FORELDRE TIL BARNEHAGEBARN

[Gjest trillitrall]

''Eller så tipper jeg at de barna du kaller ufordragelige har mødre som bryr seg veldig om barna sine. For desse mødrene er jo lærerenes skrekk om jeg generaliserer litt. Mødre som bryr seg og sier i fra er ikke populære blant lærerne. Det fører igjen til at læreren bevisst eller ubevisst misliker eleven. Det fører igjen til konflikter som barnet senser og gjør kanskje barnet "ufordragelig". Det er bare så synd at slikt må erfares fra foreldrene før en skjønner hvor forsiktig en må være når en skal si i fra til en lærer. Dere har alt for mye makt som dere misbruker.

''

Du mener at dersom mødre bryr seg mye om barna sine blir barna ufordragelige? Den var ny! *S*

Nei. Da har du ikke skjønt poenget. Men lærere tåler jo sjelden kritikk (vet jeg generaliserer). Når du som mor sier i fra f.eks at du synes læreren har vært urimelig med ditt barn så skal du være veldig heldig om du da har en lærer som tåler kritikken. De fleste går i forsvar og begynner å mislike da både eleven og foreldrenene. Når eleven senser at læreren ikke liker eleven så vil det også gjøre noe med eleven i en negativ retning. Det kan igjen gjøre at eleven blir det læreren kaller ufordragelig. I bunn og grunn så er det læreren som er årsaken til elevens reaksjon.

Jeg vet om elever som har forandret helt atferd med en gang de fikk en lærer som likte de og da selvsagt kun i positiv retning.

[Gjest togli]

Jeg skjønner at mange må jobbe. Det innkluderer også meg selv om vi heldigvis enda kan klare oss med at jeg jobber deltid.

Selv har jeg helst motsatt erfaring enn deg og sett at de barna som har hjemmeværende mødre er de som er snillest og gjør det best på skolen. Men selvsagt finnes det også barn som har hjemmeværende mødre som kanskje er hjemme av helt andre årsaker enn for å være hjemme med barna. Jeg tipper heller det er her du finner de du snakker om.

Eller så tipper jeg at de barna du kaller ufordragelige har mødre som bryr seg veldig om barna sine. For desse mødrene er jo lærerenes skrekk om jeg generaliserer litt. Mødre som bryr seg og sier i fra er ikke populære blant lærerne. Det fører igjen til at læreren bevisst eller ubevisst misliker eleven. Det fører igjen til konflikter som barnet senser og gjør kanskje barnet "ufordragelig". Det er bare så synd at slikt må erfares fra foreldrene før en skjønner hvor forsiktig en må være når en skal si i fra til en lærer. Dere har alt for mye makt som dere misbruker.

''Jeg skjønner at mange må jobbe. Det innkluderer også meg selv om vi heldigvis enda kan klare oss med at jeg jobber deltid.''

Og det er du som taper på det den dagen du blir pensjonist....samt den dagen dere evt opplever samlivsbrudd... og hvis alle skulle ha det som dere, så hadde vi aldri fått likestilling mellom kjønnene i arbeidslivet. For all del..dere er heldige som kan gjøre det på denne måten, men jeg er igrunnen glad for at ikke alle gjør det sånn (jeg har også jobba redusert pga barna, så dette er ikke noe forsvarsskrift )

''Selv har jeg helst motsatt erfaring enn deg og sett at de barna som har hjemmeværende mødre er de som er snillest og gjør det best på skolen.''

Så vidt jeg husker har det vært forsket på, og man fant at barn der begge foreldrene hadde høyere utdanning og fulle jobber greide seg best på skolen? (for lat til å lete fram "bevis" )

''Eller så tipper jeg at de barna du kaller ufordragelige har mødre som bryr seg veldig om barna sine. For desse mødrene er jo lærerenes skrekk om jeg generaliserer litt. Mødre som bryr seg og sier i fra er ikke populære blant lærerne. Det fører igjen til at læreren bevisst eller ubevisst misliker eleven. Det fører igjen til konflikter som barnet senser og gjør kanskje barnet "ufordragelig". Det er bare så synd at slikt må erfares fra foreldrene før en skjønner hvor forsiktig en må være når en skal si i fra til en lærer. Dere har alt for mye makt som dere misbruker.''

Jeg hadde overhode ikke elever i tankene når jeg skrev dette Jeg har et privatliv selv om jeg er lærer, og de fem barna jeg snakka om er barn i mine barns skolekrets (jeg jobber i en helt annen skolekrets). Forøvrig har jeg aldri opplevd at hjemmeværende mødre har vært verre enn andre til å klage på skolen.... Faktisk opplever jeg sjelden negative foreldre som klager på skolen. Føler vi stort sett samarbeider godt med foreldrene til det beste for barna

[Gjest togli]

''Det er _noen_ foreldre (tror det er fåtallet, men det er de vi legger merke til..) som vil ha barna i bhg lengst mulig, men deres barn vil muligens ha det bedre med full tid i bhg enn altfor mye tid hjemme...?

''

Nettopp! For mange barn er faktisk lange dager i barnehagen et godt alternativ!

Ja, dessverre er det nok sånn :-/

[Gjest trillitrall]

''Jeg skjønner at mange må jobbe. Det innkluderer også meg selv om vi heldigvis enda kan klare oss med at jeg jobber deltid.''

Og det er du som taper på det den dagen du blir pensjonist....samt den dagen dere evt opplever samlivsbrudd... og hvis alle skulle ha det som dere, så hadde vi aldri fått likestilling mellom kjønnene i arbeidslivet. For all del..dere er heldige som kan gjøre det på denne måten, men jeg er igrunnen glad for at ikke alle gjør det sånn (jeg har også jobba redusert pga barna, så dette er ikke noe forsvarsskrift )

''Selv har jeg helst motsatt erfaring enn deg og sett at de barna som har hjemmeværende mødre er de som er snillest og gjør det best på skolen.''

Så vidt jeg husker har det vært forsket på, og man fant at barn der begge foreldrene hadde høyere utdanning og fulle jobber greide seg best på skolen? (for lat til å lete fram "bevis" )

''Eller så tipper jeg at de barna du kaller ufordragelige har mødre som bryr seg veldig om barna sine. For desse mødrene er jo lærerenes skrekk om jeg generaliserer litt. Mødre som bryr seg og sier i fra er ikke populære blant lærerne. Det fører igjen til at læreren bevisst eller ubevisst misliker eleven. Det fører igjen til konflikter som barnet senser og gjør kanskje barnet "ufordragelig". Det er bare så synd at slikt må erfares fra foreldrene før en skjønner hvor forsiktig en må være når en skal si i fra til en lærer. Dere har alt for mye makt som dere misbruker.''

Jeg hadde overhode ikke elever i tankene når jeg skrev dette Jeg har et privatliv selv om jeg er lærer, og de fem barna jeg snakka om er barn i mine barns skolekrets (jeg jobber i en helt annen skolekrets). Forøvrig har jeg aldri opplevd at hjemmeværende mødre har vært verre enn andre til å klage på skolen.... Faktisk opplever jeg sjelden negative foreldre som klager på skolen. Føler vi stort sett samarbeider godt med foreldrene til det beste for barna

De fleste foreldre også meg selv våger rett og slett ikke klage til skolen da jeg vet at sjansen for at det da blir verre er langt større enn at det blir bedre. Jeg er misfornøyd med en del ting ja. Jeg synes læreren til mitt barn har en negativ innstilling til mitt barn. Men jeg vet at om jeg sier i fra så blir alt mye verre.

[Gjest trillitrall]

''Jeg skjønner at mange må jobbe. Det innkluderer også meg selv om vi heldigvis enda kan klare oss med at jeg jobber deltid.''

Og det er du som taper på det den dagen du blir pensjonist....samt den dagen dere evt opplever samlivsbrudd... og hvis alle skulle ha det som dere, så hadde vi aldri fått likestilling mellom kjønnene i arbeidslivet. For all del..dere er heldige som kan gjøre det på denne måten, men jeg er igrunnen glad for at ikke alle gjør det sånn (jeg har også jobba redusert pga barna, så dette er ikke noe forsvarsskrift )

''Selv har jeg helst motsatt erfaring enn deg og sett at de barna som har hjemmeværende mødre er de som er snillest og gjør det best på skolen.''

Så vidt jeg husker har det vært forsket på, og man fant at barn der begge foreldrene hadde høyere utdanning og fulle jobber greide seg best på skolen? (for lat til å lete fram "bevis" )

''Eller så tipper jeg at de barna du kaller ufordragelige har mødre som bryr seg veldig om barna sine. For desse mødrene er jo lærerenes skrekk om jeg generaliserer litt. Mødre som bryr seg og sier i fra er ikke populære blant lærerne. Det fører igjen til at læreren bevisst eller ubevisst misliker eleven. Det fører igjen til konflikter som barnet senser og gjør kanskje barnet "ufordragelig". Det er bare så synd at slikt må erfares fra foreldrene før en skjønner hvor forsiktig en må være når en skal si i fra til en lærer. Dere har alt for mye makt som dere misbruker.''

Jeg hadde overhode ikke elever i tankene når jeg skrev dette Jeg har et privatliv selv om jeg er lærer, og de fem barna jeg snakka om er barn i mine barns skolekrets (jeg jobber i en helt annen skolekrets). Forøvrig har jeg aldri opplevd at hjemmeværende mødre har vært verre enn andre til å klage på skolen.... Faktisk opplever jeg sjelden negative foreldre som klager på skolen. Føler vi stort sett samarbeider godt med foreldrene til det beste for barna

En komentar. Det er da ikke rart at barn av foreldre med høyere utdanning gjør det bedre enn andre. Inteligens er arvelig og de med høyere utdanning har jo som regel også høyere intelligens enn de med lavere utdanning selv om det også er sikkert er mange unntak.

[laban]

Jeg ser jo selv hvor stressende de dagene jeg jobber blir i forhold til fridagene mine. Både jeg og barna blir stresset av det. Alt må gå fort for seg om morgenen. Huset ser ikke ut når vi kommer hjem. Middagen skal lages osv. De dagene jeg har fri er hus i orden når banra kommer hjem. SMåen får kort dag i barnehagen. Sunn middag på bordet. Jeg er uthvilt og er mye mer tålmodig og rolig enn de dagene jeg er på jobb. Jeg tviler derfor ikke på hva som hadde vært best. Men jeg er nødt til å jobbe litt om vi skal klare å betale på alt.

''Huset ser ikke ut når vi kommer hjem.''

?! Da mine unger var små, var det helt klart ryddigst de dagene huset var alene med seg selv hele dagen. De gangene det ikke så ut, var de dagene noen var hjemme og rotet der.

Men nå har jeg aldri måttet vekke noe barnehagebarn og slepe dem rundt om morgenen. De våknet av seg selv, vi fulgte et fast morgenopplegg som ikke medførte mer rot enn vi kunne rydde opp, og så dro alle. Vi hadde fulltidsjobb med fleksitid begge to, dermed kunne barnehagedagen bli helt normal. Noen ganger var de riktignok litt sure over å være blant de første som ble hentet.

Begge mine er store nå, men de husker barnehageårene som en rosa idyll, fri for stress, lekser og forpliktelser.

De har massevis av minner om hjemmebakte boller, turer til lekeplassen og høytlesing også, hvis det er viktig.

[Gjest Elextra]

Nei. Da har du ikke skjønt poenget. Men lærere tåler jo sjelden kritikk (vet jeg generaliserer). Når du som mor sier i fra f.eks at du synes læreren har vært urimelig med ditt barn så skal du være veldig heldig om du da har en lærer som tåler kritikken. De fleste går i forsvar og begynner å mislike da både eleven og foreldrenene. Når eleven senser at læreren ikke liker eleven så vil det også gjøre noe med eleven i en negativ retning. Det kan igjen gjøre at eleven blir det læreren kaller ufordragelig. I bunn og grunn så er det læreren som er årsaken til elevens reaksjon.

Jeg vet om elever som har forandret helt atferd med en gang de fikk en lærer som likte de og da selvsagt kun i positiv retning.

Det finnes gode og det finnes dårlige lærere - akkurat som i andre yrker.

Man kan komme med konstruktiv kritikk og man kan klage, det er to ganske ulike ting. Uansett bør en profesjonell lærer selvfølgelig ikke la det gå utover eleven om foreldrene klager.

[Gjest Elextra]

De fleste foreldre også meg selv våger rett og slett ikke klage til skolen da jeg vet at sjansen for at det da blir verre er langt større enn at det blir bedre. Jeg er misfornøyd med en del ting ja. Jeg synes læreren til mitt barn har en negativ innstilling til mitt barn. Men jeg vet at om jeg sier i fra så blir alt mye verre.

Hvorfor tar du det i så fall ikke opp i FAU, hvor det kan tas videre uten at navn bringes inn?

[Gjest Elextra]

Hvorfor tar du det i så fall ikke opp i FAU, hvor det kan tas videre uten at navn bringes inn?

eller via FAU, mente jeg vel, antar du ikke er FAU-representant(?). Ta det i såfall opp med FAU-representanten i klassen, evt. med klassekontakten.

[Gjest Elextra]

En komentar. Det er da ikke rart at barn av foreldre med høyere utdanning gjør det bedre enn andre. Inteligens er arvelig og de med høyere utdanning har jo som regel også høyere intelligens enn de med lavere utdanning selv om det også er sikkert er mange unntak.

Tror noen har vist til at selv adopterte barn av foreldre med høyere utdannelse gjør det bedre på skolen - husker ikke når, men mener å ha lest det.

[Gjest togli]

De fleste foreldre også meg selv våger rett og slett ikke klage til skolen da jeg vet at sjansen for at det da blir verre er langt større enn at det blir bedre. Jeg er misfornøyd med en del ting ja. Jeg synes læreren til mitt barn har en negativ innstilling til mitt barn. Men jeg vet at om jeg sier i fra så blir alt mye verre.

Jeg blir stadig overrasket når folk forteller slike ting, for jeg har til nå ikke opplevd kollegaer som ikke prøver å imøtekomme foreldrene når det kommer til å samarbeide om barna.

Jeg tviler derimot ikke på at det finnes negative elementer i skolen, for lærere er vel som alle andre mennesker - de finnes i både dårlige og gode utgaver... Synd dere opplever skolen på denne måten :-/

[Gjest togli]

En komentar. Det er da ikke rart at barn av foreldre med høyere utdanning gjør det bedre enn andre. Inteligens er arvelig og de med høyere utdanning har jo som regel også høyere intelligens enn de med lavere utdanning selv om det også er sikkert er mange unntak.

Det der vet jeg ikke engang om jeg tør å kommentere ;-P

Personlig opplever jeg at jeg er en bedre mamma når jeg jobber fordi jeg blir mye mer effektiv på hjemmebane og dermed får mer tid til barna på den måten, men her er vi sikkert forskjellige.

[Gjest togli]

Tror noen har vist til at selv adopterte barn av foreldre med høyere utdannelse gjør det bedre på skolen - husker ikke når, men mener å ha lest det.

Ja, det samme har også jeg hørt... og da er det jo klart at det er miljøet rundt, og ikke det genetiske som spiller inn.

[Gjest togli]

Ja:(

Men hvor har de barnet da? Barnehagene i Norge tar da ikke imot så små barn og jeg kan ikke tenke meg dagmammaer som har små babyer hjemme hos seg for pass?

Jeg vet dette ikke er uvanlig i Danmark (eller var for få år siden?), men her i Norge??

[Gjest togli]

''Huset ser ikke ut når vi kommer hjem.''

?! Da mine unger var små, var det helt klart ryddigst de dagene huset var alene med seg selv hele dagen. De gangene det ikke så ut, var de dagene noen var hjemme og rotet der.

Men nå har jeg aldri måttet vekke noe barnehagebarn og slepe dem rundt om morgenen. De våknet av seg selv, vi fulgte et fast morgenopplegg som ikke medførte mer rot enn vi kunne rydde opp, og så dro alle. Vi hadde fulltidsjobb med fleksitid begge to, dermed kunne barnehagedagen bli helt normal. Noen ganger var de riktignok litt sure over å være blant de første som ble hentet.

Begge mine er store nå, men de husker barnehageårene som en rosa idyll, fri for stress, lekser og forpliktelser.

De har massevis av minner om hjemmebakte boller, turer til lekeplassen og høytlesing også, hvis det er viktig.

Jeg tror det her handler mer om hvor strukturert man er som foreldre eller ikke?

Jeg er alene med tre barn i alderen 6-13 år, jobber fullt og bor i enebolig. Idag er det vinterferie og smårotete i huset Hadde jeg vært på jobb og barna på skolen idag, så hadde det vært ryddig:)

Har man struktur (fordi man ønsker å holde det ryddig) så er det ikke noe problem å få dette til selv om man jobber fullt, man må bare ville det selv - _og_ gjøre noe med det

[laban]

Jeg tror det her handler mer om hvor strukturert man er som foreldre eller ikke?

Jeg er alene med tre barn i alderen 6-13 år, jobber fullt og bor i enebolig. Idag er det vinterferie og smårotete i huset Hadde jeg vært på jobb og barna på skolen idag, så hadde det vært ryddig:)

Har man struktur (fordi man ønsker å holde det ryddig) så er det ikke noe problem å få dette til selv om man jobber fullt, man må bare ville det selv - _og_ gjøre noe med det

Det handler nok først og fremst om prioriteringer og ambisjonsnivå, jeg bare reagerte på at huset skulle være så utpreget bomba de dagene det sto tomt.

[Gjest togli]

Det handler nok først og fremst om prioriteringer og ambisjonsnivå, jeg bare reagerte på at huset skulle være så utpreget bomba de dagene det sto tomt.

Det er sikkert sant

Liker man å ha det "bomba" så gjør det jo ingenting, men liker man å ha det ryddig får man heller ta en kjapp runde med rydding før man legger seg

[Gjest proro]

Jeg tror at vi snart vil få se at det ikke er bra for et lite menneske med alt stresset og slitet det blir utsatt for fra 1-års alderen og fra fram til det dør av alderdom (eller stressrelaterte sykdommer).

Jeg synes oppriktig synd på de bittesmå barna som blir vekket grytidlig om morran, mer eller mindre tvangsforet til frokost, kledd på og plassert i bilen og rushet avgårde til barnehagen. Der er er det ofte mye bråk og skrål, og de som hyler høyest får oftest det meste av oppmerksomheten. For i barnehagene må barna konkurrere.

Når barnet blir større er det såklart fritidsaktiviteter som gir status for "en god forelder". Da kommer barnet hjem fra en strevsom dag i barnehagen eller skolen, får kanskje spist litt, før det er rett på fritidsaktivitet. Og et "sunt" barn har jo selvsagt flere enn èn fritidsaktivitet i uka.

Hvorfor blir det ikke ansett som mer bra enn det faktisk gjør her i samfunnet, å kunne ta det litt mer med roooo??? Hvorfor stresse sånn? Ja, jeg vet at folk f.eks kjøper hus og pådrar seg gjeld som må betales, men hvorfor ikke prøve å tenke litt annerledes.

Stress er ikke godt for noen, og jeg oppfordrer de som føler på kropp og sinn at de ikke takler "statusjaget" som alle andre, om å roe seg ned og tenke på å kanskje flytte til en annen by hvor hus/leilighet ikke er så dyrt, skifte jobb til en jobb som ikke er så krevende, jobbe deltid? Få litt mer fred i sjelen...

Bare noen tanker... som fløy i en helt annen retning enn det som opprinnelig var tenkt til å begynne med...

[laban]

Jeg tror at vi snart vil få se at det ikke er bra for et lite menneske med alt stresset og slitet det blir utsatt for fra 1-års alderen og fra fram til det dør av alderdom (eller stressrelaterte sykdommer).

Jeg synes oppriktig synd på de bittesmå barna som blir vekket grytidlig om morran, mer eller mindre tvangsforet til frokost, kledd på og plassert i bilen og rushet avgårde til barnehagen. Der er er det ofte mye bråk og skrål, og de som hyler høyest får oftest det meste av oppmerksomheten. For i barnehagene må barna konkurrere.

Når barnet blir større er det såklart fritidsaktiviteter som gir status for "en god forelder". Da kommer barnet hjem fra en strevsom dag i barnehagen eller skolen, får kanskje spist litt, før det er rett på fritidsaktivitet. Og et "sunt" barn har jo selvsagt flere enn èn fritidsaktivitet i uka.

Hvorfor blir det ikke ansett som mer bra enn det faktisk gjør her i samfunnet, å kunne ta det litt mer med roooo??? Hvorfor stresse sånn? Ja, jeg vet at folk f.eks kjøper hus og pådrar seg gjeld som må betales, men hvorfor ikke prøve å tenke litt annerledes.

Stress er ikke godt for noen, og jeg oppfordrer de som føler på kropp og sinn at de ikke takler "statusjaget" som alle andre, om å roe seg ned og tenke på å kanskje flytte til en annen by hvor hus/leilighet ikke er så dyrt, skifte jobb til en jobb som ikke er så krevende, jobbe deltid? Få litt mer fred i sjelen...

Bare noen tanker... som fløy i en helt annen retning enn det som opprinnelig var tenkt til å begynne med...

''Jeg synes oppriktig synd på de bittesmå barna som blir vekket grytidlig om morran, mer eller mindre tvangsforet til frokost, kledd på og plassert i bilen og rushet avgårde til barnehagen.''

Jeg har praktisk talt aldri vekket noe barnehagebarn. Derimot har jeg blitt vekket av barnehagebarn lørdager, søndager og feriedager i noe sånt som ni år tilsammen.

De spiste frokost i barnehagen, det var koselig og sosialt. Det var mye roligere der mens barna var i ferd med å komme, enn i den perioden da hentingen gikk mot slutten.

''Der er er det ofte mye bråk og skrål, og de som hyler høyest får oftest det meste av oppmerksomheten. For i barnehagene må barna konkurrere.''

Jeg har et barn som både har vært hos dagmamma, i barnehage (fra hun var 2 år), på førskole, gjennom obligatorisk skole (med SFO i tre år), og videregående. Jeg tror barnehagen var den arenaen der det ble lagt aller mest vekt på å inkludere alle ungene, vise hensyn (dette var en barnehage uten aldersdeling, slik at store og små var sammen), samarbeide, vente på tur osv. De hadde en "slå katten ut av sekken"-konkurranse én gang i året, men det var også den eneste.

[jubalong70]

''

Og når det gjelder å handle - det er utrolig mye bedre for barnet om foreldrene gjør dette før de henter barnet. Mathandling er sjelden noe unger setter pris på...

''

Enig med deg! Helt feil å sidestille dette med å sende febersyke unger i barnehagen, i hvert fall...

Ja, det er jo meningsløst å sidestille de to tingene!