Depresjon

[frosken]

Ja, men han har aldri tid.

Er han lei seg som følge av bruddet eller virker det som om han ikke helt engasjerer seg?

Skjønner at det kan bli vanskelig for ham å finne tid siden han pendler, men hvis dere kjøper tjenesten privat så vil dere også kunne få time når det passer for dere.

Jeg synes uansett at du bør vurdere å finne deg en samtalepartner. Hvis han ikke vil delta, så kan du ha noen samtaler med vedkommende, og kanskje kan dere også invitere ham til å delta når han måtte ha tid.

[Gjest Sammenbrudd]

Er han lei seg som følge av bruddet eller virker det som om han ikke helt engasjerer seg?

Skjønner at det kan bli vanskelig for ham å finne tid siden han pendler, men hvis dere kjøper tjenesten privat så vil dere også kunne få time når det passer for dere.

Jeg synes uansett at du bør vurdere å finne deg en samtalepartner. Hvis han ikke vil delta, så kan du ha noen samtaler med vedkommende, og kanskje kan dere også invitere ham til å delta når han måtte ha tid.

Nei, han engasjerer seg ikke. Han inviterer med meg ut på middag og sånn ut sammen med ungene, men det blir veldig overfladisk. Han er ikke villig til og ta tak i problemene. Så vi gjør ingenting for og ordne opp oss i mellom.

[Gjest Sammenbrudd]

Nei, han engasjerer seg ikke. Han inviterer med meg ut på middag og sånn ut sammen med ungene, men det blir veldig overfladisk. Han er ikke villig til og ta tak i problemene. Så vi gjør ingenting for og ordne opp oss i mellom.

Jeg tror han er av den mening at jeg bare må prøve ut dette. Han har sagt til ungene at jeg kommer til og bli gal av å bo i den lille leiligheten.

[frosken]

Nei, han engasjerer seg ikke. Han inviterer med meg ut på middag og sånn ut sammen med ungene, men det blir veldig overfladisk. Han er ikke villig til og ta tak i problemene. Så vi gjør ingenting for og ordne opp oss i mellom.

Hva om du fant en terapeut som også jobbet med parproblematikk og så gir han et konkret tidspunkt dere skal møte (et tidspunkt hvor han skal være hjemme)? Denne formen for hjelp skal dere kunne få på et familiekontor. Du kan kontakte dem og gå dit alene første gangen og så etterhvert prøve å få trukket han med deg.

[frosken]

Jeg tror han er av den mening at jeg bare må prøve ut dette. Han har sagt til ungene at jeg kommer til og bli gal av å bo i den lille leiligheten.

''Jeg tror han er av den mening at jeg bare må prøve ut dette. Han har sagt til ungene at jeg kommer til og bli gal av å bo i den lille leiligheten.''

Det er utrolig arrogant av ham å bare vente på at du skal synes livet blir så vanskelig at du prøver å flytte tilbake igjen. Han ser ut til å tenke at det ikke spiller noen rolle hvordan han oppfører seg i forhold til deg fordi han har bedre økonomi og dermed kan tilby deg gode materielle forhold osv.

[Gjest Sammenbrudd]

Hva om du fant en terapeut som også jobbet med parproblematikk og så gir han et konkret tidspunkt dere skal møte (et tidspunkt hvor han skal være hjemme)? Denne formen for hjelp skal dere kunne få på et familiekontor. Du kan kontakte dem og gå dit alene første gangen og så etterhvert prøve å få trukket han med deg.

Dette kunne jeg ha gjort, men jeg har forsøkt før.

Det har kommet så langt at jeg tror det eneste rette nå er og late som jeg heller ikke engasjerer meg. Han må ikke skjønne hvor fortvilet jeg er. Jeg er nødt til og gi et inntrykk av at livet mitt går videre og at jeg har det helt utmerket. Han er alt for trygg på meg også etter at jeg har flyttet.

[Gjest Sammenbrudd]

''Jeg tror han er av den mening at jeg bare må prøve ut dette. Han har sagt til ungene at jeg kommer til og bli gal av å bo i den lille leiligheten.''

Det er utrolig arrogant av ham å bare vente på at du skal synes livet blir så vanskelig at du prøver å flytte tilbake igjen. Han ser ut til å tenke at det ikke spiller noen rolle hvordan han oppfører seg i forhold til deg fordi han har bedre økonomi og dermed kan tilby deg gode materielle forhold osv.

Helt riktig det du skriver her.

[frosken]

Dette kunne jeg ha gjort, men jeg har forsøkt før.

Det har kommet så langt at jeg tror det eneste rette nå er og late som jeg heller ikke engasjerer meg. Han må ikke skjønne hvor fortvilet jeg er. Jeg er nødt til og gi et inntrykk av at livet mitt går videre og at jeg har det helt utmerket. Han er alt for trygg på meg også etter at jeg har flyttet.

''Han må ikke skjønne hvor fortvilet jeg er. Jeg er nødt til og gi et inntrykk av at livet mitt går videre og at jeg har det helt utmerket.''

I såfall synes jeg du skal sørge for å finne en samtalepartner for deg selv. For meg hører ikke denne typen "strategisk spill" med i et ekteskap, men sørg i det minste for at du har støtte fra et eller annet sted i denne prosessen.

[frosken]

Helt riktig det du skriver her.

Merker at jeg blir provosert på dine vegne!

[Gjest Dette går fint]

Høres ikke ut som om denne mannen har så mange gode kvaliteter.

Men de fleste har vel noen...og det er nok de du husker akkurat nå:-)

Dette går over.

Er sikker på at til neste sommer har du det kjempe fint. Og en liten leilighet kan da være koselig. Dessuten er livet uten mann helt fint.

Jeg var der du er nå for to år siden. Jeg bor fremdeles i bitte liten,koselig leilighet, uten mann og har aldri hatt det bedre! Men det første året var tungt...veldig tungt.

Ønsker deg alt godt.

[Gjest Sammenbrudd]

Høres ikke ut som om denne mannen har så mange gode kvaliteter.

Men de fleste har vel noen...og det er nok de du husker akkurat nå:-)

Dette går over.

Er sikker på at til neste sommer har du det kjempe fint. Og en liten leilighet kan da være koselig. Dessuten er livet uten mann helt fint.

Jeg var der du er nå for to år siden. Jeg bor fremdeles i bitte liten,koselig leilighet, uten mann og har aldri hatt det bedre! Men det første året var tungt...veldig tungt.

Ønsker deg alt godt.

Jeg elsker leiligheten. Den er liten, men den er lys og moderne med store åpne vinduer og en fantastisk utsikt og før ferien nøt jeg og komme hjem fra jobb og ha så mye fritid. Nå slipper jeg og vaske og rydde i ett sett. Den er enkel og holde i orden.

Men jeg merker jo nå at jeg savner og holde på med med hagen og nå blomstrer det "hjemme" og jeg klør i fingerene etter å ta et tak der for det er nedgrodd overalt. Det ser ikke ut.

Ja ja, det er ikke der jeg bor lenger og nå skal jeg komme meg ut i sola.

[Gjest togli]

Jeg elsker leiligheten. Den er liten, men den er lys og moderne med store åpne vinduer og en fantastisk utsikt og før ferien nøt jeg og komme hjem fra jobb og ha så mye fritid. Nå slipper jeg og vaske og rydde i ett sett. Den er enkel og holde i orden.

Men jeg merker jo nå at jeg savner og holde på med med hagen og nå blomstrer det "hjemme" og jeg klør i fingerene etter å ta et tak der for det er nedgrodd overalt. Det ser ikke ut.

Ja ja, det er ikke der jeg bor lenger og nå skal jeg komme meg ut i sola.

Det gamle hjemmet er heldigvis ikke lenger ditt ansvar! Det er flott du trives i ditt lille krypinn, og så lenge du er så positiv mht stedet du bor har du fortsatt positivet tanker inni deg.. Det er kjempeviktig og lover godt for framtiden!

Se på dette som en unik mulighet til å lære mer om deg selv, og få en ny start i livet

Det virker som du er deprimert, ja - men kanskje kan du greie å snu det uten hjelp? Tenk på alt du har fått til fram til nå! Du har vært handlingskraftig og stått på når det har stormet som verst rundt deg - og det greier du å fortsette med!

Ikke frata deg selv alle de gode tingene i livet. Selv om du ikke har det minste lyst til å besøke noen, dra på besøk etc, så gjør det! Tving deg selv!

Barna har det bra når mor har det bra

[Gjest togli]

Jeg tror han er av den mening at jeg bare må prøve ut dette. Han har sagt til ungene at jeg kommer til og bli gal av å bo i den lille leiligheten.

For en idiot!

Sørg for at du ikke viser at du er lei deg... Brett opp ermene og vis ham at dette fikser du og at du stortrives i den nye leiligheten din! Kanskje vil han da våkne?

Når det er sagt tror jeg ikke det er så lett å endre et annet menneske.. han er nok som han er...

[frosken]

Nei, han engasjerer seg ikke. Han inviterer med meg ut på middag og sånn ut sammen med ungene, men det blir veldig overfladisk. Han er ikke villig til og ta tak i problemene. Så vi gjør ingenting for og ordne opp oss i mellom.

''Så vi gjør ingenting for og ordne opp oss i mellom.''

Når jeg leser det du skriver, så oppfatter jeg det som du primært ønsker at ting skal bli godt mellom dere igjen, at du aller helst vil flytte tilbake til det som har vært deres felles hjem men at dette forutsetter at han innser hva han gjør mot deg. Jeg synes også jeg oppfatter at du er usikker på om du virkelig ønsker å forlate ham, da dere har hatt mange gode opplevelser sammen og du er ikke så sikker på om du vil treffe en mann som er like god som ham.

Hvis jeg har oppfattet deg riktig, så mener jeg i enda sterkere grad at det er viktig at du finner deg en samtalepartner. Det å få sortert hva som trekker i hvilken retning tror jeg er kjempeviktig. Det blir litt for enkelt sett fra mitt perspektiv, å bare oppfordre deg til å glemme han og det dere har hatt sammen.

Jeg er usikker på om strategien din kommer til å virke på ham, det ser nesten ut som om han muligens har tatt i bruk nøyaktiv samme strategi. Dere later begge som om dere ikke er så berørt av det som foregår i håp om at den andre da skal ta til vettet og endre seg.

Hva om du får ham med deg på en lang fottur i fjellet? Gå fra hytte til hytte,lange dagsetapper, prate underveis og treffe andre folk om kvelden. På den måten ville dere bli tvunget til å forholde dere til hverandre og til å kommunisere med ord mer enn handlinger.

[Gjest Dette går fint]

Jeg elsker leiligheten. Den er liten, men den er lys og moderne med store åpne vinduer og en fantastisk utsikt og før ferien nøt jeg og komme hjem fra jobb og ha så mye fritid. Nå slipper jeg og vaske og rydde i ett sett. Den er enkel og holde i orden.

Men jeg merker jo nå at jeg savner og holde på med med hagen og nå blomstrer det "hjemme" og jeg klør i fingerene etter å ta et tak der for det er nedgrodd overalt. Det ser ikke ut.

Ja ja, det er ikke der jeg bor lenger og nå skal jeg komme meg ut i sola.

Føler sånn med deg.....

Den leiligheten din høres helt topp ut. Jeg trives også med lite, men moderne:-)

Hos oss forsvant sola, men varmt og godt. Så nå blir det sykkeltur.

Du må ha en flott kveld....og det går bra med deg:-)

[Gjest Sammenbrudd]

''Så vi gjør ingenting for og ordne opp oss i mellom.''

Når jeg leser det du skriver, så oppfatter jeg det som du primært ønsker at ting skal bli godt mellom dere igjen, at du aller helst vil flytte tilbake til det som har vært deres felles hjem men at dette forutsetter at han innser hva han gjør mot deg. Jeg synes også jeg oppfatter at du er usikker på om du virkelig ønsker å forlate ham, da dere har hatt mange gode opplevelser sammen og du er ikke så sikker på om du vil treffe en mann som er like god som ham.

Hvis jeg har oppfattet deg riktig, så mener jeg i enda sterkere grad at det er viktig at du finner deg en samtalepartner. Det å få sortert hva som trekker i hvilken retning tror jeg er kjempeviktig. Det blir litt for enkelt sett fra mitt perspektiv, å bare oppfordre deg til å glemme han og det dere har hatt sammen.

Jeg er usikker på om strategien din kommer til å virke på ham, det ser nesten ut som om han muligens har tatt i bruk nøyaktiv samme strategi. Dere later begge som om dere ikke er så berørt av det som foregår i håp om at den andre da skal ta til vettet og endre seg.

Hva om du får ham med deg på en lang fottur i fjellet? Gå fra hytte til hytte,lange dagsetapper, prate underveis og treffe andre folk om kvelden. På den måten ville dere bli tvunget til å forholde dere til hverandre og til å kommunisere med ord mer enn handlinger.

''Hva om du får ham med deg på en lang fottur i fjellet? Gå fra hytte til hytte,lange dagsetapper, prate underveis og treffe andre folk om kvelden. På den måten ville dere bli tvunget til å forholde dere til hverandre og til å kommunisere med ord mer enn handlinger''

Jeg er i huset hans nå. Han pendler jo og er ikke hjemme. Vi har syklet oss en tur og syklet innom her slik at ungene får spilt litt badmington i hagen. Jeg har ingen glede av noe jeg gjør, men gjennomfører det likevel. Nå blomstrer rosene, det er mitt verk alt sammen og jeg er så utrolig bitter.

Det du foreslår her nettopp slike ting vi er flinke på. Alt fungerer mellom oss, så lenge han ikke blir sittende hjemme. Vi vil ha det fint på den fjellturen, han vil være glad og fornøyd, men det går et par dager så er spydighetene og kritikken tilbake. Eller det kan skje allerede på vei hjem. Jeg blir så sliten av det.

Hver gang vi har det slik tror jeg alt er bra, helt til han slår seg vrang. Jeg blir lurt hver gang. De største kranglene er forresten ikke mellom oss to,men mellom han og den eldste. Han er ikke moden nok enda til å skjønne hva som skal til for å roe situasjonen og tar opp kampen, svarer for seg og gjør det hele verre. Det irriterer meg at jeg har så sterke følelser for han.

Du har rett i at jeg helst vil hjem. Jeg liker leiligheten,men jeg føler at jeg er på sydentur. Nå kan jeg ikke utlevere meg mer.

[frosken]

''Hva om du får ham med deg på en lang fottur i fjellet? Gå fra hytte til hytte,lange dagsetapper, prate underveis og treffe andre folk om kvelden. På den måten ville dere bli tvunget til å forholde dere til hverandre og til å kommunisere med ord mer enn handlinger''

Jeg er i huset hans nå. Han pendler jo og er ikke hjemme. Vi har syklet oss en tur og syklet innom her slik at ungene får spilt litt badmington i hagen. Jeg har ingen glede av noe jeg gjør, men gjennomfører det likevel. Nå blomstrer rosene, det er mitt verk alt sammen og jeg er så utrolig bitter.

Det du foreslår her nettopp slike ting vi er flinke på. Alt fungerer mellom oss, så lenge han ikke blir sittende hjemme. Vi vil ha det fint på den fjellturen, han vil være glad og fornøyd, men det går et par dager så er spydighetene og kritikken tilbake. Eller det kan skje allerede på vei hjem. Jeg blir så sliten av det.

Hver gang vi har det slik tror jeg alt er bra, helt til han slår seg vrang. Jeg blir lurt hver gang. De største kranglene er forresten ikke mellom oss to,men mellom han og den eldste. Han er ikke moden nok enda til å skjønne hva som skal til for å roe situasjonen og tar opp kampen, svarer for seg og gjør det hele verre. Det irriterer meg at jeg har så sterke følelser for han.

Du har rett i at jeg helst vil hjem. Jeg liker leiligheten,men jeg føler at jeg er på sydentur. Nå kan jeg ikke utlevere meg mer.

''De største kranglene er forresten ikke mellom oss to,men mellom han og den eldste. Han er ikke moden nok enda til å skjønne hva som skal til for å roe situasjonen og tar opp kampen, svarer for seg og gjør det hele verre.''

Trenger dette å bli din konflikt, eller blir den det fordi faren sanksjonerer ungdommens opposisjon for sterkt? Ungdomstid og foreldre kan være en stor utfordring i mange familier, men vil jo roe seg igjen etter noen år. Men hvis du mener at de trekkene faren viser er typiske for ham, så er det jo vanskelig å beholde respekt og ønske om samliv. Det er sannsynligvis bra at ungdommen tør å stå for sine meninger, selv om han sikkert kunne vært litt mer diplomatisk i likhet med en del ungdom jeg kjenner...

[Gjest Sammenbrudd]

''De største kranglene er forresten ikke mellom oss to,men mellom han og den eldste. Han er ikke moden nok enda til å skjønne hva som skal til for å roe situasjonen og tar opp kampen, svarer for seg og gjør det hele verre.''

Trenger dette å bli din konflikt, eller blir den det fordi faren sanksjonerer ungdommens opposisjon for sterkt? Ungdomstid og foreldre kan være en stor utfordring i mange familier, men vil jo roe seg igjen etter noen år. Men hvis du mener at de trekkene faren viser er typiske for ham, så er det jo vanskelig å beholde respekt og ønske om samliv. Det er sannsynligvis bra at ungdommen tør å stå for sine meninger, selv om han sikkert kunne vært litt mer diplomatisk i likhet med en del ungdom jeg kjenner...

Han har greid og bli uvenner med sine søstre også fordi han ikke greier og la være med å slenge med leppa. Dessuten merker jeg jo på andre at de kan reagere på utsagn som kan komme fra han, selv om han også har lett for å få kontakt med folk. Han bedriver et psykologisk spill mot meg nå. Jeg prøver og sende noen mailier til han om mine tanker rundt vårt "forhold" og han svarer med bla bla bla. Moren hans har bedt han om og gå til psykolog. Hun har sett hans raserianfall mot den eldste.

Det er ikke noe vits med samlivsterapi. Nå må jeg bare innse at jeg må komme meg videre. Det første skrittet er tatt, det er bare følelsene som er igjen der og da tror jeg at jeg må stoppe og ha noen som helst kontakt, hvis jeg skal greie det.Like mye som jeg sørger over han, sørger jeg over at barna mine til slutt skulle bli skilsmissebarn og det hadde jeg tenkt aldri måtte skje. ( De ser heldigvis ut til å takle dette mye bedre enn meg) Ikke blir vi besteforeldre sammen heller.

Jeg har mistet all illusjoner om at et langvarig forhold er mulig og få til. De fleste klager jo over et kjedelig forhold. Vi har ikke hatt noe kjedelig forhold. Tvert i mot og likevel greide vi det ikke.

Tror jeg får sette meg ned og skrive dagbok heller isteden for å skrive her.