deprimerende å høre om andres liv på FB?

[Gjest i oppoverbakke]

Får dere noen gang lyst til å trykke på "skjul-knappen" når noen FBvenner lirer av seg hvor utrolig lykkelige de er sammen med sin fantastiske familie?

Tror jeg må melde meg ut av nettstedet snart. Har det trøblete i mitt eget liv, og når jeg har tjue "venner" som stadig legger ut statusmeldinger så føler jeg meg litt motløs. Synes det er så vanskelig å forholde meg til andres lykke nå..

Har dere følt på det samme?

[Dorthe]

Ja, innimellom blir det sånn.

Jeg tror jeg blir mest morken av å lese om alle som har vært på skitur og joggetur og slike uteaktiviteter.

[Gjest Lykkelig?? Nja..]

Ja, det er irriterende der og da!

Men jeg tar meg i å tenke følgende: "Hvis de var så j... lykkelige som de påstår, hadde de da hatt behov for å utlyse det? " Da hadde det jo vært en vane liksom .. å være lykkelig.. ? Og man nevner oftest ikke ting som er en selvfølge. Eller?

Har noen som bare MÅ skrive når de er superhappy, og disse blir blokkert for meg når jeg kjenner irritasjonen blir for høy

[Holmes]

Jeg tror ikke på halvparten av det skrytet. Det minner meg etter hvert om julebrev, der folk skryter voldsomt om sine fantastiske liv. Skraper du litt under overflaten, så viser det seg at de er helt vanlige mennesker. Heldigvis.

Mitt råd: Les det med humorbrillene på, da blir det ganske morsomt.

[Gjest i oppoverbakke]

Jeg tror ikke på halvparten av det skrytet. Det minner meg etter hvert om julebrev, der folk skryter voldsomt om sine fantastiske liv. Skraper du litt under overflaten, så viser det seg at de er helt vanlige mennesker. Heldigvis.

Mitt råd: Les det med humorbrillene på, da blir det ganske morsomt.

Noen ganger så føles det som om jeg får tjue julekort daglig Slitsomt!

[Gjest i oppoverbakke]

Ja, innimellom blir det sånn.

Jeg tror jeg blir mest morken av å lese om alle som har vært på skitur og joggetur og slike uteaktiviteter.

Kjenner meg igjen i det. Har en kronisk sykdom, og er i veldig dårlig fase. Det er vondt å høre om all fysisk aktivitet som mine "venner" bedriver, og all aktivitet forøvrig også.

Hadde det ikke vært for at det er en del folk som jeg ønsker å ha kontakt med, og at jeg vil ha profilen min åpen for andre som vil finne meg, så tror jeg at jeg hadde deaktiviert kontoen min..

Men jeg er hekte på FB også...

[Dorthe]

Kjenner meg igjen i det. Har en kronisk sykdom, og er i veldig dårlig fase. Det er vondt å høre om all fysisk aktivitet som mine "venner" bedriver, og all aktivitet forøvrig også.

Hadde det ikke vært for at det er en del folk som jeg ønsker å ha kontakt med, og at jeg vil ha profilen min åpen for andre som vil finne meg, så tror jeg at jeg hadde deaktiviert kontoen min..

Men jeg er hekte på FB også...

Godt at du skriver det, jeg følte meg litt fæl som skrev det. For egentlig er jeg dritmisunnelig, jeg er nok i utgangspunktet veldig fysisk aktiv, men har ingen mulighet til å få gjort noe med det.

[Gjest sjøstjerna]

Ja, innimellom blir det sånn.

Jeg tror jeg blir mest morken av å lese om alle som har vært på skitur og joggetur og slike uteaktiviteter.

''Jeg tror jeg blir mest morken av å lese om alle som har vært på skitur og joggetur og slike uteaktiviteter.''

har noen som KUN skriver statusmelding på facebook når de har vært på ski eller liknende. I alle fall er alle meldingene fra de av den sorten.

jeg må bare smile av hele greia.

[Gjest i oppoverbakke]

Godt at du skriver det, jeg følte meg litt fæl som skrev det. For egentlig er jeg dritmisunnelig, jeg er nok i utgangspunktet veldig fysisk aktiv, men har ingen mulighet til å få gjort noe med det.

Det er jo naturlig at man blir misunnelig på andre som har andre forutsetninger enn seg selv. Å høre om tjue FBvenner som venter barn vil jo føles litt sårt for en som ikke kan få det og som ønsker seg det.

Jeg er også misunnelig på de som er i hundre prosent jobb og samtidig har mann, hus og barn å ta seg av. Jeg fatter ikke hvor de får energien fra.

Det er til tider veldig sårt å høre om andre menneskers liv og lykke. Kanskje man bare bør skjeme seg i perioder?

[Dorthe]

Det er jo naturlig at man blir misunnelig på andre som har andre forutsetninger enn seg selv. Å høre om tjue FBvenner som venter barn vil jo føles litt sårt for en som ikke kan få det og som ønsker seg det.

Jeg er også misunnelig på de som er i hundre prosent jobb og samtidig har mann, hus og barn å ta seg av. Jeg fatter ikke hvor de får energien fra.

Det er til tider veldig sårt å høre om andre menneskers liv og lykke. Kanskje man bare bør skjeme seg i perioder?

Det var et veldig godt eksempel, vi er jo så forsiktige når det gjelder folk som sliter med å få barn og det er akseptert at de synes det er fælt å ikke få barn.

Jeg tror jammen ikke det er like akseptert å føle at det er fælt å ikke komme ut eller å gå på skitur eller joggetur )

[tusseline]

Det spørs litt på hva de skriver. Tror ikke jeg har noen på vennelista som driver og utbasunerer lykke som sådan. Det er imidlertid mange som skriver om hyggelige ting de gjør, skal gjøre eller har gjort - og det synes jeg bare er koselig å lese .

For egen del så må jeg si at fb ikke er stedet hvor jeg skriver om de kjipe tingene som skjer i livet. Jeg synes det er greit at innleggene mine er hyggelige eller positive eller interessante osv.

[Gjest i oppoverbakke]

Det var et veldig godt eksempel, vi er jo så forsiktige når det gjelder folk som sliter med å få barn og det er akseptert at de synes det er fælt å ikke få barn.

Jeg tror jammen ikke det er like akseptert å føle at det er fælt å ikke komme ut eller å gå på skitur eller joggetur )

¨¨eg tror jammen ikke det er like akseptert å føle at det er fælt å ikke komme ut eller å gå på skitur eller joggetur )¨¨

Jeg ville nok heller tenkt at det er en problemstilling som folk flest ikke tenker på eller vet så mye om. Det er nok lettere for noen å sette seg inn i situasjonen til en som er barnløs. Å sette seg inn i hvordan det er å være bevegelseshemmet kan være vanskeligere.

Det har nok også noe med hva mediene er opptatt av. Leser man kvinneblader så står det veldig mye om feks "sorgen over å ikke få et barn" ,eller " sorgen over å få et barn som ikke ble som alle andre" osv.

Jeg har en venninne som er synshemmet. Kanskje hun også er misunnelig og synes til tider det er vondt å høre på hva vi andre ser? Men det kan være vanskelig for andre å vite om det hvis hun ikke gir uttrykk for det. Noen lever helt greit med en funksjonshemming, andre sliter og føler bitterhet.

[Dorthe]

¨¨eg tror jammen ikke det er like akseptert å føle at det er fælt å ikke komme ut eller å gå på skitur eller joggetur )¨¨

Jeg ville nok heller tenkt at det er en problemstilling som folk flest ikke tenker på eller vet så mye om. Det er nok lettere for noen å sette seg inn i situasjonen til en som er barnløs. Å sette seg inn i hvordan det er å være bevegelseshemmet kan være vanskeligere.

Det har nok også noe med hva mediene er opptatt av. Leser man kvinneblader så står det veldig mye om feks "sorgen over å ikke få et barn" ,eller " sorgen over å få et barn som ikke ble som alle andre" osv.

Jeg har en venninne som er synshemmet. Kanskje hun også er misunnelig og synes til tider det er vondt å høre på hva vi andre ser? Men det kan være vanskelig for andre å vite om det hvis hun ikke gir uttrykk for det. Noen lever helt greit med en funksjonshemming, andre sliter og føler bitterhet.

Jeg er igrunnen mest lei for tiden jeg. Nå går jeg på 42.året og jeg er så lei av alt jeg ikke får gjort som jeg har lyst til. Jeg har ringt bl.a alle treningsstudioene og hørt om de har muskelstimulatorer-maskiner, de vet ikke engang hva de er. Og av en eller annen grunn så er ikke det en akseptert behandlingform her hjemme, jeg tror vi er det eneste landet i vesten, til og med i Maylaysia, India og Kina bruker de det.

[Sør]

Jeg er igrunnen mest lei for tiden jeg. Nå går jeg på 42.året og jeg er så lei av alt jeg ikke får gjort som jeg har lyst til. Jeg har ringt bl.a alle treningsstudioene og hørt om de har muskelstimulatorer-maskiner, de vet ikke engang hva de er. Og av en eller annen grunn så er ikke det en akseptert behandlingform her hjemme, jeg tror vi er det eneste landet i vesten, til og med i Maylaysia, India og Kina bruker de det.

Mener du sånne "elektrosjokk"-maskiner?

Jeg vet om et sted som har det; skal jeg prøve å finne adressen?

Med vennlig hilsen

[Dorthe]

Mener du sånne "elektrosjokk"-maskiner?

Jeg vet om et sted som har det; skal jeg prøve å finne adressen?

Med vennlig hilsen

Ja, det vil jeg gjerne vite. Jeg har mulighet til å få det privat i Sandvika, men det kostet 65 000 for fem uker tre ganger i uka og jeg som i utgangspunktet har gratis fysio.

[Sør]

Ja, det vil jeg gjerne vite. Jeg har mulighet til å få det privat i Sandvika, men det kostet 65 000 for fem uker tre ganger i uka og jeg som i utgangspunktet har gratis fysio.

Tror det var Kilden Helse, i Gjerdrums vei 17, tlf.: 23 00 69 50.

Med vennlig hilsen

[Dorthe]

Tror det var Kilden Helse, i Gjerdrums vei 17, tlf.: 23 00 69 50.

Med vennlig hilsen

Takk skal du ha )

[Sør]

Takk skal du ha )

Håper det er den rette formen for "elektrotortur" de har! ;-)

Med vennlig hilsen

[Gjest i oppoverbakke]

Jeg er igrunnen mest lei for tiden jeg. Nå går jeg på 42.året og jeg er så lei av alt jeg ikke får gjort som jeg har lyst til. Jeg har ringt bl.a alle treningsstudioene og hørt om de har muskelstimulatorer-maskiner, de vet ikke engang hva de er. Og av en eller annen grunn så er ikke det en akseptert behandlingform her hjemme, jeg tror vi er det eneste landet i vesten, til og med i Maylaysia, India og Kina bruker de det.

Jeg har ofte tenkt at jeg skulle ønske at jeg heller bodde i et større land. Norge er lite nok fra før, kommer det en sjelden diagnose så blir ekspertene bare færre.

Så kanskje jeg bør ta en helseemigrasjon? USA feks?

[Sør]

Jeg har ofte tenkt at jeg skulle ønske at jeg heller bodde i et større land. Norge er lite nok fra før, kommer det en sjelden diagnose så blir ekspertene bare færre.

Så kanskje jeg bør ta en helseemigrasjon? USA feks?

Med mindre du allerede har en solid helseforsikring eller er mangemillionær, så ville jeg ikke reist til USA av helsemessige årsaker.

Med vennlig hilsen