Vanskelig å snakke med psykolog

[felula]

Hei!

Jeg lider av depresjon, angst og tvangslidelse.

Har nå endelig fått kommet til psykolog, noe jeg selvfølgelig er så takknemlig for. Men, jeg klarer ikke fortelle psykologen va jeg føler. Når jeg blir spurt om noe, stopper det bare opp. Klarer ikke å huske noe av hvordan jeg har det. Psykologen sier det gjør det veldig vanskelig for henne å snakke med meg. Hva skal jeg gjøre? Ett annet problem er at hun vil at jeg skal begynne på medisiner. Det er noe jeg absolutt ikke vil. Jeg er livredd medisiner, og jeg vil ikke at medisinene skal styre den jeg er. Har prøvd å overtale meg selv, men klarer ikke tanken på det. Psykologen sier hun ikke vil presse meg, men at det er ett valg mellom å ha det sånn som dette og bli bedre. Er medisiner strengt tatt nødvendig? Kan jeg ikke bli bedre uten?

Hadde blitt veldig glad om du kunne hjelpe meg!

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Det finnes to måter å bli bedre på: Medisiner og/eller samtaleterapi.

Samtaleterapi forutsetter samtale. Dersom du ikke greier å snakke om det som er vondt og vanskelig, kan samtaleterapien ikke hjelpe deg.

Medisiner tar ikke kontrollen over deg og gjør deg til en annen. Tvert imot gjør de deg slik du var før du ble syk. Du vil også kunne oppleve at samtalen går lettere når du har blitt noe bedre ved hjelp av medisinene.

Dersom du ikke snakker i timene og i tillegg ikke vil ta medisiner og dette vedvarer over tid, kan jeg ikke si at dette ser lyst ut med tanke på endring til det bedre.

[Gjest kaotisk]

Jeg har også problemer med å snakke om vanskelige ting med min psykiater. Det er jo nettopp det som er problemet mitt, at jeg har vanskelig for å snakke om vanskelige tanker og følelser. Dette sa jeg til han da han tilbød meg å gå i psykoterapi hos han. Han sa at det var nettopp det terapeuter er utdannet og opplært i, og kunne hjelpe pasientene til å snakke om sånne ting. Han sa at hvis jeg ikke hadde hatt problemer med det så hadde antagelig ikke trengt terapi.Han lurte på om jeg mente man måtte være frisk for å gå i terapi!! Det må man ikke! Det er derfor vi har psykiatere og psykologer som er spesialister på dette området!!

Hvis du synes det er lettere å skrive, synes jeg du skal skrive ned det du føler og tenker når du er alene. Gi det til behandleren din, og bruk dette som et utgangspunkt for samtale. Da blir det lettere for henne å hjelpe deg på vei.

Jeg skjønner godt hvordan du har det. Gi for all del ikke opp!!

Jeg var også veldig i mot medisinbruk i denne sammenhengen. Jeg har imidlertid tillitt til psykiatern min, og begynte med det for noen uker siden fordi han anbefalte det. Han mente at jeg trengte å ha det i bånn, og at det skulle fungere som en krykke inntil videre. Jeg har ikke full effekt av medisinene enda. Det har gått for kort tid. Men jeg har ikke fullt så sterke og kaotiske følelser hele tiden, og det er godt. De vonde tankene er der fortsatt.

Jeg har vært veldig i tvil om jeg skulle ta imot tilbudet om psykoterapi, men jeg har nå bestemt meg for å prøve. Jeg er egentlig utrolig heldig som har fått tilbud om det!