Gjest Ulan bator Skrevet 23. februar 2011 Skrevet 23. februar 2011 Har en niese på sytten. Hun er så irritert og frustert over faren som hun mener aldri har stilt opp for henne at hun vil kvitte seg med navnet når hun blir 18. Hun vil da ta morens mellomnavn. Moren har giftet seg på nytt, og derfor tatt et nytt navn. Er det vanlig at unge i dag fjerner etternavn som en protest mot dårlige foreldre? 0 Siter
Dorthe Skrevet 23. februar 2011 Skrevet 23. februar 2011 Ja, jeg og kjenner noen som har gjort det. 0 Siter
fyrlykt Skrevet 23. februar 2011 Skrevet 23. februar 2011 Hvis navnet gir dem en ubehagelig følelse og de ikke bærer det med stolthet synes jeg det er helt OK å bytte navn. Tror det handler mer om følelser enn hevn. 0 Siter
hidi, the scorpion Skrevet 23. februar 2011 Skrevet 23. februar 2011 Aner ikke, men jeg skjønner dem godt! Hvorfor ha et etternavn man overhodet ikke har noen tilknytning til...? 0 Siter
Gjest Ulan bator Skrevet 23. februar 2011 Skrevet 23. februar 2011 Har hørt om noen ja... Det fungerer helt klart best hvis foreldrene har ulike navn. Hvis de har det samme navnet så må en jo tenke mer over hva en vil hete. Det er litt av en trussel å servere foreldrene ! Skjerp deg, ellers så kvitter jeg meg med navnet ditt ! 0 Siter
Gjest Elextra Skrevet 23. februar 2011 Skrevet 23. februar 2011 Kjenner til et par stykker som har kvittet seg med farens etternavn og tatt morens etter opprivende skilsmisse. Det var vel deres måte å velge parti. 0 Siter
Gjest Ulan bator Skrevet 23. februar 2011 Skrevet 23. februar 2011 Aner ikke, men jeg skjønner dem godt! Hvorfor ha et etternavn man overhodet ikke har noen tilknytning til...? De har jo en tilknytning selv om forholdet til den forelderen ikke er god. Jeg har ikke noe spesielt godt forhold til faren min. Men etternavnet er likevel en del av meg. Om jeg hadde byttet til min mors pikenavn så hadde ikke det vært meg, bare et brudd med min far. Det blir spennende å se etterhvert med den oppvoksende generasjon med to etternavn, hva de ender opp med når de blir voksne og skal velge parti. Hva vil de hete når de blir myndige? Hva vil de hete når de gifter seg? Og hva heter de når de har skilt seg? mange muligheter her.. 0 Siter
EnolaGay Skrevet 23. februar 2011 Skrevet 23. februar 2011 Sønnen min sier han skal gjøre det på 18års dagen. 0 Siter
hidi, the scorpion Skrevet 23. februar 2011 Skrevet 23. februar 2011 De har jo en tilknytning selv om forholdet til den forelderen ikke er god. Jeg har ikke noe spesielt godt forhold til faren min. Men etternavnet er likevel en del av meg. Om jeg hadde byttet til min mors pikenavn så hadde ikke det vært meg, bare et brudd med min far. Det blir spennende å se etterhvert med den oppvoksende generasjon med to etternavn, hva de ender opp med når de blir voksne og skal velge parti. Hva vil de hete når de blir myndige? Hva vil de hete når de gifter seg? Og hva heter de når de har skilt seg? mange muligheter her.. ''mange muligheter her..'' Har en islandsk veninne og det beholder sitt eget navn gjennom hele livet, og hun synes norske regler er umulige å forstå) For meg var det naturlig at barna fikk fars etternavn, og jeg tok mitt pikenavn. Ungene elsker sine fedre, og fedrene har så absolutt stilt opp (to fedre) Jeg synes bare det er herlig at barna har fars etternavn;) Om de noen gang vil skifte, så er de voksne og vet hva de gjør. 0 Siter
trollemor;o) Skrevet 24. februar 2011 Skrevet 24. februar 2011 Vanlig? Det vet jeg ikke, men det er helt greit spør du meg. 0 Siter
ekte nick Skrevet 24. februar 2011 Skrevet 24. februar 2011 Jeg kjenner flere som har gjort det. Hvorfor ha et navn som bare gir en selv dårlige vibrasjoner? Man er jo like mye i slekt med sin mor, og kan like gjerne ta hennes pikenavn. 0 Siter
Gjest Ulan bator Skrevet 24. februar 2011 Skrevet 24. februar 2011 Jeg kjenner flere som har gjort det. Hvorfor ha et navn som bare gir en selv dårlige vibrasjoner? Man er jo like mye i slekt med sin mor, og kan like gjerne ta hennes pikenavn. min mor har bare min fars navn. Hennes eget likte hun ikke. Så hvis jeg ville kvitte meg med arven etter min far så sliter jeg litt. Hennes pikenavn er det ingen andre i familien som heter. Det er derimot et slektsnavn som er veldig fint, men som jeg heller ikke ville likt å kalle meg .. Så kanskje jeg bør vente og se hvem jeg skal gifte meg med? Da kan jeg jo finne et fint navn 0 Siter
ekte nick Skrevet 25. februar 2011 Skrevet 25. februar 2011 min mor har bare min fars navn. Hennes eget likte hun ikke. Så hvis jeg ville kvitte meg med arven etter min far så sliter jeg litt. Hennes pikenavn er det ingen andre i familien som heter. Det er derimot et slektsnavn som er veldig fint, men som jeg heller ikke ville likt å kalle meg .. Så kanskje jeg bør vente og se hvem jeg skal gifte meg med? Da kan jeg jo finne et fint navn Jeg vet om tre ulike personer/par som bare "tok" et etternavn de likte. Det ene paret valgte et etternavn som fantes (ikke sjeldent men heller ikke supervanlig). Det andre paret fant på et etternavn sammen. Den tredje personen fant et etternavn til seg og datteren som de begge likte (de het Hansen før). Jeg syns ideen er god, hvis man ikke liker sitt etternavn. 0 Siter
Gjest segunda Skrevet 25. februar 2011 Skrevet 25. februar 2011 ''mange muligheter her..'' Har en islandsk veninne og det beholder sitt eget navn gjennom hele livet, og hun synes norske regler er umulige å forstå) For meg var det naturlig at barna fikk fars etternavn, og jeg tok mitt pikenavn. Ungene elsker sine fedre, og fedrene har så absolutt stilt opp (to fedre) Jeg synes bare det er herlig at barna har fars etternavn;) Om de noen gang vil skifte, så er de voksne og vet hva de gjør. Islendinger har ikke etternavn. Hele samfunnet går på fornavn. De bruker farsnavnet sitt, men de heter det ikke. De er f.eks. Gunnarsdottir eller Gunnarsson hvis far heter Gunnar, dvs. de er datter eller sønn til Gunnar. Islendinger forstår navnereglene i den vestlige verden. Norske navneregler er overhodet ikke spesielle. Nordmenn og islendinger forstår ikke navneregler utenfor navlen sin, og dermed ikke arabiske, indiske osv. 0 Siter
hidi, the scorpion Skrevet 25. februar 2011 Skrevet 25. februar 2011 Islendinger har ikke etternavn. Hele samfunnet går på fornavn. De bruker farsnavnet sitt, men de heter det ikke. De er f.eks. Gunnarsdottir eller Gunnarsson hvis far heter Gunnar, dvs. de er datter eller sønn til Gunnar. Islendinger forstår navnereglene i den vestlige verden. Norske navneregler er overhodet ikke spesielle. Nordmenn og islendinger forstår ikke navneregler utenfor navlen sin, og dermed ikke arabiske, indiske osv. Jeg vet da såpass! Har en vennine på Island over 30 år, vært der på langferie etc. Så jeg vet alt om islandske navn:) 0 Siter
Gjest segunda Skrevet 26. februar 2011 Skrevet 26. februar 2011 Jeg vet da såpass! Har en vennine på Island over 30 år, vært der på langferie etc. Så jeg vet alt om islandske navn:) Det er mange nordmenn som ikke vet, og jeg svarer også på din kommentar at din venninne ikke forstår norske navneregler. Islendinger kjenner navnereglene andre steder i den vestlige verden, men både nordmenn og islendinger er like blanke når det kommer til andre forskjellige navneregler. 0 Siter
Maximia Skrevet 26. februar 2011 Skrevet 26. februar 2011 Jeg vet om flere som har sammen med sin mor tatt tilbake pikenavnet til mor. I begge tilfeller hadde barna hatt kontakt med fedrene til lagt opp i ungdomstiden, men alltid følt seg lite velkommen, et vedheng for søsken som far gjerne vil ha på besøk. Du har begge/alle barna på samvær men mest for syns skyld, for det er kun det ene barnet som får oppmerksomhet, den man forteller ting til, den man spør om hvordan det har det. En dag reiser man seg opp og forstår at det trenger man ikke å finne seg i. Man kutter kontakten og konsentrerer seg om de man får noe igjen fra. Man tar etternavnet til mor som man vet elsker seg og føler tilhørighet til. 0 Siter
hidi, the scorpion Skrevet 26. februar 2011 Skrevet 26. februar 2011 Det er mange nordmenn som ikke vet, og jeg svarer også på din kommentar at din venninne ikke forstår norske navneregler. Islendinger kjenner navnereglene andre steder i den vestlige verden, men både nordmenn og islendinger er like blanke når det kommer til andre forskjellige navneregler. ''Har en islandsk veninne og det beholder sitt eget navn gjennom hele livet, og hun synes norske regler er umulige å forstå)'' Da uttalte jeg meg feil, for fanilien utdannet seg i Norge! Hun mener bare at det er tullete å skifte etternavn i hytt og pine, slik nordmenn gjør;)) Beklager misforståelsen, og jeg forstår absolutt at det var lett å misforstå! 0 Siter
Gjest segunda Skrevet 26. februar 2011 Skrevet 26. februar 2011 ''Har en islandsk veninne og det beholder sitt eget navn gjennom hele livet, og hun synes norske regler er umulige å forstå)'' Da uttalte jeg meg feil, for fanilien utdannet seg i Norge! Hun mener bare at det er tullete å skifte etternavn i hytt og pine, slik nordmenn gjør;)) Beklager misforståelsen, og jeg forstår absolutt at det var lett å misforstå! Jeg kan være enig i at det er tullete å skifte etternavn i hytt og pine, men jeg lar det være opp til hver enkelt om de vil forandre navn ved giftemål;-) For meg selv er det uaktuelt og kommer aldri til å skje. 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.