Er dette "frekt" Eller er vi sære?

[Gjest mallet]

Enig.

Men om jeg hadde tatt sjansen på å risikere sure venner ved å si nei, er jeg ikke sikker på. Spesielt ettersom andre innlegg i tråden tyder på at disse venneparene har en spesiell "historikk" mht å låne ut eiendeler osv.

Men det er jo ikke alltid det er gjensidighet mlm venner når det gjelder synet på hvor mye man skal kunne be om. :-) En studievenninne kunne jeg sikkert ha spurt om å låne det meste fra, men det er nesten slik at "stående tilbud" om lån ikke "telle" når det uansett ikke er aktuelt for andre å låne det. :-)

Husker en gang det ble snakk over en kopp kaffe i studentkantina om noe med min svigermor som hadde en ting x. Denne venninna spurte meg om jeg kunne spørre svigermor om lån av x, og da jeg sa at jeg ikke ville spørre om det, ble det i venninnens øyne til at min svigermor var "sær mht å låne ut tingene sine"....;-)

Lurer forresten på hva som gjør at folk i tråden har så ulikt syn på spørsmålet: er noen "lånere" og andre folk som har blidt bedt om å låne bort??

Jeg både låner og låner bort, også til (og fra) venners venner hvis det er noe spesielt. Typisk sånne ting som er dyre å kjøpe eller leie eller tar stor plass å oppbevare og man bare bruker en gang i året. Om det er fra venners venner passer jeg selvsagt på å takke ekstra nøye og gjerne sende med en vinflaske eller lignende når jeg leverer tilbake.

Jeg setter pris på å være i en omgangskrets som har et avslappet forhold til lån og gjenbruk til tross for at de fleste av oss har helt grei økonomi. Det er ikke så mye pengene det handler om for min del som om å begrense forbruk av miljøhensyn. Ting er til for å brukes, og om tingene mine blir litt mer slitt på overflaten fordi jeg låner det bort, så gjør det meg absolutt ingenting. Har f.eks noen venner som låner ekstramadrass av oss hver gang de har gjester. De kunne selvsagt ha kjøpt sin egen, men det skjer jo så godt som aldri at vi har gjester samtidig, så hvorfor skal vi ha en hver da?

[Gjest Ski-tull]

Veldig godt skrevet fordi du er enig da, eller?

Det er RAUST å låne ut sydenleiligheter osv, spesielt om man ikke inviterer som sin gjest, men tilbyr å låne uten at familien selv er med.

Og du får det til å høres ut som en månereise, de aller fleste andre ville uten tvil kommet til åbenytte seg av et slikt tilbud.

Det høres også ut som om du mistenker vennene dine for å tilby dere å låne feriestedet, NETTOPP fordi det er langt unna og "tungvindt".

Saken er at et feriested vanligvis koster minst 600000 (tyrkia el l), og vanligvis MYE mer. At du kan mene at det er lettere å la folk få låne sånt uten videre, enn å låne skiutstyr til 30000 eller noe sånt, kanskje ikke det en gang, er ekstremt merkelig.

Spesielt siden du vet utstyret blir erstattet dersom det blir ødelagt. Det du er redd for er noen potensielle riper i et utstyr du uansett ikke bruker ofte.

Vel, jeg formulerte meg litt feil her i forhold til dette med lån av feriested.

Vår hensikt med å reise dit, og våre venners hensikt med å invitere oss, er vel hovedsakelig at vi skal være der sammen med dem.

De har et annet familiemedlem med leilighet i samme kompleks, så det finnes altså en ekstra leilighet til disposisjon hvis vi vil komme.

Vi kunne sikkert fått bruke den selvom de ikke var der, men det er ikke særlig interessant for oss.

Forøvrig leier de allikevel ut denne leiligheten store deler av året, så det er ikke akkurat sånn at vi blir "betrodd tilliten til å bruke den", fordi vi er deres venner.

Jeg burde kanskje heller sagt at vi har muligheten til å benytte deres feriested, snarere enn at det er et stående tilbud.. (Hvis dette gjør noen forskjell)

[morsan]

''Leste du også at de flere ganger har vært med oss på hytteturer, båtturer, fått ri hesten vår, og har arvet masse klær og utstyr gratis??''

Det er to vidt forskjellige ting å låne bort et feriested, og det å invitere med andre på hyttetur eller båttur. Sistnevnte gjør man vel fordi man synes det er hyggelig med selskap. Det å arve klær og utstyr synes jeg heller ikke er helt sammenliknbart, da alternativet ville kanskje vært fretex.

Sånn sett synes jeg derfor det er mye mer korrekt å sammenlikne det at dere får låne deres feriested, med scenariot i hovedinnlegget. Argumentet om slitasje på ski-utstyret er selvfølgelig et legitimt argument, men det samme kan jo sies om feriestedet deres.

''Det er to vidt forskjellige ting å låne bort et feriested, og det å invitere med andre på hyttetur eller båttur. Sistnevnte gjør man vel fordi man synes det er hyggelig med selskap.''

Men hvis man _ikke_ synes det er hyggelig med selskap (eller gjester som må oppvartes), kan det jo være et svært lite offer å tilby noen å låne en feriebolig som kanskje ligger så langt unna at man ikke takker ja til tilbudet! ;-)

Hvis noen sa til meg: "Du må gjerne låne hytta mi på Bouvetøya NÅR SOM HELST", så haadde jeg egentlig ikke følt at jeg måtte gjøre opp for dette rause tilbudet! ;-)

[morsan]

Men er det verdt det? Å sette en sånn grense for nære venner man tydeligvis ønsker å tilbringe masse tid med, altså? Jmf disse hytteturene osv.

Det hadde ikke jeg giddet, dersom disse ski-greiene var den eneste årsaken til at jeg følte meg "utnyttet". Hadde ikke risikert sår i vennskap for noe sånt.

Det er lov å spørre om ting, det er lov å si nei. Men både det å spørre og det å si nei, kan få konsekvenser. Så må man jo bare gjøre en avveining i forhold til hva som er viktigst.

''Men er det verdt det? Å sette en sånn grense for nære venner man tydeligvis ønsker å tilbringe masse tid med, altså? Jmf disse hytteturene osv.

Det hadde ikke jeg giddet, dersom disse ski-greiene var den eneste årsaken til at jeg følte meg "utnyttet". Hadde ikke risikert sår i vennskap for noe sånt.''

Det er jeg helt enig med deg i, jeg hadde neppe risikert vennskap for dette. Men det er helt greit å mene det og samtidig mene at det "prinsippielt settt" er litt over kanten å spørre om slikt år etter år.