Vanskelig å bli kjent i voksen alder?

[Gjest Rett og slett]

Hvorfor er det så vanskelig å bli kjent/gode venner med folk i voksen alder?

Jeg trives best sammen med de jeg har kjent lenge. Føler det er vanskelig å bli kjent med nye.

Noen tips?

[Dorthe]

Det er mer vanskelig å finne venner i voksen alder, hvor skal man treffe dem liksom. Men det skjer noen ganger. Jeg har fått venner i voksen alder.

[Onsdag1365380628]

Jeg har samme problemet. Gamle venner er gode venner. Nye venner blir liksom bare bekjente. Jeg har flyttet noen ganger i mitt liv, og det med venner har blitt verre med alderen. Med noen få kan jeg kjenne at kjemien stemmer, og da kan få lyst til å bli nærmere kjent. Men, med de fleste blir det mest overfladisk.

Jeg tror man er mer åpen når man er yngre, ikke så forutinntatt, og man har mindre erfaring med ting og tang. Dermed er man mer åpen for all slags vennskap. Det er synd at man ikke tar den egenskapen med seg når man blir eldre.

Jeg flyttet til en ny plass godt voksen. Hjemme hadde jeg mange gode venner,og jeg regner meg som en sosial og utadvendt person. At jeg skulle få vansker med å få nye venner hadde jeg aldri tenkt på. Jeg har mange hyggelig naboer og gode kollegaer, men jeg vil ikke kalle noen av dem nære venner. Og ikke har jeg ønske om det heller.Når jeg virkelig trenger noen å snakke med oppsøker jeg mine gamle venner. Og selv om vi ikke har sett hverandre på lenge, går praten med en gang.

[Gjest Elextra]

Det er mer vanskelig å finne venner i voksen alder, hvor skal man treffe dem liksom. Men det skjer noen ganger. Jeg har fått venner i voksen alder.

''Det er mer vanskelig å finne venner i voksen alder, hvor skal man treffe dem liksom.''

Jeg treffer ikke så sjelden nye, særlig gjennom barna har jeg fått mange nye venner de siste årene. Men det er jo ikke nære vennskap - det tar mer tid å bygge når man ikke er 20 lenger.

[Gjest Gode minner for meg]

Har mye å si hvilke personlighet en har,har blitt kjent med masse kjekke folk i psykiatrien(pasienter). Men venner er vi ikke,men har hatt mye morro sammen med dem. Syns det er lettere å prate med folk jeg har vært innlagt sammen med,vi var i samme båt. På utsiden skulle vi følge reglene,bli friske og ikke tulle så mye mer. Det er ikke sosialt akseptert.

[Dorthe]

''Det er mer vanskelig å finne venner i voksen alder, hvor skal man treffe dem liksom.''

Jeg treffer ikke så sjelden nye, særlig gjennom barna har jeg fått mange nye venner de siste årene. Men det er jo ikke nære vennskap - det tar mer tid å bygge når man ikke er 20 lenger.

Jeg har ikke fått noen venner gjennom ungene nei, men gifte par liker sjelden single damer med unger av en eller annen grunn og ingen av ungene mine har gått på skolen der vi bor så jeg har sett de andre foreldrene max to ganger i løpet av skoleåret.

[hidi, the scorpion]

Jeg har ikke fått noen venner gjennom ungene nei, men gifte par liker sjelden single damer med unger av en eller annen grunn og ingen av ungene mine har gått på skolen der vi bor så jeg har sett de andre foreldrene max to ganger i løpet av skoleåret.

Du glemte meg da...;(

[Dorthe]

Du glemte meg da...;(

Men jeg nevnte ingen nick herfra ;o)

[hidi, the scorpion]

Men jeg nevnte ingen nick herfra ;o)

*Uansett fornærmet for du tar aldri kontakt*

[Dorthe]

*Uansett fornærmet for du tar aldri kontakt*

OK, skal huske det ;o)

[Gjest Gale-skrulla :)]

Kommer nok an på person til person dette. Selv så har jeg ikke problemer med dette, tvert i mot, jeg kommer i kontakt med folk hele tiden. Alle disse blir jo så klart ikke venner av meg, men jeg går sjelden alene noe sted uten å prate med noen.

Er i 40 åra og har akkurat funnet meg ei ny "bestevenninde". Det tok oss knappe to uker å finne ut at vi var på samme nivå, prate om alt og gå ut og ha det moro sammen. Dette blir en god venninde tror jeg helt sikkert. Hun igjen har noen venninder, som jeg har fått hilse på og de klikket jeg også veldig med. Så nå har jeg faktisk en gjeng som planlegger hygge sammen til sommeren og som vil ha meg med på helgegøy.

Jeg er veldig sosial da, og finnes ikke redd for hverken å ta kontakt, eller å bli tatt kontakt med. Prater med gamle som med unge og har i det hele tatt en litt varm aura hører jeg.

Faktisk så finnes det ganske mange varme og hyggelige mennesker i kalde Norge

Så mitt råd må helt enkelt være å lære seg å være åpen, tørre å se folk i øynene, tørre å ta kontakt og å bli tatt kontakt med

[laguna1]

Min aller beste venninne har jeg bare kjent fra 2008, og jeg har endel andre gode venner som er ganske ferske også.

Jeg vet ikke helt nøyaktig hvordan en konkret skal gå frem, men jeg tror i allefall en virkelig må være litt åpen på folk og være klar for et nytt vennskap om det skulle komme et ramlende i fanget på en.. Og ikke være redd for å by litt på seg selv etterhvert heller.

Nå har jeg i lengre perioder vært singel (og jeg har ikke barn) og jeg finner det av en eller annen grunn litt lettere å gjøre nye bekjentskaper, både med gutter og jenter, når jeg ikke har hatt kjæreste. Vet ikke helt hvorfor, men kanskje noe med single jenter som kan sitte å prate vas (og drikke øl...Øl er sosialt gidemiddel! ;D) og derifra skiller man jo gjerne de som er virkelig gode, allbruksvennlige, og fantastiske venner fra mere rene bekjentskaper.

Når det er sagt kvir jeg meg litt for det samme nå, jeg skal nemlig flytte ut av Trygge Oslo, og dermed også mitt miljø, og vekk fra mine superdupre & elskede venner!

Nå vet jeg at mange av dem er trofaste og vil besøke & besøkes, men man trenger jo lokale kaffesøstre &brødre og, så jeg tror jeg må satse på slikt man gjorde når man var liten..Kjapp introduksjon, og deretter være modig og ringe selv og be på kaffe/øl/vin etc, og se om jeg finner tonen med noen..;p aiai, jeg merker at jeg blir sjenert bare ved tanken, men det får briste eller bære!

[trollemor;o)]

trenger du nye venner da?

[Gjest prust]

Jeg har fått ei veldig god venninne det siste året. Vi ble kjent for to år siden, men frem til i sommer, så var vi bare bekjente/litt mer overfladiske venner.

I høst og i vinter har vi kommet veldig nære hverandre, og jeg ser at dette er et godt og dypt vennskap.

Vi har også blitt kjent med noen nye naboer - og de tror jeg kan bli nære venner etterhvert.

[Gjest Modern77]

En må først og fremst ha noe felles, føle at en har en god tone og kan le av de samme tingene, føle kjemi rett og slett. Men virker som folk er mer skeptisk når de er eldre til å slippe nye innpå seg, ofte har de nok med de vennene de har fra før, jobb og familie, så de har rett og slett ikke tid til nye bekjentskaper. Men det er veldig synd for de som ikke har så godt kontaktnettverk. Selv har jeg mistet de fleste jeg kjenner fra barndommen pga de har flyttet til andre byer pga jobb, utdannelse eller kjærlighet.

Har etablert et visst nytt kontaktnettverk med jobbkolleger, familie og min mann og hans familie og bekjentskaper, men føler det er vanskelig å få nære venner.

Nå har jeg fått barn og prøver å komme meg mer ut, virker som det er lettere å bli kjent med folk når man har barn, da har man liksom det til felles...

[Gjest Rett og slett]

Min aller beste venninne har jeg bare kjent fra 2008, og jeg har endel andre gode venner som er ganske ferske også.

Jeg vet ikke helt nøyaktig hvordan en konkret skal gå frem, men jeg tror i allefall en virkelig må være litt åpen på folk og være klar for et nytt vennskap om det skulle komme et ramlende i fanget på en.. Og ikke være redd for å by litt på seg selv etterhvert heller.

Nå har jeg i lengre perioder vært singel (og jeg har ikke barn) og jeg finner det av en eller annen grunn litt lettere å gjøre nye bekjentskaper, både med gutter og jenter, når jeg ikke har hatt kjæreste. Vet ikke helt hvorfor, men kanskje noe med single jenter som kan sitte å prate vas (og drikke øl...Øl er sosialt gidemiddel! ;D) og derifra skiller man jo gjerne de som er virkelig gode, allbruksvennlige, og fantastiske venner fra mere rene bekjentskaper.

Når det er sagt kvir jeg meg litt for det samme nå, jeg skal nemlig flytte ut av Trygge Oslo, og dermed også mitt miljø, og vekk fra mine superdupre & elskede venner!

Nå vet jeg at mange av dem er trofaste og vil besøke & besøkes, men man trenger jo lokale kaffesøstre &brødre og, så jeg tror jeg må satse på slikt man gjorde når man var liten..Kjapp introduksjon, og deretter være modig og ringe selv og be på kaffe/øl/vin etc, og se om jeg finner tonen med noen..;p aiai, jeg merker at jeg blir sjenert bare ved tanken, men det får briste eller bære!

Høres lurt ut ja.

[Gjest Rett og slett]

trenger du nye venner da?

Ja har noen få. Men føler at jeg blir for avhening grunnet lite kontaktnett og at de har mye annet å gjøre og mange andre å besøke, har blant annet mye mer familie. Og egentlig ønsker jeg å fylle huset fult av folk bortimot

[Gjest Rett og slett]

Kommer nok an på person til person dette. Selv så har jeg ikke problemer med dette, tvert i mot, jeg kommer i kontakt med folk hele tiden. Alle disse blir jo så klart ikke venner av meg, men jeg går sjelden alene noe sted uten å prate med noen.

Er i 40 åra og har akkurat funnet meg ei ny "bestevenninde". Det tok oss knappe to uker å finne ut at vi var på samme nivå, prate om alt og gå ut og ha det moro sammen. Dette blir en god venninde tror jeg helt sikkert. Hun igjen har noen venninder, som jeg har fått hilse på og de klikket jeg også veldig med. Så nå har jeg faktisk en gjeng som planlegger hygge sammen til sommeren og som vil ha meg med på helgegøy.

Jeg er veldig sosial da, og finnes ikke redd for hverken å ta kontakt, eller å bli tatt kontakt med. Prater med gamle som med unge og har i det hele tatt en litt varm aura hører jeg.

Faktisk så finnes det ganske mange varme og hyggelige mennesker i kalde Norge

Så mitt råd må helt enkelt være å lære seg å være åpen, tørre å se folk i øynene, tørre å ta kontakt og å bli tatt kontakt med

Takk skal ta til meg det rådet

[Sara Bernard]

Jeg føler det er litt slitsomt å bli kjent med nye for det er så mye å sette seg inn i... og jeg har ikke alltid så lett for å huske detaljer...

Det krever i det hele tatt mye mer å bli kjent enn å holde tralten med gamle venner.