Hva når man vet hvem tyven er?

[Gjest også tyverioffer]

Inspirert av innlegget om tyv i huset: Hva gjør man når man ikke lenger er i tvil om hvem tyven er, og vedkommende er en slektning? Å nekte henne adgang er ikke så lett dersom en vil unngå bråk og splittelse i slekta, og det er ikke lett å fottfølge henne heller. I dette tilfellet er det snakk om alt fra kostbare smykker til pyntegjenstander og klær. Hun er tatt på fersken med tyvegods på seg, men hun nekter likevel for alt. Hun er vel sannsynligvis kleptoman.

Hva ville dere gjort?

[Dark-Angel 82]

Jeg hadde en slik i familien. Han tok det meste han kom over. Men han tok adri noe av meg Jeg hadde vrengt han.

Jeg vet mange gjemte smykker ol når han var på besøk.

Lommebøker og diverse lå aldri fremme.

Nå var han såpass gammel at han var jo ikke rundt i hele huset når han var på besøk, var helst i stuen og på badet. Dermed la helle rikke folk fra seg verdisaker der.

Men om du vet det er henne, hadde jeg tatt en snakk med foreldrene og jenta. Hun trenger jo hjelp. Hjelper ikke det, ville jeg nektet henne å komme på besøk om du er hundre prosent sikker i din sak. Kanskje det kan "vekke" foreldrene noe....

[Gjest drvalley]

Jeg hadde nektet vedkommende adgang til huset i minst 2 år fremover.

[Gjest winda]

Hadde jeg vært "bombesikker" på at jeg hadde funnet rette tyven, ville jeg blitt så sint at vedkommende sannsynligvis ikke hadde kommet inn i mitt hus på en stund. Dette er jo veldig respektløst.

[fresja]

Jeg hadde en slik i familien. Han tok det meste han kom over. Men han tok adri noe av meg Jeg hadde vrengt han.

Jeg vet mange gjemte smykker ol når han var på besøk.

Lommebøker og diverse lå aldri fremme.

Nå var han såpass gammel at han var jo ikke rundt i hele huset når han var på besøk, var helst i stuen og på badet. Dermed la helle rikke folk fra seg verdisaker der.

Men om du vet det er henne, hadde jeg tatt en snakk med foreldrene og jenta. Hun trenger jo hjelp. Hjelper ikke det, ville jeg nektet henne å komme på besøk om du er hundre prosent sikker i din sak. Kanskje det kan "vekke" foreldrene noe....

Det er dessverre ikke sikkert det hjelper å snakke med foreldrene. Jeg hadde en ung "venninne" som løy om alt, og stjal når hun fikk en tjangs. Betalte heller aldri tilbake lån eller ting vi skulle spleise på. Dessverre trodde faren alt hun sa. Hennes yngre søster, derimot, gjennomskuet henne tidlig. Hun prøvde å snakke i mot søsteren, uten at det hjalp noe særlig.

[Dark-Angel 82]

Det er dessverre ikke sikkert det hjelper å snakke med foreldrene. Jeg hadde en ung "venninne" som løy om alt, og stjal når hun fikk en tjangs. Betalte heller aldri tilbake lån eller ting vi skulle spleise på. Dessverre trodde faren alt hun sa. Hennes yngre søster, derimot, gjennomskuet henne tidlig. Hun prøvde å snakke i mot søsteren, uten at det hjalp noe særlig.

Veldig trist... Jeg har problemer med å forstå hvordan enkelte kan bli så blinde..

[Lillemus]

Jeg hadde gitt beng om i det hadde blitt bråk i slekta, vedkommende hadde ikke hatt adgang til mitt hjem før h*n hadde lært seg forskjellen på mitt og ditt. Enkelt og greit.