Gå til innhold

Kjenner du en alkoholiker?


Anbefalte innlegg

Fortsetter under...

Gjest synes ikke synd på dem

Jeg kjenner og har hatt nærkontakt med flere. De synes synd på seg selv, forsurer livet til sine nærmeste, lover ut ting som de aldri holder osv, osv.

Jeg respekterer alkoholikere som innrømmer sitt problem og som søker hjelp for dette og som virkelig ønsker å gjøre noe med livet sitt. De som går i årevis og "drikker seg til døde", som ikke vil motta hjelp, har jeg ingen respekt for.

Annonse

Gjest Merlen

Alle har ansvar for eget liv, også alkoholikere.

To av de alkoholikerne jeg kjenner er tørrlagt, noe jeg har enorm respekt for. De to har felles en langt større innsikt, forståelse og selvrespekt enn hva de noensinne var i nærheten av før, da de herjet rundt og ødela både familiene, vennekretsen og sin egen selvrespekt.

Gjest the neighbour

Ja, naboen! Og det er direkte plagsomt. Jeg kan ikke sitte på terrassen, da henger han over gjerdet og skal prate (plagsomt fordi det bare er fyllevrøvl). Kan ikke ha terrassedør eller vinduer åpne utpå ettermiddagen/kvelden, for han sitter på sin terrasse (som er avdelt fra min med en vegg, rekkehus) og snakker høyt med seg selv (overdøver normal lyd på tv) og skjeller ut alle han ser eller kommer til å tenke på. Maser i tide og utide om jeg kan kjøre ham hit eller dit, eller handle for ham siden han (heldigvis) ikke har bil. Men han har i det minste skjønt at det ikke nytter å spørre om å få "låne" alkohol av meg, hvis jeg har noe, så er det bare ei lita flaske Bailey's.

På en måte er det jo synd på fyren, men han nekter å ta imot all hjelp han har blitt tilbudt opp gjennom årene.

Annonse

Kjenner opp til flere som drikker så mye at de har problemerer av det, men akkurat hvordan og om, termen "alkoholiker defineres og er korrekt, vet jeg ikke. (der om strides vel de lærde også har jeg forstått)

Naboen min der jeg bodde før tålte ikke å drikke, og hun drikker alt for mye, hun hadde jeg et høyst varierende forhold til. Flott dame før 8 pils & vodka..etter..Hmmm! ;p

Jeg liker mange som drikker for mye, men skjønner at de kan være trøblete å være kjæreste med, eller bo sammen med og sånne ting.

P.S Bestemoren min anklaget forøvrig min bestefar for å ha tilbøyeligheter, men det er sannelig en sak med to sider , hun drakk nemlig ALDRI mere enn et par glass Baylies eller Lakki, og tilta i vinkel om mannen hadde lyst til å drikke noen øl..Han var jo " full" før han så mye som hadde åpnet ei flaske, det holdt at han hadde dem i besittelse! ;p Jeg lurer på om enkelte strenge damer har avfødt noen "alkoholikere" gjennom tidene også..;)

Gjest Ikke særlig når pappaen er d

Min far var alkoholiker.

Han dret fullstendig i helsen, men aller verst -dret han i oss.

Det var bare han - han - han, et skikkelig egoløp.

Og han drev og rakket ned på oss og tyrranniserte oss,

vi fikk elendig selvtillit!

Så ble han alvorlig syk, kreft i bukspyttkjertelen (alkoholen hadde vel en medvirkende årsak...) med spredning til lever...

Et år,

en hardt år. Han ble verre enn noen sinne.

Om han ikke var tyrann nok da han var frisk,

så ble han jo enda verre nå:

Vi trodde kanskje han ville bli et "bedre menneske" nå når han visste han ikke hadde så mye tid igjen, at han kanskje ville behandle oss mer med respekt....

vi gjorde jo alt for han, men neida. Ingenting var bra nok og gjorde vi noefeil fikk vi den kjeften. SYkdommen gjorde nok noe med sinnet hans og han var ikke seg selv sånn sett, men - han har jo alltid vært en tyrann, må nesten bruke det ordet.

Da han døde var det litt tvetydige følelser.

Man er jo alltid glad i sin far uansett... selv om han behandlet oss som dritt stort sett!

Så vi savnet han. Han ville aldri få se sine barnebarn eller se hvor godt det gikk med oss, at vi klarte oss tross alt - han var jo så skuffet over at vi ikke var blitt leger og advokater (hvem vet - hadde han behandlet oss bedre og støttet oss mer hadde vi kanskje fått den selvtilliten vi trengte for å tørre å våge å studere til noe sånt??? Vi manglet alt av selvtillitt og ga derfor opp høyere utdanning. Hans triks for å få oss bedre var å hele tiden klage, vi var aldri bra nok.... :( )

Men samtidig når han døde, var det en lettelse... vi tenkte på vår mor, han hadde tyrannisert henne, behandlet henne som en slave i alle år.

hans familie så det neppe, han var fæl å smiske med sin familie, de trodde vel han var den perfekte familiefar som tok oss med på fjellturer (en gang hvert 100. år vil jeg si) og lagde god mat... (som oftest var det mamma som lagde maten, han lagde mat en sjelden gang til selskap - men etterlot alt rotet til oss som måtte rydde etter han - han fikk alt skrytet og de trodde vel ikke mor kunne lage mat siden d alltid var han som lagde).

Det var aldri gøyt å se faren min full.

Han gjorde oss usikker. kom med seksuelle hentydnigner - vi var livredde han ville tafse. Han misbrukte os aldri fysisk, men verbalt vil jeg si. Jeg fikk kroppskomplekser. Var veldig sjenert...

Han kunne valse rundt i stua i bare trusa med taska hengende ut av trusa, det dret han fullstendig i, der travet han rundt og danset og jodlet og trodde han var .. ja jeg vet ikke.

Nei...

Jeg var jo glad i han på et vis,

men jeg har ikke tall på de gangene jeg ønsket at foreldrene mine skilte seg og

mamma fikk en snill mann.

Nå er hun enke, jeg håper hun finner seg en snill mann.

Nå er jo vi barna voksne, så det blir jo aldri noen ny pappa sånn sett, men håper hun finner seg en som ser på oss barna som sin familie og er snill og behandlet mamma med respekt og omtanke. Det fortjener hun etter alle de åra.

Jeg kjente svært godt 2 alkoholikere. Den ene var bestefaren min. Han var alltid god og snill, og jeg likte ham veldig godt. Men, jeg følte meg litt utrygg når han var full - uten at jeg kunne sette ord på det. Han sluttet å drikke da jeg var forholdsvis liten.

Han døde da jeg var 18 år.

Den andre var samboer med moren min. Han ble skikkelig ufin når han var full, og han klarte å ødelegge flere julaftner.

Jeg likte ham overhodet IKKE! Og, det er litt fælt å innrømme det, men jeg ble nesten glad når han døde...

Nå vet jeg ikke av noen alkholikere i min omgangskrets.

Gjest togli

Min mors onkel er alkoholiker. Ble ikke kjent med ham før i voksen alder, og har aldri sett ham full selv om jeg vet han drikker litt hver dag. Han er vel ellers mer periodedranker. Hadde ikke skjønt det hvis jeg ikke visste det. Han er ellers en helt vanlig gammel mann.

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...