sorg kontra depresjon

[8coco]

Hallo :0D

For en stund tilbake, ba jeg om tilbakemelding i forhold til om jeg egentlig hadde depresjon eller ikke.

Jeg har ikke fått noe svar på det. Nå lurer jeg på om innlegg som inneholder ordet S.M. (å gjøre slutt på alt), automatisk blir fjernet? At dere ikke en gang leser det eller svarer? Mitt innlegg handlet faktisk om det motsatte. At jeg aldri har vært inne på tanken! Min mor sa "takk for seg" etter åttende forsøket, og p.g.a. hennes depresjon, har jeg vel aldri riktig lært hva f.eks. en helt normalt dårlig dag er. (Jeg hadde selvfølgelig med flere eksempler Dette er viktig for meg å få konstatert, da jeg selvfølgelig er redd for å ende opp på samme måten.)

Hovedårsaken til mitt innlegg i dag, er om det går an å svare meg på om sorg automatisk er depresjon? Dette er en sorg jeg har hatt i mange år. Mye p.g.a. endel traumer i barndommen, men også fordi jeg i en alder av 44 år, fremdeles ikke har fått barn(sluttet med p-pilla i 1979). Barnløsheten er en evig tilbakevendende sorg etterhvert som mine veninder blir bestemødre etc. Har også opplevd 1 stor bilkollisjon og 2 grove overfall. (Enda en bilkollisjon i 1997, men ikke like alvorlig.) Til slutt: Kan stress (p.g.a. ovennevnte situasjoner) eventuelt føre til depresjon? (Hormonforstyrrelser)?

På forhånd, takk. :0D

[Gjest kaotisk]

Jeg har faktisk svart på innlegget ditt, men jeg forstår jo at det ikke var mye til hjelp. Du ønsker vel svar fra en fagperson antar jeg. Psykiateren her på DOL svarer ikke på alle innlegg, men kanskje du får et svar nå. Jeg ønsker deg lykke til, og håper du finner ut av problemene dine.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg ser det slik at sorg er en forbigående tilstand hva gjelder funksjonsnedsettelse. Du kan godt sørge over noen i mange år, men har du ikke gjenvunnet din funksjonsevne etter max 6 mnd, vil jeg si at det er en behandlingstrengende depresjon.

[8coco]

Jeg har faktisk svart på innlegget ditt, men jeg forstår jo at det ikke var mye til hjelp. Du ønsker vel svar fra en fagperson antar jeg. Psykiateren her på DOL svarer ikke på alle innlegg, men kanskje du får et svar nå. Jeg ønsker deg lykke til, og håper du finner ut av problemene dine.

HALLO KAOTISK :oD

For all del, jeg leste og satt pris på ditt svar til meg. Ikke tro noe annet. Det er litt spesielt det som skjer for tiden skjønner du.

Jeg har gått til en psykiater i 2 år, og det viser seg at han kun har behandlet mine symptomer (med medisin), og har (så godt som) ikke hørt på det jeg har snakket om i det hele tatt!

Derfor er det ganske viktig, akkurat i denne saken, at jeg får et såkalt "faglig" svar. Dette med sorgen er også litt spesielt, for det er ikke den vanlige sorgprosessen, hvor man tar tiden til hjelp. Jeg er ufrivillig barnløs og dermed blir det faktisk en evig tilbakevendende sorg etterhvert som barna til venner av meg døpes, står til konfirmasjon, etc. Nei, det jeg forteller deg her, er jo (i alle fall i mitt tilfelle), akkurat tegn på det motsatte, uten at jeg kan skrive alt om saken. Det orker jeg heller ikke. Jeg har pasientombudet til å hjelpe meg, så jeg får bare prøve andre kilder.

Igjen, takk for omsorgen og ha en fin dag.

:oD :oD