Livet med svigermor!

[Gjest svigermor-hateren]

Egentlig inspirert av tråden under her, der svigerfar er et monster.

Jeg har til og med bodd i samme hus som monsteret mitt i snart 6 år. Enda jeg lovte dyrt og hellig at hun aldri skulle få flytte inn i mitt hus!

Men hva gjør man ikke når den utkårede er enebarn, og moren blir syk? I stedet for at han skulle kjørt frem og tilbake til henne hver gang hun fant det for godt, så ble det altså slik.

Guud som jeg angrer! Jeg rett og slett HATER henne! Og det verste er at hun oppfører seg slik, at jeg blir ond, inni meg! Jeg som egentlig er snill, og som alltid vil andre vel. Som stiller opp for både henne og alle andre. Som er et ja-menneske og som liker det!

Jeg tror hun lider av et omvent ødipuskompleks....! Finnes det?

Hun er rett og slett sjalu. Jeg har tatt fra henne det lille gullet hennes!

Hun skulle ikke engang komme i bryllupet vårt! Ikke før hun skjønte at vi hadde bedt alle tantene, onklene og søskenbarna til mannen min. Da måtte hun holde fasaden. Men hun oppførte seg som et troll da også!

Jeg tror hun lever evig! Det er jeg faktisk helt sikker på! Jeg kunne fortalt så mye, men jeg kan ikke gjøre det. Av hensyn til mannen min. Det er tross alt moren hans...

Jaja, håpet lever nå i alle fall...

[Mrs D]

Ukrutt forgår ikke så lett, vett'u.

Du har nok laga ris til egen bak som gikk med på at ho skulle bo hos dere fra starten av, det er da ikke selvsagt selv om mannen din er enebarn. Ikke mye medlidenhet herfra altså, som man reder så ligger man osv.

[Gjest svigermor-hateren]

Ukrutt forgår ikke så lett, vett'u.

Du har nok laga ris til egen bak som gikk med på at ho skulle bo hos dere fra starten av, det er da ikke selvsagt selv om mannen din er enebarn. Ikke mye medlidenhet herfra altså, som man reder så ligger man osv.

Ja, det er jeg fullt klar over. Er ikke medlidenhet jeg vil ha, bare et pustehull og en liten advarsel til andre )

Men hun har vært slik siden jeg møtte mannen min for 15 år siden...så jeg burde slett ikke hatt henne i hus.

[Gjest Hun med svigerfaren lenger nede]

Puh, faktisk godt å høre det er flere som sliter.

Ang. svigersen min - fikk faktisk høre i dag at svigermor (som er ok) har sagt til ham "jeg ville i hvert fall aldri vært svigerdatteren din, slik som du holder på!"

Godt å vite det.

[Gjest svigermor-hateren]

Puh, faktisk godt å høre det er flere som sliter.

Ang. svigersen min - fikk faktisk høre i dag at svigermor (som er ok) har sagt til ham "jeg ville i hvert fall aldri vært svigerdatteren din, slik som du holder på!"

Godt å vite det.

Deilig å høre det, kan jeg tenke meg. Her fikk jeg høre at det var min skyld at mannen min jobber så mye... selv er jeg så sliten at jeg nesten ikke henger i hop.

[Avarian]

Deilig å høre det, kan jeg tenke meg. Her fikk jeg høre at det var min skyld at mannen min jobber så mye... selv er jeg så sliten at jeg nesten ikke henger i hop.

Hva sier du til henne når hun sier slikt til deg? Tror du må sette deg i respekt.

[Lillemus]

Deilig å høre det, kan jeg tenke meg. Her fikk jeg høre at det var min skyld at mannen min jobber så mye... selv er jeg så sliten at jeg nesten ikke henger i hop.

Nå er det uhyre sjeldent noen kommenterer noe sånt ang. kjæresten min og meg, men da sier jeg bare at han var ferdig oppdratt da jeg fikk ham så det kan ikke jeg gjøre noe med. )

[Gjest svigermor-hateren]

Nå er det uhyre sjeldent noen kommenterer noe sånt ang. kjæresten min og meg, men da sier jeg bare at han var ferdig oppdratt da jeg fikk ham så det kan ikke jeg gjøre noe med. )

Ja, det var vel omtrent det jeg svarte i dag også. For første gang sprakk jeg skikkelig. Hadde jeg bare fått henne ut av huset.

Men det er visst umulig...

[Gjest For et liv]

Ja, det er jeg fullt klar over. Er ikke medlidenhet jeg vil ha, bare et pustehull og en liten advarsel til andre )

Men hun har vært slik siden jeg møtte mannen min for 15 år siden...så jeg burde slett ikke hatt henne i hus.

Dette hørtes forferdelig ut.

Kan bare ikke begripe at det finnes folk som ønsker å bo sammen med de voksne barna sine. Ikke normalt.

Og enda verre når et menneske oppfører seg som svigermoren din.

Jeg skal bli verdens snilleste svigermor:-)

[Gjest svigermor-hateren]

Hva sier du til henne når hun sier slikt til deg? Tror du må sette deg i respekt.

Slike folk nytter det ikke å sette seg i respekt hos.

Hun hater meg uansett hvem jeg måtte ha vært.

Det er nesten litt komisk også, da både jeg og min mann har gode jobber. Jeg er leder og har ikke noe problem med å få respekt hverken i jobben, eller ellers.

Det blir jo nesten noe barnslig over hele dette scenarioet, som gjør at jeg ikke kan snakke med noen om det heller. Og det er nok derfor jeg har holdt ut så lenge også. Og til og med føler at om jeg skulle finne på å flytte ut, så er det for "ingenting", om du skjønner. Det er ikke seriøst nok.

[Gjest Monicaen]

Du har min fulle medlidenhet!

Jeg er evig taknemlig over at jeg hadde vett til å si nei da vi som relativt nygifte fikk tilbud om flytte inn i den andte halvparten av tomannsbolingen til svigermor og svigerfar.

Det er jeg overbevist om at jeg ikke ville overlevd. I hvert fall ville ikke ekteskapet vårt overlevd.

[Mrs D]

Ja, det er jeg fullt klar over. Er ikke medlidenhet jeg vil ha, bare et pustehull og en liten advarsel til andre )

Men hun har vært slik siden jeg møtte mannen min for 15 år siden...så jeg burde slett ikke hatt henne i hus.

''Ja, det er jeg fullt klar over. Er ikke medlidenhet jeg vil ha, bare et pustehull og en liten advarsel til andre )''

At du trenger et pustehull har jeg full forståelse for. Det har du helt sikkert fortjent også. Var ikke min mening å være ufølsom, altså.

Hva syns mannen din om løsningen dere har, da? Og har han noen forståelse for hvordan du egentlig har det oppi dette?

[Lillemus]

Du har min fulle medlidenhet!

Jeg er evig taknemlig over at jeg hadde vett til å si nei da vi som relativt nygifte fikk tilbud om flytte inn i den andte halvparten av tomannsbolingen til svigermor og svigerfar.

Det er jeg overbevist om at jeg ikke ville overlevd. I hvert fall ville ikke ekteskapet vårt overlevd.

''Jeg er evig taknemlig over at jeg hadde vett til å si nei da vi som relativt nygifte fikk tilbud om flytte inn i den andte halvparten av tomannsbolingen til svigermor og svigerfar.''

Og jeg er veldig, veldig takknemlig for at kjæresten hadde vett og mot nok til å si nei da hans foreldre hintet sterkt om å få leie 2. etg hos ham... Jeg er glad i svigerforeldrene mine, men jeg vil helst ikke ha dem i samme hus eller på samme tomt.

[Avarian]

Slike folk nytter det ikke å sette seg i respekt hos.

Hun hater meg uansett hvem jeg måtte ha vært.

Det er nesten litt komisk også, da både jeg og min mann har gode jobber. Jeg er leder og har ikke noe problem med å få respekt hverken i jobben, eller ellers.

Det blir jo nesten noe barnslig over hele dette scenarioet, som gjør at jeg ikke kan snakke med noen om det heller. Og det er nok derfor jeg har holdt ut så lenge også. Og til og med føler at om jeg skulle finne på å flytte ut, så er det for "ingenting", om du skjønner. Det er ikke seriøst nok.

Skjønner problemet. Men det er komplett uforståelig at folk kan oppføre seg som henne. Og hvorfor skal hun hate deg? Fordi hennes lille gutt har blitt voksen mann og ikke vil ha mamms til kjæreste? Slik oppførsel er på barnenivå, og bør jo få konsekvenser for henne på et vis. Ellers kommer hun vel bare til å fortsette til du eksploderer og blir arsenikkmorder. Skulle nesten brukt en diktafon og tatt opp hva hun sier til deg, og spilt det for mannen din. Dere må jo ta tak i dette før det går for langt og ødelegger forholdet.

[Avarian]

Slike folk nytter det ikke å sette seg i respekt hos.

Hun hater meg uansett hvem jeg måtte ha vært.

Det er nesten litt komisk også, da både jeg og min mann har gode jobber. Jeg er leder og har ikke noe problem med å få respekt hverken i jobben, eller ellers.

Det blir jo nesten noe barnslig over hele dette scenarioet, som gjør at jeg ikke kan snakke med noen om det heller. Og det er nok derfor jeg har holdt ut så lenge også. Og til og med føler at om jeg skulle finne på å flytte ut, så er det for "ingenting", om du skjønner. Det er ikke seriøst nok.

Nei, hun lever nok ikke evig, selv om hver dag med henne nok føles som "en evighet". :-)

[tonie]

Hun kommer helt garantert til å leve evig bare på trass.

Har du tenkt på forgiftning? Eller kanskje du kan gifte henne bort?

[Gjest Elextra]

Du får komme i kontakt med Laguna1, så kan dere utveksle erfaringer og støtte hverandre .

Forøvrig ville jeg krevet flytting i din situasjon. Helst til et sted uten svigermor, alternativt til en bolig med to helt separate enheter (førstnevnte å foretrekke!)

[hidi, the scorpion]

Nå er det uhyre sjeldent noen kommenterer noe sånt ang. kjæresten min og meg, men da sier jeg bare at han var ferdig oppdratt da jeg fikk ham så det kan ikke jeg gjøre noe med. )

''Nå er det uhyre sjeldent noen kommenterer noe sånt ang. kjæresten min og meg, men da sier jeg bare at han var ferdig oppdratt da jeg fikk ham så det kan ikke jeg gjøre noe med. )''

Den var herlig, og må memoreres;))

[-ssi]

Den dagen svigermor flytter inn her, flytter jeg ut. Gubben har heldigvis 4 søsken, og en av dem bor i nabohuset til svigermor.

[Gjest sivera]

Vil bare si at jeg føler med deg. Jeg har levd i 22 år sammen med min svigermor. Nå tok dette slutt for en del år siden, men jeg grøsser enda over hvordan jeg hadde det. Ikke skjønner jeg hvordan jeg kunne leve slik.

Jeg ble selv meget syk til slutt og da skjønte plutselig alle rundt meg at de måtte gjøre noe.

Man skal bo så langt fra hverandre at man må ta på seg sko og yttertøy for å gå på besøk. Alt annet er rett og slett skadelig.

Jeg tenker at jeg kanskje hadde hatt mange positive minner om svigermor hadde det ikke vært for at vi bodde sammen så lenge. Dette ble ødelagt. Det samme gjelder for barnebarna som ikke har så gode minner om bestemor annet enn mas og masse andre negative ting.

Du må sette grenser, markere deg og gjøre noe med situasjonen du lever i. Dette er ikke helsefrembringende. Lykke til!