når jeg ser på neste generasjon, registrerer jeg at det samme ser ut til å gjenta seg. Alt går på skinner: Utdanning, kjæreste, jobb, hus og alt som følger med.

Jeg vet ikke helt hva jeg skal tenke om dette. Det er vanskelig å ikke sammenligne seg, og det føles ikke spesielt oppløftende.

Og vennligst, ingen svada om alle er like mye verdt og blablabla.

Anonymkode: 9cb55...5ef

Videoannonse
Annonse
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Jeg er den ene i familien som har mislyktes totalt i livet.

Jeg er ufør, enslig og uten venner. Resten av søsknene mine og alle søskenbarna mine har klart seg bra. De har tatt utdanning, stiftet familie, fått gode jobber og skaffet seg flotte hus, hytter og båter.

Når jeg ser på neste generasjon, registrerer jeg at det samme ser ut til å gjenta seg. Alt går på skinner: Utdanning, kjæreste, jobb, hus og alt som følger med.

Jeg vet ikke helt hva jeg skal tenke om dette. Det er vanskelig å ikke sammenligne seg, og det føles ikke spesielt oppløftende.

Og vennligst, ingen svada om alle er like mye verdt og blablabla.

Anonymkode: 9cb55...5ef

Ok. Hvilke svar ønsker du? 

Anonymkode: 48c04...49b

Skrevet

Skjønner hvordan du har det. Jeg har det på samme måte. Når jeg er tilstede med pappas side av familien er det som om det er en stor elefant i rommet. 

Men det nytter ikke å sammenligne seg. Det er som det er. Du må bare gjøre det beste ut av det. 

AnonymBruker
Skrevet

Jeg har det også sånn. Alle rundt meg har jobb, barn, familie, de reiser på ferie og har innhold i livet. Jeg har kompleks ptsd, er ufør, ingen familie og strever med å komme meg gjennom dagen. Det er veldig vondt og ensomt. 

Anonymkode: 3f5e9...dc3

AnonymBruker
Skrevet

Finn/dyrk en hobby/fritidsinteresse som kan gi deg mestring?

Anonymkode: 2cacd...86f

AnonymBruker
Skrevet

Kjenner meg igjen. Og det er nok sant! Alle er ikke like mye verdt. Andre finner grunner for at du ikke er god nok og behandler deg deretter. Om der er i livet eller på nett. De føler seg bedre en. Deg. 
Har ingen råd! 

Anonymkode: b5400...a64

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Kjenner meg igjen. Og det er nok sant! Alle er ikke like mye verdt. Andre finner grunner for at du ikke er god nok og behandler deg deretter. Om der er i livet eller på nett. De føler seg bedre en. Deg. 
Har ingen råd! 

Anonymkode: b5400...a64

Det er de som har klart seg i livet som er viktig! Og blir behandlet bra. Andre som ikke blir sett ned på og behandlet dårlig og kan klare seg alene. 

Anonymkode: b5400...a64

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg er den ene i familien som har mislyktes totalt i livet.

Jeg er ufør, enslig og uten venner. Resten av søsknene mine og alle søskenbarna mine har klart seg bra. De har tatt utdanning, stiftet familie, fått gode jobber og skaffet seg flotte hus, hytter og båter.

Når jeg ser på neste generasjon, registrerer jeg at det samme ser ut til å gjenta seg. Alt går på skinner: Utdanning, kjæreste, jobb, hus og alt som følger med.

Jeg vet ikke helt hva jeg skal tenke om dette. Det er vanskelig å ikke sammenligne seg, og det føles ikke spesielt oppløftende.

Og vennligst, ingen svada om alle er like mye verdt og blablabla.

Anonymkode: 9cb55...5ef

Jeg og😀

Anonymkode: 9cfd2...545

Skrevet
AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg er den ene i familien som har mislyktes totalt i livet.

Jeg er ufør, enslig og uten venner. Resten av søsknene mine og alle søskenbarna mine har klart seg bra. De har tatt utdanning, stiftet familie, fått gode jobber og skaffet seg flotte hus, hytter og båter.

Når jeg ser på neste generasjon, registrerer jeg at det samme ser ut til å gjenta seg. Alt går på skinner: Utdanning, kjæreste, jobb, hus og alt som følger med.

Jeg vet ikke helt hva jeg skal tenke om dette. Det er vanskelig å ikke sammenligne seg, og det føles ikke spesielt oppløftende.

Og vennligst, ingen svada om alle er like mye verdt og blablabla.

Anonymkode: 9cb55...5ef

Hvorfor er det vanskelig å ikke sammenligne seg? Du er jo ufør, de andre ikke og da har man kanskje litt andre forutsetninger for å lykkes. Bortsett fra ett familiemedlem på hjem er jeg eneste som er ufør, men for meg er det vanskelig å sammenligne meg med resten fordi jeg er ganske annerledes enn dem og har vært litt uheldig med div som har gjort at jeg har havna i uføre.

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Ok. Hvilke svar ønsker du? 

Anonymkode: 48c04...49b

Det er jævlig trist å feile med absolutt alt i livet.

Anonymkode: 9cb55...5ef

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (19 timer siden):

Det er jævlig trist å feile med absolutt alt i livet.

Anonymkode: 9cb55...5ef

Så hva kan du gjøre for å få et bedre liv? 

Anonymkode: e9d10...408

Skrevet

Jeg forstår at det er veldig vondt å ha det sånn som du har det. Det er klart at du sammenligner deg med de rundt deg, og selvfølgelig er det tungt å føle at de har lykkes mens du ikke har det.

Tenker kanskje at du kjemper en kamp som ikke de gjør. Det er vel en grunn til at du er ufør, det er ikke noe du har valgt å bli fordi du ikke gidder å jobbe. Men at det føles sånn, det forstår jeg. 

Spørsmålet blir kanskje hvordan du kan gjøre det best mulig for deg selv resten av livet. Jeg tror hvis jeg skal motivere meg til å løpe mer, så må jeg ikke bli frustrert over at jeg bruker 33 minutter på en 5 kilometer og Jakob Ingebrigtsen bruker 13 minutter, og føle meg ubrukelig. Jeg må sette meg mine egne mål uavhengig av andre og jobbe etter dem (kanskje i første omgang å komme under halvtimen). Det er kanskje dumt å snakke om en situasjon som har oppstått som at du har valgt den selv. For det tror jeg ikke du har.

 

AnonymBruker
Skrevet

Jeg forstår deg veldig godt og føler på mye av det samme. 
Problemet er vel samfunnets «normer» om hva som er vellykket og ikke…

Anonymkode: 98f9e...521

Skrevet

Jeg forstår at det er utfordrende hvis du velger å måle deg mot familien på spesifikke områder. Hytte, jobb osv. Det er jo lett målbart og du har det ikke. Punktum.

Men jeg personlig synes det er andre målepunkter som er mye mer interessante. Feks så har jeg som mitt langsiktige mål å bli en klok gammel kone. Derfor søker jeg kunnskap, det koster ingenting og man kan gjøre det selv om man ikke står i jobb. Jeg tenker faktisk at det at jeg er ufør og har vært innlagt i psykiatrien uendelig mange ganger faktisk er en fordel når målet er å bli klok. Møtet med medpasienter I psykiatrien har definitivt gjort meg klokere.

Poenget mitt er ikke å be deg velge samme mål som meg. Men å kanskje utfordre deg til å endre fokus. Hvis du måler vellykkethet I hvor fin hytte man har så kommer du til å tape. Og så kommer tvisten. Hvis du måler verdien etter disse målepunktene og du opplever deg selv som en taper. Da blir du faktisk ganske så uinteressant. Men hvis du finner andre målepunkter og beseirer disse, så blir du faktisk mer interessant I andres øyne. Personer som brenner for noe er spennende personer. Finn din nisje. 

 

 

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...