Medisin=rottegift?

[Gjest ninig]

Har snakket med en alternativ behandler.

Han lurte på om jeg gikk på medisiner eller hadde vurdert dette.

Jeg er litt plaget med angst.

Da jeg sa at jeg ikke gjorde anbefalte han meg på det sterkeste å aldri prøve dette før alt annt var prøvd, og heller ikke etter det.

Medisin var som rottegift, og han hadde så mange dårlige erfaringer med folk som hadde gått på lykkepillen i mange år, for bare å bli værre.

Jeg nevnte Seroxat, noe jeg vet er godkjent og som ikke er vanedannede.

Og at en ofte trapper ned etter hvert, for så å prøve å greie seg uten.

hvorfor trappe ned hvis dette ikke farlig, var spørsmålet jeg fikk.

Et argument var at medisiner bare hjelper personen midlertidig, og når en slutter med det, er en like syk.

Er det virkelig så farlig og skremmende som enkelte hevder, og bør en velge dette som en absolutt siste utveg?

Denne personen mente også at psykoterapi og samtaler med psykolog var et dårlig alternativ.

Hans forslag til behandling hørtes veldig bra ut, og innebar hverken medisinering eller terapi,uten å komme inn på det her.

[Gjest rota]

Spør du en alternativ behandler som er imot kjemisk medisinering så får du slike svar. Spør du en lege/psykiater som lever av å dele ut medisin, vil du få det motsatte svar, de mener alternativ behandling er like dumt. Dette er selvfølgelig generelt med mange unntak i begge leire.

Det hele ender da opp med at du selv må spørre deg selv hva du vil og har behov for.

Finner du en behandling som hjelper uten kjemiske stoffer av noe slag er jo det bærre lækkert. Noen klarer ikke det, og må ha medisin, andre har sykdommer som ingenting annet enn kjemien kan hjelpe mot enda.

Men at det er for mye piller blant folk i dag er vel de fleste enige i. Det er en farlig utvikling.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Spør du en alternativ behandler som er imot kjemisk medisinering så får du slike svar. Spør du en lege/psykiater som lever av å dele ut medisin, vil du få det motsatte svar, de mener alternativ behandling er like dumt. Dette er selvfølgelig generelt med mange unntak i begge leire.

Det hele ender da opp med at du selv må spørre deg selv hva du vil og har behov for.

Finner du en behandling som hjelper uten kjemiske stoffer av noe slag er jo det bærre lækkert. Noen klarer ikke det, og må ha medisin, andre har sykdommer som ingenting annet enn kjemien kan hjelpe mot enda.

Men at det er for mye piller blant folk i dag er vel de fleste enige i. Det er en farlig utvikling.

Medisinen kan deles i vitenskapsbasert (evidence based) og uvitenskapelig medisin. Noen kaller dette skolemedisin og alternativ medisin.

Med medisin mener jeg ikke her kun medikamenter og kjemiske stoffer, men alle typer behandling.

Både medisiner og mange psykoterapiformer har vist sin effektivitet i vitenskapelige studier.

Ved de fleste psykiske lidelser vil en ofte gi både medisiner og psykoterapi. I tillegg vil andre psykososiale støttebehandlinger være av stor viktighet. Den innbyrdes betydning av disse tre tiltak vil være ulik fra lidelse til lidelse. F.eks. vil medisner være av helt avgjørende betydning ved bipolar (manisk depressiv) lidelse. Ved borderline personlighetsforstyrrelse og ved spiseforstyrrelser vil psykoterapi være hovedbehandlingen, mens medisiner kan være en god tilleggshjelp.

Alternative behandlere er langt mer styrt av tro enn av viten. Generelt anbefaler jeg at en holder slike på god avstand.

Dette gjelder selvsagt ikke alle. På DOLs forum for alternativ medisin får du så korrekte og edruelige svar at de kan tjene som et forbilde for alle som driver helseopplysning.

[Gjest rota]

Jeg regner med du har sett svaret fra NHD, selv om han la det inn som svar til meg.

Han er definitivt ikke med blant unntakene jeg nevnte. *s* Men det var jo ingen bombe.

Fant tilfeldigvis en artikkel som handler om det temaet ditt.

Forhåpentligvis et unntak når det gjelder dårlig erfaring, men interessant nok.

http://tftnorway.com/lammet.htm