Har vi et hjelpeapparat eller ikke?

[Gjest Lakota]

Jeg tror og erfarer at det er ingen "hjelp" å få, for min del har det gjelder det "psykisk" ting...men alt henger jo sammen. Menneskekroppen, kropp, sinn og sjel. Men syns det hjelper at folk støtter meg, at folk har tro på meg.

Men syns det er urovekkende at det ikke er noe system, et hjelpeapparat som er der når vi trenger det. Har møtt noen ildsjeler, fantastiske folk men de er i fåtall.

Er det bare meg som opplever samfunnet som kaldt?

Eller er det flere som ser at egentlig er en alene om alt, en må holde ut og være sterk. Stå på bena, og hjelpe andre så godt man kan. Lurer seriøst på hva som er poenget med psykiatri f.eks, de hjelper ikke folk. Lettere med fykiske plager kanskje? Lettere å fikse en knekt fot enn et forskrudd sinn?

De bør seriøst vurdere noe nytt, ikke la folk bli stappet full i piller og overlatt til seg selv. Joda, egeninnsats er viktig! Men likevel...

Jeg klarer meg, men ikke alle gjør det. Jeg er mer enn disse linjene, så mye mer. Er seriøst bekymret, forstår ikke "jobbene" til endel folk, de sitter bare på møter men gjør ingenting. joda, det finnes papirer, men ingen handlekraft...bare prat!

[Gjest Ingen nick denne gangen]

Min erfaring er det motsatte: jeg har slitt psykisk i rundt 10 år. Har fått og får all den hjelpen jeg trenger i alle år.

Vi opplevde en stor krise i familien. Barna trengte profesjonell hjelp i lang tid. Bup stilte opp for dem alle - og døren er fortsatt åpen der, hvis vi trenger mere hjelp.

Jeg har også noen fysiske plager. Hos fastlegen blir alt jeg kommer med tatt like seriøst.

Jeg nekter å tro at vi har vært spesielt heldige. I det store og hele fungerer systemet, tror jeg. Men det er det få som snakker om.

Men: jeg tviler ikke på dine negative opplevelser. Det er ille for den det gjelder hvis en ikke får nødvendig hjelp.

Lykke til!

[Gjest Lakota]

Min erfaring er det motsatte: jeg har slitt psykisk i rundt 10 år. Har fått og får all den hjelpen jeg trenger i alle år.

Vi opplevde en stor krise i familien. Barna trengte profesjonell hjelp i lang tid. Bup stilte opp for dem alle - og døren er fortsatt åpen der, hvis vi trenger mere hjelp.

Jeg har også noen fysiske plager. Hos fastlegen blir alt jeg kommer med tatt like seriøst.

Jeg nekter å tro at vi har vært spesielt heldige. I det store og hele fungerer systemet, tror jeg. Men det er det få som snakker om.

Men: jeg tviler ikke på dine negative opplevelser. Det er ille for den det gjelder hvis en ikke får nødvendig hjelp.

Lykke til!

Takk! Godt å høre at du har positive erfaringer, det betyr at det er håp. Men tror det er bedre enkelte deler av landet, eller at de hjelper mer folk med høyere staus. Hadde jeg vært kjendis eller lege, hadde sikkert både meg og min familie fått den beste ekspertise. Det tror jeg virkelig.

Som min far printet inn i mitt hodet "Det er forskjell på Kong salamon og Jørgen hattemaker". Tror han har rett.

[Gjest Ingen nick denne gangen]

Takk! Godt å høre at du har positive erfaringer, det betyr at det er håp. Men tror det er bedre enkelte deler av landet, eller at de hjelper mer folk med høyere staus. Hadde jeg vært kjendis eller lege, hadde sikkert både meg og min familie fått den beste ekspertise. Det tror jeg virkelig.

Som min far printet inn i mitt hodet "Det er forskjell på Kong salamon og Jørgen hattemaker". Tror han har rett.

''Hadde jeg vært kjendis eller lege, hadde sikkert både meg og min familie fått den beste ekspertise. Det tror jeg virkelig.'' Jeg er i alle fall "bare" et helt vanlig menneske som har fått hjelpen gjennom helt vanlige kanaler - fastlege, DPS, Bup, kommunens psyk.team.

[Gjest Lakota]

''Hadde jeg vært kjendis eller lege, hadde sikkert både meg og min familie fått den beste ekspertise. Det tror jeg virkelig.'' Jeg er i alle fall "bare" et helt vanlig menneske som har fått hjelpen gjennom helt vanlige kanaler - fastlege, DPS, Bup, kommunens psyk.team.

Ok, tror ikke jeg er "vanlig".