22. Juli 🌹

[Musikk]

I dag er det 15 år siden Norge ble rammet av terrorangrep🌹mine tanker går til alle dere som opplevde denne grusomme dagen i 2011. Jeg var hjemme den dagen såg dette på TV husker jeg😢

Endret 22. juli av Musikk

[Lillemus]

Musikk skrev (3 timer siden):

I dag er det 15 år siden Norge ble rammet av terrorangrep🌹mine tanker går til alle dere som opplevde denne grusomme dagen i 2011. Jeg var hjemme den dagen såg dette på TV husker jeg😢

Husker det godt ja. Først bomben i regjeringskvartalet og deretter ble man mer og mer vantro etter at meldingen om skytingen på Utøya kom og tallene på antall skutte bare steg og steg. Det var helt ufattelig.

[påskelilje]

Jeg leste om det først her på DOL. En her som befant seg såpass nærme at hun/hadde hørt smellet fra bomben. Var på jobb, og sveipet innom DOL i en pause. Så leste jeg om det på nettavisene.

Yngstejenta var med meg på jobb den dagen. De to eldste var i Dyreparken (vi bor i Kristiansand). Da vi forstod omfanget, dro vi dagen etter til ei hytte et par dager uten TV, for å skjerme ungene noe fra alt som kom i mediene.

Vi snakket selvsagt med dem om det. Hun ene var veldig redd og engstelig i lang tid etterpå.

Det var helt grusomt da vi forstod at bomben ikke var den verste katastrofen. Jeg husker journalister som spurte statsministeren under intervju etter bombe  "Vi har fått meldinger om skyting på Utøya, kan du si noe om det?", og han kunne/ville ikke svare....

[laban]

Jeg, mannen og den yngste var på ferie i et svært tynt befolket strøk i Namdalen. Men NRK hadde vi. Været var litt ruskete, så vi var innendørs da alt startet.

Den eldste var i Oslo og sendte meg melding om at hun var OK etter at bomben blo omtalt på nyhetene.

Så kom det "ubekreftede  meldinger om skyting på Utøya". Da sa jeg noe sånt som at der er det alltid deltakere fra land som er langt mindre fredelige enn Norge. Nå har sikkert alle fått beskjed om bomben i Regjeringskvartalet - kanskje er det én av dem som har med seg et slags våpen og har fått panikk.

Mannen min svarte noe i retning av eller det kan være noen som ikke liker Arbeiderpartiet.

Det flirte vi litt av. Akkurat da.

 

Endret 22. juli av laban

[Den forsvunne diamanten]

Jeg tror jeg var på et hotell i Japan akkurat fløyet med familien fra Norge til Japan. Jeg var ca 9 år. Jeg forsto ikke helt alvoret tror jeg. Men jeg husker at vi hadde om der på tven i Japan. Det var jo en såpass forferdelig ting at det kom på tv internasjonalt. Jeg er glad for at i år fikk Norge komme på tv på grunn av noe positivt. Roinga på fotball VM tenkte jeg på. Jeg har ofte 22 juli i tankene når Norge får til noe stort. Jeg er også stolt av å være en del av et land som viste kjærlighet til alle når det bristet. ❤️
 

Jeg tenker mye på hvordan det måtte ha føltes for ungdommene som kanskje skulle begynne å studere fra august av som enten fikk livet revet fra seg eller helt snudd på hodet. Det var jo bare 2 dager etter samordna opptak svar. Jeg får tårer i øynene av å tenke på hele situasjonen men merker det er ekstra sårt å tenke på ungdommene og unge voksne.  Ja, det er mine ord og tanker om denne dagen i år❤️

[Den forsvunne diamanten]

påskelilje skrev (1 time siden):

Jeg leste om det først her på DOL. En her som befant seg såpass nærme at hun/hadde hørt smellet fra bomben. Var på jobb, og sveipet innom DOL i en pause. Så leste jeg om det på nettavisene.

Yngstejenta var med meg på jobb den dagen. De to eldste var i Dyreparken (vi bor i Kristiansand). Da vi forstod omfanget, dro vi dagen etter til ei hytte et par dager uten TV, for å skjerme ungene noe fra alt som kom i mediene.

Vi snakket selvsagt med dem om det. Hun ene var veldig redd og engstelig i lang tid etterpå.

Det var helt grusomt da vi forstod at bomben ikke var den verste katastrofen. Jeg husker journalister som spurte statsministeren under intervju etter bombe  "Vi har fått meldinger om skyting på Utøya, kan du si noe om det?", og han kunne/ville ikke svare....

Jeg vet ikke hva slags pronomen du bruker eller noe så jeg skal bare si at du hører ut som en utrolig god og omsorgsfull mamma eller pappa❤️

[påskelilje]

Den forsvunne diamanten skrev (10 timer siden):

Jeg vet ikke hva slags pronomen du bruker eller noe så jeg skal bare si at du hører ut som en utrolig god og omsorgsfull mamma eller pappa❤️

Å, så fint skrevet ❤️ Takk ❤️

Jeg er kvinne, og mor til tre flotte, og helt ulike, unge voksne. Jeg har et nært forhold til alle tre ❤️❤️❤️ Har vært sammen med de to yngste i dag, og vi snakket litt om hva de husket. Det var omtrent det jeg skrev tidligere i dag.

[Nicklusheletida]

Jeg husker smellet veldig godt. Jeg trodde det de sprengte i en tunell under bakken der jeg bodde. Så ringer venninnen min som hadde vært på besøk hos meg tidligere på dagen. Hun lurte på om jeg hadde fått med meg hva som hadde skjedd ? Så ser jeg på nyhetene og så kom redselen. Hvordan hadde det gått med kollegaer ? Jeg tenkte akkurat da at mange av mine kollegaer var døde ( senere viste det seg at det var ei som døde ) 

Jeg tråkket rundt og rundt i stua og klarte ikke å roe meg ned. 

Ut over kvelden skulle det bli enda verre. Da jeg hørte om skyting på Utøya, forsto jeg med en gang at det var et angrep på arbeiderpartiet. Jeg visste at AUF var der.

Jeg var helt i slutten av ferien min og begynte på jobb mandagen etter. Jeg husker spesielt godt første arbeidsdag etter ferien, da jeg gikk bortover Torggata, stillheten som var og alle glasskårene. Jeg følte at jeg vandret inn i en dyster film. Det var så uvirkelig alt sammen og så nesten ingen andre mennesker .

Kontorvinduet  mitt i 1 etasje var dekket av en treplate. Vinduet var blitt blåst inn. Jeg ble fortalt at hele kontorstolen og kontorpulten min hadde vært dekket av knust glass. 

Jeg har ikke i ettertid dvelt så mye med hva som kunne ha skjedd hvis hadde sittet der, men noen tanker har jeg jo hatt. 

Endret 22. juli av Nicklusheletida

[påskelilje]

Nicklusheletida skrev (19 minutter siden):

Jeg husker smellet veldig godt. Jeg trodde det de sprengte i en tunell under bakken der jeg bodde. Så ringer venninnen min som hadde vært på besøk hos meg tidligere på dagen. Hun lurte på om jeg hadde fått med meg hva som hadde skjedd ? Så ser jeg på nyhetene og så kom redselen. Hvordan hadde det gått med kollegaer ? Jeg tenkte akkurat da at mange av mine kollegaer var døde ( senere viste det seg at det var ei som døde ) 

Jeg tråkket rundt og rundt i stua og klarte ikke å roe meg ned. 

Ut over kvelden skulle det bli enda verre. Da jeg hørte om skyting på Utøya, forsto jeg med en gang at det var et angrep på arbeiderpartiet. Jeg visste at AUF var der.

Jeg var helt i slutten av ferien min og begynte på jobb mandagen etter. Jeg husker spesielt godt første arbeidsdag etter ferien, da jeg gikk bortover Torggata, stillheten som var og alle glasskårene. Jeg følte at jeg vandret inn i en dyster film. Det var så uvirkelig alt sammen og så nesten ingen andre mennesker .

Kontorvinduet  mitt i 1 etasje var dekket av en treplate. Vinduet var blitt blåst inn. Jeg ble fortalt at hele kontorstolen og kontorpulten min hadde vært dekket av knust glass. 

Jeg har ikke i ettertid dvelt så mye med hva som kunne ha skjedd hvis hadde sittet der, men noen tanker har jeg jo hatt. 

❤️

[Vhanja]

Jeg glemmer faktisk ikke det øyeblikket. Fordi etter første bombe hadde gått av, og før vi visste hvem som sto bak, så ringte min bror meg. Han var så sint i telefonen. Han holdt en lang tirade om at dette var konsekvensen av å ha muslimske innvandrere og at han hadde visst hele tiden at en dag kom en av dem til å gjøre noe, dette hadde han sagt og advart mot... jeg sa ikke så mye for jeg kom ikke så mye til ordet.

Men han var ikke den eneste som tenkte de tanker. Men det ble stille, gitt, da det viste seg at det var en hvit nordmann fra Norge som sto bak. 

[XbellaX]

Vhanja skrev (17 minutter siden):

Jeg glemmer faktisk ikke det øyeblikket. Fordi etter første bombe hadde gått av, og før vi visste hvem som sto bak, så ringte min bror meg. Han var så sint i telefonen. Han holdt en lang tirade om at dette var konsekvensen av å ha muslimske innvandrere og at han hadde visst hele tiden at en dag kom en av dem til å gjøre noe, dette hadde han sagt og advart mot... jeg sa ikke så mye for jeg kom ikke så mye til ordet.

Men han var ikke den eneste som tenkte de tanker. Men det ble stille, gitt, da det viste seg at det var en hvit nordmann fra Norge som sto bak. 

Dette og lignende uttalelser (de florerte tross alt i kommentarfelt og i sosiale medier) er noe av det jeg husker best.

[Den forsvunne diamanten]

Nicklusheletida skrev (10 timer siden):

Jeg husker smellet veldig godt. Jeg trodde det de sprengte i en tunell under bakken der jeg bodde. Så ringer venninnen min som hadde vært på besøk hos meg tidligere på dagen. Hun lurte på om jeg hadde fått med meg hva som hadde skjedd ? Så ser jeg på nyhetene og så kom redselen. Hvordan hadde det gått med kollegaer ? Jeg tenkte akkurat da at mange av mine kollegaer var døde ( senere viste det seg at det var ei som døde ) 

Jeg tråkket rundt og rundt i stua og klarte ikke å roe meg ned. 

Ut over kvelden skulle det bli enda verre. Da jeg hørte om skyting på Utøya, forsto jeg med en gang at det var et angrep på arbeiderpartiet. Jeg visste at AUF var der.

Jeg var helt i slutten av ferien min og begynte på jobb mandagen etter. Jeg husker spesielt godt første arbeidsdag etter ferien, da jeg gikk bortover Torggata, stillheten som var og alle glasskårene. Jeg følte at jeg vandret inn i en dyster film. Det var så uvirkelig alt sammen og så nesten ingen andre mennesker .

Kontorvinduet  mitt i 1 etasje var dekket av en treplate. Vinduet var blitt blåst inn. Jeg ble fortalt at hele kontorstolen og kontorpulten min hadde vært dekket av knust glass. 

Jeg har ikke i ettertid dvelt så mye med hva som kunne ha skjedd hvis hadde sittet der, men noen tanker har jeg jo hatt. 

Så skummelt og forvirrende dette måtte ha vært. Jeg er glad for at du ikke fikk noen fysiske skader❤️ Men et det satte nok et sikkelig stuck i deg.

[morsan]

Jeg husker dagen godt. Vi var på hytta i Vestfold, men fulgte nyhetene på TV og mobil. En ufattelig grusom dag. 

[Nicklusheletida]

Den forsvunne diamanten skrev (2 timer siden):

Så skummelt og forvirrende dette måtte ha vært. Jeg er glad for at du ikke fikk noen fysiske skader❤️ Men et det satte nok et sikkelig stuck i deg.

Jeg må understreke at siden jeg ikke var der da det skjedde, så påvirket dette meg på samme måte som alle andre i Norges land som ikke var der, bortsett fra de første minuttene kanskje når alt var så uklart.  Jeg fikk ganske fort vite at ingen kollegaer hadde mistet livet. Senere fikk jeg vite at ei hadde mistet livet. Jeg visste hvem det var og hvilken avdeling vedkommende jobbet i, men hadde aldri selv snakket med vedkommende. 

Det største sjokket var det som skjedde på Utøya. 

Ikke tenk på meg . Jeg har aldri følt meg direkte berørt utenom at det var litt mørkt på kontoret. 

[emilie321]

Nicklusheletida skrev (14 timer siden):

Jeg husker smellet veldig godt. Jeg trodde det de sprengte i en tunell under bakken der jeg bodde. Så ringer venninnen min som hadde vært på besøk hos meg tidligere på dagen. Hun lurte på om jeg hadde fått med meg hva som hadde skjedd ? Så ser jeg på nyhetene og så kom redselen. Hvordan hadde det gått med kollegaer ? Jeg tenkte akkurat da at mange av mine kollegaer var døde ( senere viste det seg at det var ei som døde ) 

Jeg tråkket rundt og rundt i stua og klarte ikke å roe meg ned. 

Ut over kvelden skulle det bli enda verre. Da jeg hørte om skyting på Utøya, forsto jeg med en gang at det var et angrep på arbeiderpartiet. Jeg visste at AUF var der.

Jeg var helt i slutten av ferien min og begynte på jobb mandagen etter. Jeg husker spesielt godt første arbeidsdag etter ferien, da jeg gikk bortover Torggata, stillheten som var og alle glasskårene. Jeg følte at jeg vandret inn i en dyster film. Det var så uvirkelig alt sammen og så nesten ingen andre mennesker .

Kontorvinduet  mitt i 1 etasje var dekket av en treplate. Vinduet var blitt blåst inn. Jeg ble fortalt at hele kontorstolen og kontorpulten min hadde vært dekket av knust glass. 

Jeg har ikke i ettertid dvelt så mye med hva som kunne ha skjedd hvis hadde sittet der, men noen tanker har jeg jo hatt. 

❤️

[Nicklusheletida]

Tusen takk for hjerter og sånn Jeg blir litt flau. Jeg har bare prøvd å beskrive hva jeg husket, men må veldig sterkt understreke at det ikke var noe synd på meg. Jeg var aldri der da det skjedde og min opplevelse er sannsynligvis akkurat den samme som for alle andre som ikke var direkte berørt. 

[AnonymBruker]

Jeg husker at jeg var på jobb, og jeg tittet tilfeldigvis innom avisen, der det sto noe om bombe i regjeringskvartalet. Jeg har en bror som jobbet der, og ble urolig, men fikk ikke tak i han eller avkreftet via noen at han ikke var der. Etter en stund sendte han ut fellesmelding om at han ikke var der og var trygg. 

Resten av kvelden og natta gikk med til å sitte klistret foran tv-skjermen og følge med på det mer og mer groteske som ble rapportert. 

 

Anonymkode: 4a3ad...43f