Følte meg stukket i ryggen

[Gjest hater å bli misforstått]

Dette hendte for noen år siden, men det plager meg ennå.

Jeg gikk i en klasse der det faktisk gikk en del voksne damer (omskolering),

og vi skulle ha gruppearbeid om et tema.

De andre virket umotiverte og visste ikke hvilken ende de skulle begynne i, men jeg var ivrig og ville jo hjelpe og kom med mange ideer og følte jeg ble godt tatt i mot med ideene mine. Jeg fikk med deres innspill og vi prøvde å samarbeide om å få en løsning alle var enige om.

Men så kom vi til fremførelsen. Og etter det skulle vi si hvordan vi syntes gruppearbeidet gikk. Tror dere ikke hun ene begynte å hakke på meg! Hun mente at jeg hadde helt tatt styringen og ikke ville høre på de andre, og overkjørte de andre osv, vet ikke hva hun sa jeg... men var absolutt ikke sånn jeg og de som kjenner meg vet hvordan jeg er. Jeg er en stille, beskjeden og forsiktig person og jeg ble så glad når jeg endelig ble hørt...

men i stedet hadde de gått bak ryggen på meg og prøvde nå å dumme meg ut for læreren! Det var sånn det føltes. De andre var plutselig enige med denne dama, jo jeg hadde vært litt sånn bla bla!

Jeg sa rett ut at det der burde de jo ha sagt mens vi jobbet med gruppearbeidet, ikke etterpå! Etterpåklokskap hjelper da ingenting? Hallo!

Jeg trodde jeg gjorde en god jobb i gruppa og fikk jo gode tilbakemeldinger da vi holdt på og følte vi i gruppa hadde en god tone... men neida, først etter at gruppearbeidet var ferdig fikk jeg høre "sannheten"!... om det så var sannheten.

Det jeg tror er at vedkommende var misfornøyd med oppgava og ville gi meg skylden for at den ikke ble bedre, så da var det bedre å trakke på meg.

Hmmmmmf! Irriterende å bli misforstått i alle fall. Jeg er ikke noen dominerende person, snarere tvert imot. Jeg har alltid vært en som blir tråkket på og latt andre høvle over meg med sine ideer... men nå var det liksom jeg som var sånn? Ugh!

[nitty-gritty]

Jeg hang meg opp i at dette skjedde for noen år siden.

Gå videre med livet ditt, du

[Gjest hater å bli misforstått]

Jeg hang meg opp i at dette skjedde for noen år siden.

Gå videre med livet ditt, du

Det som plager meg er at dette tok fra meg den lille selvtilliten jeg hadde klart å opparbeide meg og havnet nede igjen... der jeg var liten, sjenert og usikker og ikke turte å si meningen min.

Nå er jeg livredd for at folk skal misforstå meg og tro at jeg dominerer, kommanderer og hva det nå enn er... jeg er jo ikke sånn, men kan hende har jeg liten selvinnsikt? Kanskje er jeg dominerende?

[Gjest New_primeliker]

Det du beskriver kan også handle om en annerledes gruppedynamikk hvor du fikk en annen rolle enn de du har hatt i tidligere gruppearbeider.

Hva tror det at de andre gruppemedlemmene støttet denne personens opplevelse handler om ?.

Dumt at noe som har skjedd for flere år siden enda plager deg. Du kan jo bare ha vært uheldig med gruppen. "svak" gruppe hvor ingen egentlig tar ansvar.Så ender det opp med at noen fyller dette maktvakumet men blir da oppfattet som dominerende eller sjefete.

[nitty-gritty]

Det som plager meg er at dette tok fra meg den lille selvtilliten jeg hadde klart å opparbeide meg og havnet nede igjen... der jeg var liten, sjenert og usikker og ikke turte å si meningen min.

Nå er jeg livredd for at folk skal misforstå meg og tro at jeg dominerer, kommanderer og hva det nå enn er... jeg er jo ikke sånn, men kan hende har jeg liten selvinnsikt? Kanskje er jeg dominerende?

Om du nå en gang var dominerende med manglende selvtillit i en kort periode - så hva?

[nitty-gritty]

Det som plager meg er at dette tok fra meg den lille selvtilliten jeg hadde klart å opparbeide meg og havnet nede igjen... der jeg var liten, sjenert og usikker og ikke turte å si meningen min.

Nå er jeg livredd for at folk skal misforstå meg og tro at jeg dominerer, kommanderer og hva det nå enn er... jeg er jo ikke sånn, men kan hende har jeg liten selvinnsikt? Kanskje er jeg dominerende?

Manglende selvINNSIKT.

[Tonette]

Det som plager meg er at dette tok fra meg den lille selvtilliten jeg hadde klart å opparbeide meg og havnet nede igjen... der jeg var liten, sjenert og usikker og ikke turte å si meningen min.

Nå er jeg livredd for at folk skal misforstå meg og tro at jeg dominerer, kommanderer og hva det nå enn er... jeg er jo ikke sånn, men kan hende har jeg liten selvinnsikt? Kanskje er jeg dominerende?

Du er den du er, og det skal du være glad for :-)

Du har ikke gjort noe galt, det er de som har et problem.

Det er de som syns det var problematisk at du tok styringen, uten å ta det opp med deg. De burde ha sagt fra på et tidligere tidspunkt, og ikke komme med sin misnøye ettepå, da det var for sent å gjøre noe med det.

Du gjorde det riktige. Du tok ansvar og fikk satt ting i gang, der de andre var tafatte.

Det kan også være at de følte seg mindeverdig i forhold til deg, og at ved å rakke ned på deg, så følte de seg litt bedre.

Du har ikke gjort noe galt, så vær stolt av den du er :-)

Ikke la noen sutrekjerringer ta fra deg selvtillitten!

Lykke til videre! Håper du greier å legge dette bak deg.

[frosken]

Gruppeprosesser er ofte vanskelige, særlig når ikke rollefordelingen er gitt. De andre burde ha sagt noe til deg underveis om at de ikke syntes prosessen fungerte så godt, men det at du tillegger denne erfaringen så stor vekt lang tid i etterkant, gir meg tanker om at du har hatt vansker på forhånd og at det ikke er gruppetilbakemeldingene som har forårsaket problemene.

Det er noe i det gamle ordtaket om at den som intet våger, intet vinner. Man vinner ikke alltid når man våger, men å bruke et nederlag som unskyldning for å ikke våge igjen, reduserer sjansen for at du vil oppleve økt trygghet og økt selvtillit.

[laban]

Du har helt rett i at du burde fått beskjed underveis om hvordan de oppfattet situasjonen. Men det er helt vanlig at det oppstår småproblemer og misforståelser i grupper der man ikke kjenner hverandre så godt.

Det kan hende de kom med den reaksjonen på din aktive rolle, fordi de følte de burde bidratt mer. Å skylde på andres "dominans" kan være en behagelig unnskyldning for at man selv var (det man i ettertid føler som) litt for passiv.

I gruppeoppgaver er det ofte prosessen deltakerne skal lære av. Den kan være minst like viktig som det resultatet som blir presentert til slutt. Ta med deg det som var positivt og ikke tenk så mye på det som kanskje bare var misforståelser eller dårlige unnskyldninger. Neste gang kan du evt. stille et kontrollspørsmål underveis om hvordan de andre opplever prosessen (ikke bare deg) - men en annen gang er det kanskje helt andre typer du har å forholde deg til, og alt blir annerledes.

Det er uansett ikke noe å dvele for lenge ved

synes