FORELDRE TIL BARNEHAGEBARN

[jubalong70]

''Det kan være vanskelig å ikke ha barnet lenger enn 8,5 i barnehagen. Når man selv jobber 8 timer, og kanskje har 1/2 times reisevei til og fra jobb/barnehage - så sier det seg jo selv at det ikke går.''

Det er derfor man bør kunne bytte på å hente/levere. Mange foreldre kan ha fleksitid og begynne tidligere, og dermed hente barnet tidlig(ere) i barnehagen. Den andre, som begynner til vanlig tid, leverer og drar i butikken og så rett hjem.

Dagens masete hverdag handler veldig mye om planlegging, organisering og ikke minst prioriteringer!

Jeg har selv over 10 års erfaring fra barnehage, og ser det samme som trådstarter - stadig mindre tid, mer hektiske foreldre, som igjen fører til glemming av skiftetøy, glemme å lese planer, glemme lucia, eller andre "viktige" hendelser i barnehagelivet (for barnet). Jeg opplever også stadig større "krav" til barnehagen og "klager" på (for meg) uvesentlige ting. (At vottene er borte når poden ALLTID tar de av seg fordi de er for store/ekle/annen årsak, og foreldrene har glemt å merke med navn).. Det er mange klassiske eksempler i løpet av en dag.

Selv om det er mange frustrasjoner for oss som jobber i barnehagen også, så tilstreber vi hos oss å ha stor respekt for foreldrene, i den grad at vi har forståelse for den tidsklemma foreldrene er i, og at man ofte blir dratt mellom barken og veden. Jeg har til gode å møte foreldre som ikke er glade i sine barn og ønsker det beste for dem. At livet de lever kanskje ikke _helt_ er det beste for barnet, er nå så. Dårlig samvittighet har vi alle som foreldre, alltid! Så trenger ikke vi i barnehagen å påføre mer til det lasset.

Uten at hele svaret mitt var til deg, forøvrig. Fikk bare litt vann på mølla

Nå er det ikke alle som har mulighet til å bytte på å hente/levere. Vi er mange som må både hente og levere alene

Når det gjelder å være kravstor, så føler jeg meg ikke truffet der. Jeg prøver å merke klærne til ungene, og blir ikke sint om noe blir borte. Som regel kommer det til rette til neste dag. Noen ganger har andre tatt med feil, og så blir det også rettet opp så fort som mulig.

Det kan tenkes at jeg som bor i en liten by opplever andre ting enn de som bor i storbyer. Vet i alle fall at storbymentaliteten på generell basis kan være anderledes enn småbymentaliteten

Men, jeg er så absolutt ingen tilhenger av at barna skal være i barnehagen laaaange dager. Likevel er det ikke alltid man har noe valg.

Den tiden jeg jobbet i barnehage (Oslo), så kom det flere barn kl. 7.00, og de ble hentet kl. 17. Det er laaaange dager. Problemet er at foreldrene bruker bortimot 1 time for å komme seg på jobb, og naturligvis det samme for å komme seg hjem igjen.

[Gjest togli]

Jeg tror at vi snart vil få se at det ikke er bra for et lite menneske med alt stresset og slitet det blir utsatt for fra 1-års alderen og fra fram til det dør av alderdom (eller stressrelaterte sykdommer).

Jeg synes oppriktig synd på de bittesmå barna som blir vekket grytidlig om morran, mer eller mindre tvangsforet til frokost, kledd på og plassert i bilen og rushet avgårde til barnehagen. Der er er det ofte mye bråk og skrål, og de som hyler høyest får oftest det meste av oppmerksomheten. For i barnehagene må barna konkurrere.

Når barnet blir større er det såklart fritidsaktiviteter som gir status for "en god forelder". Da kommer barnet hjem fra en strevsom dag i barnehagen eller skolen, får kanskje spist litt, før det er rett på fritidsaktivitet. Og et "sunt" barn har jo selvsagt flere enn èn fritidsaktivitet i uka.

Hvorfor blir det ikke ansett som mer bra enn det faktisk gjør her i samfunnet, å kunne ta det litt mer med roooo??? Hvorfor stresse sånn? Ja, jeg vet at folk f.eks kjøper hus og pådrar seg gjeld som må betales, men hvorfor ikke prøve å tenke litt annerledes.

Stress er ikke godt for noen, og jeg oppfordrer de som føler på kropp og sinn at de ikke takler "statusjaget" som alle andre, om å roe seg ned og tenke på å kanskje flytte til en annen by hvor hus/leilighet ikke er så dyrt, skifte jobb til en jobb som ikke er så krevende, jobbe deltid? Få litt mer fred i sjelen...

Bare noen tanker... som fløy i en helt annen retning enn det som opprinnelig var tenkt til å begynne med...

Jeg er helt enig med deg i utgangspunktet, men jeg tror faktisk nesten ikke det er mulig å skaffe seg et husvære med tre-fire soverom til særlig mindre enn to millioner idag. De fleste familier må nok også ha minst en bil. For å låne 2 millioner og kunne greie å betale det mest nødvendige, så bør man vel opp i rundt 6-700 000 i årsinntekt og det er de færreste som har dette alene...

[Gjest surreal]

Nå er det ikke alle som har mulighet til å bytte på å hente/levere. Vi er mange som må både hente og levere alene

Når det gjelder å være kravstor, så føler jeg meg ikke truffet der. Jeg prøver å merke klærne til ungene, og blir ikke sint om noe blir borte. Som regel kommer det til rette til neste dag. Noen ganger har andre tatt med feil, og så blir det også rettet opp så fort som mulig.

Det kan tenkes at jeg som bor i en liten by opplever andre ting enn de som bor i storbyer. Vet i alle fall at storbymentaliteten på generell basis kan være anderledes enn småbymentaliteten

Men, jeg er så absolutt ingen tilhenger av at barna skal være i barnehagen laaaange dager. Likevel er det ikke alltid man har noe valg.

Den tiden jeg jobbet i barnehage (Oslo), så kom det flere barn kl. 7.00, og de ble hentet kl. 17. Det er laaaange dager. Problemet er at foreldrene bruker bortimot 1 time for å komme seg på jobb, og naturligvis det samme for å komme seg hjem igjen.

''Nå er det ikke alle som har mulighet til å bytte på å hente/levere. Vi er mange som må både hente og levere alene ''

Jeg er selv alenemor, så det har jeg kjent godt på kroppen i barnehagealderen.

''Når det gjelder å være kravstor, så føler jeg meg ikke truffet der. Jeg prøver å merke klærne til ungene, og blir ikke sint om noe blir borte. Som regel kommer det til rette til neste dag. Noen ganger har andre tatt med feil, og så blir det også rettet opp så fort som mulig. ''

Jeg mente ikke å si at du var kravstor, bare å si at jeg opplever at mange foreldre stiller større "krav" til barnehagen på flere områder. Både praktiske, sosiale og emosjonelle ting blir det forventet at vi skal "fikse" i en fei. Ofte møter en litt lite forståelse for at ting tar tid, eller at ting kan forsvinne en tid i en barnehage - for så å dukke opp igjen, ut fra ingensteds.

Samtidig så opplever jeg vel de aller fleste foreldre som både rause og fleksible, og flinke til å følge opp, men syns at det er en økende tendens de siste årene på flere som har større forventninger til barnehagen.

''Det kan tenkes at jeg som bor i en liten by opplever andre ting enn de som bor i storbyer. Vet i alle fall at storbymentaliteten på generell basis kan være anderledes enn småbymentaliteten ;)''

Jeg har jobbet i på alt fra et knøttlite sted/bygd, større sted, liten by og i hovedstaden. Jeg merker forskjell på mentaliteten som du sier. Nå jobber jeg i en liten by, og syns at "storbymentaliteten" har kommet litt hit de siste årene, altså at jeg merker samme tendensene som var i Oslo da jeg jobbet der. For øvrig syns jeg det er bra at det blir stilt krav til barnehagen om kvalitet, kompetanse og engasjement. Det jeg snakker om over her, handler om det som blir litt over det igjen, over i det "litt urimelige".

''Men, jeg er så absolutt ingen tilhenger av at barna skal være i barnehagen laaaange dager. Likevel er det ikke alltid man har noe valg.

Den tiden jeg jobbet i barnehage (Oslo), så kom det flere barn kl. 7.00, og de ble hentet kl. 17. Det er laaaange dager. Problemet er at foreldrene bruker bortimot 1 time for å komme seg på jobb, og naturligvis det samme for å komme seg hjem igjen.'' Ja jeg så det samme som deg, og har forståelse for at det ikke alltid går. Det jeg opplever, er kanskje en liten økende grad av "arroganse" i såmåte. Det er mye man kan oppnå ved åpen kommunikasjon og høre om man kan få til en løsning, fremfor å konsekvent komme for sent, og attpåtil ha goooood tid til å prate, lete etter leker og pakke ned tøy en skal ha med hjem til helgen.. (Dette er nok et ekstremeksempel, men likevel, de finnes!! hehe)

[jubalong70]

''Nå er det ikke alle som har mulighet til å bytte på å hente/levere. Vi er mange som må både hente og levere alene ''

Jeg er selv alenemor, så det har jeg kjent godt på kroppen i barnehagealderen.

''Når det gjelder å være kravstor, så føler jeg meg ikke truffet der. Jeg prøver å merke klærne til ungene, og blir ikke sint om noe blir borte. Som regel kommer det til rette til neste dag. Noen ganger har andre tatt med feil, og så blir det også rettet opp så fort som mulig. ''

Jeg mente ikke å si at du var kravstor, bare å si at jeg opplever at mange foreldre stiller større "krav" til barnehagen på flere områder. Både praktiske, sosiale og emosjonelle ting blir det forventet at vi skal "fikse" i en fei. Ofte møter en litt lite forståelse for at ting tar tid, eller at ting kan forsvinne en tid i en barnehage - for så å dukke opp igjen, ut fra ingensteds.

Samtidig så opplever jeg vel de aller fleste foreldre som både rause og fleksible, og flinke til å følge opp, men syns at det er en økende tendens de siste årene på flere som har større forventninger til barnehagen.

''Det kan tenkes at jeg som bor i en liten by opplever andre ting enn de som bor i storbyer. Vet i alle fall at storbymentaliteten på generell basis kan være anderledes enn småbymentaliteten ;)''

Jeg har jobbet i på alt fra et knøttlite sted/bygd, større sted, liten by og i hovedstaden. Jeg merker forskjell på mentaliteten som du sier. Nå jobber jeg i en liten by, og syns at "storbymentaliteten" har kommet litt hit de siste årene, altså at jeg merker samme tendensene som var i Oslo da jeg jobbet der. For øvrig syns jeg det er bra at det blir stilt krav til barnehagen om kvalitet, kompetanse og engasjement. Det jeg snakker om over her, handler om det som blir litt over det igjen, over i det "litt urimelige".

''Men, jeg er så absolutt ingen tilhenger av at barna skal være i barnehagen laaaange dager. Likevel er det ikke alltid man har noe valg.

Den tiden jeg jobbet i barnehage (Oslo), så kom det flere barn kl. 7.00, og de ble hentet kl. 17. Det er laaaange dager. Problemet er at foreldrene bruker bortimot 1 time for å komme seg på jobb, og naturligvis det samme for å komme seg hjem igjen.'' Ja jeg så det samme som deg, og har forståelse for at det ikke alltid går. Det jeg opplever, er kanskje en liten økende grad av "arroganse" i såmåte. Det er mye man kan oppnå ved åpen kommunikasjon og høre om man kan få til en løsning, fremfor å konsekvent komme for sent, og attpåtil ha goooood tid til å prate, lete etter leker og pakke ned tøy en skal ha med hjem til helgen.. (Dette er nok et ekstremeksempel, men likevel, de finnes!! hehe)

Jeg forstår veldig godt frustrasjonene dine, og det er litt utrolig hva noen foreldre får seg til å klage over... Og i hvilken grad de ikke respekterer andres tid.

[Gjest GA]

Det trenger vel ikke nødvenigvis være egoisme. Om du ser på samfunnsutviklingen så har alt blitt mye dyrere. Mat, bensin og strøm er blitt svindyrt og rentene stiger på lån. Mye er dyrere enn bare for noen få år siden. For en del innebærer det at de må jobbe mer for å få endene til å møtes. Før kunne en kanskje klare seg med at den ene jobbet 70 prosent. I dag er en del nødt til å gå opp i hundre prosent for å klare de dagligdagse utgiftene.

Egentlig burde alle barn ha en av foreldrene hjemme som kunne holdt alt i sjakk. Men slik er desverre ikke samfunnet lagt opp til i dag og barna lider derfor av det. De lider ikke i forholdt til materielle goder men de er fattige på en annen måte. De er fattige på det å ha foreldre som viser de tid og kjærlighet. Det er utrolig trist i grunn.

Mat og klær er faktisk mye billigere nå enn før hvis man ser på hvor mange prosent av årsinntekt man bruker på de utgiftene.

[Gjest GA]

Jeg ser jo selv hvor stressende de dagene jeg jobber blir i forhold til fridagene mine. Både jeg og barna blir stresset av det. Alt må gå fort for seg om morgenen. Huset ser ikke ut når vi kommer hjem. Middagen skal lages osv. De dagene jeg har fri er hus i orden når banra kommer hjem. SMåen får kort dag i barnehagen. Sunn middag på bordet. Jeg er uthvilt og er mye mer tålmodig og rolig enn de dagene jeg er på jobb. Jeg tviler derfor ikke på hva som hadde vært best. Men jeg er nødt til å jobbe litt om vi skal klare å betale på alt.

har du småen i barnehagen på fridagen din?

[tonie]

He, he..en skikkelig mønstermamma!! Finnes alt for få av sånne som deg!

Jeg tror jammen jeg må ta utskrift av dine ord og henge dem i gullramme. Jeg har altså gjort _noe_ bra!

Jeg var så heldig at jeg i stor grad kunne bestemme arbeidstiden min selv da han gikk i barnehagen, så da jobbet jeg noen timer på dagtid og resten hjemmefra etter at han var i seng. Det fungerte veldig, veldig bra.

[morsan]

har du småen i barnehagen på fridagen din?

*fnis*

[Gjest trillitrall]

Jeg er helt enig med deg i utgangspunktet, men jeg tror faktisk nesten ikke det er mulig å skaffe seg et husvære med tre-fire soverom til særlig mindre enn to millioner idag. De fleste familier må nok også ha minst en bil. For å låne 2 millioner og kunne greie å betale det mest nødvendige, så bør man vel opp i rundt 6-700 000 i årsinntekt og det er de færreste som har dette alene...

Av to onder så er kanskje mer tid med barna viktigere enn hvert sitt soverom? Altså kjøpe noe billigere for å få mer tid til barna.

Barn trenger foreldre som har tid til de og som viser de kjærlighet. De trenge voksne som snakker med de og som veileder de i oppdragelsen.

Mange tror at det nærmest er nok å la barna få masse opplevelser ute, noen klemmer hver dag og at de får høre at de er gald i de. Jeg tror ikke det er nok. Barna trenger nok heller foreldre som snakker med de og er sammen med de fremfor alt mulig annet.

[Gjest togli]

Av to onder så er kanskje mer tid med barna viktigere enn hvert sitt soverom? Altså kjøpe noe billigere for å få mer tid til barna.

Barn trenger foreldre som har tid til de og som viser de kjærlighet. De trenge voksne som snakker med de og som veileder de i oppdragelsen.

Mange tror at det nærmest er nok å la barna få masse opplevelser ute, noen klemmer hver dag og at de får høre at de er gald i de. Jeg tror ikke det er nok. Barna trenger nok heller foreldre som snakker med de og er sammen med de fremfor alt mulig annet.

Jeg er helt enig med deg, men ser at det er vanskelig å dekke alle krav samfunnet stiller... Jeg ville for alt i verden ikke gått tilbake til da vi var små og "alle" mammaer var hjemme når pappaene var ute i jobb... Den likestillingen vi nå har kjempet for må vi fortsette å kjempe for. Det er bevist at det er en stor fordel for alle barn å gå i barnehage, men jeg kunne ønsket meg at alle familier med barn hadde kortere arbeidsdager med full lønn slik at bhg-dagen også ble kortere. Det er heller her vi bør kjempe fram nye rettigheter enn å sende alle kvinner tilbake til kjøkkenbenken mot sin vilje.... Når det er sagt har vi egentlig lite å klage over her i Norge siden vi har verdens beste svangerskapspermisjonsordning - men ting kan fortsatt bli enda bedre