Hvorfor blir hun?

[Gjest Svarttrost]

Jeg skrev et innlegg litt lenger nede "venninne i voldelig forhold".

Sitter her og grubler på hva som får et menneske til å bli i et så åpenbart ødeleggende forhold i mange år.

Vet jeg har lest noe om dette tidligere, men nå husker jeg selvfølgelig ingenting.

Om du er eller har vært i et voldelig forhold, kan du fortelle meg hvorfor du ble?

Vil så gjerne forstå henne bedre...

[Sør]

Det er jo mange grunner, men...

1) Det er veldig vanlig at hun blir overbevist om at hun ikke fortjener noe bedre, at hun fortjener slagene, at hun ikke kan klare seg alene, osv.

2) Hun blir så ødelagt at hun virkelig ikke makter å bryte ut.

Det som er viktig er at du minner henne på at hun er verdt masse, at du støtter henne, men at hun samtidig får beholde kontrollen. F. eks. ikke anmeld han mot hennes vilje, med mindre det er overhengende fare for liv og helse. (Politiet har dog påtaleplikt i slike saker.)

Med vennlig hilsen

[Gjest Elextra]

Det er jo mange grunner, men...

1) Det er veldig vanlig at hun blir overbevist om at hun ikke fortjener noe bedre, at hun fortjener slagene, at hun ikke kan klare seg alene, osv.

2) Hun blir så ødelagt at hun virkelig ikke makter å bryte ut.

Det som er viktig er at du minner henne på at hun er verdt masse, at du støtter henne, men at hun samtidig får beholde kontrollen. F. eks. ikke anmeld han mot hennes vilje, med mindre det er overhengende fare for liv og helse. (Politiet har dog påtaleplikt i slike saker.)

Med vennlig hilsen

I tillegg til ovennevnte tror jeg en del forholdsvis sterke kvinner innbiller seg at de er den eneste som forstår og kan forandre denne vanskelige mannen, og at de er ment for hverandre.

[Gjest mekanismer]

I tillegg til det som er skrevet av andre, så er det også noen mekanismer som ofte utvikles som går ut på at hun knekkes på en måte hvor han er den som får vedi og gir verdi. Så når hun brytes ned, så er det bare han som kan reise opp igjen, om dette kan gi deg noen mening. Dette har jeg dessverre både sett, opplevd og lest om.

[Gjest Svarttrost]

I tillegg til det som er skrevet av andre, så er det også noen mekanismer som ofte utvikles som går ut på at hun knekkes på en måte hvor han er den som får vedi og gir verdi. Så når hun brytes ned, så er det bare han som kan reise opp igjen, om dette kan gi deg noen mening. Dette har jeg dessverre både sett, opplevd og lest om.

Jeg blir bare sintere og sintere når jeg leser svarene, men ikke på dere selvsagt.

Er så rasende forbanna på ondskapen som bor i enkelte mennesker, ARGH!

men disse svarene hjelper meg til å forstå henne, masse. Takk!

[Gjest been there done that]

Jeg var i et dårlig forhold en gang. Han drakk og slo og vi sloss, jeg lot meg ikke slå uten motkamp

Jeg var utrolig glad i denne personen, og kunne ikke på det tidspunktet se for meg et liv uten han. Kastet opp da han slo opp, fordi jeg følte meg så fortvilet.

Er så glad i dag for det er slutt.

Tror ikke han var en typisk voldelig person. Men han hadde en dårlig periode da han ble arbeidsledig og kombinerte det med alkohol. Uansett er jeg sjeleglad for at jeg kom meg ut av et destruktivt forhold. Ikke grunnet slåingen først og fremst. Men egentlig mangel på respekt, og at jeg ikke hadde det noe bra, selv om jeg ikke kunne forestille meg et liv uten han.

Det sto en god artikkel om dette i VG i dag. Jeg burde gått etter det første slaget. Kanskje det er noe å vise din venninne.

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10094395

[ShitDiddelyDo]

Det er jo mange grunner, men...

1) Det er veldig vanlig at hun blir overbevist om at hun ikke fortjener noe bedre, at hun fortjener slagene, at hun ikke kan klare seg alene, osv.

2) Hun blir så ødelagt at hun virkelig ikke makter å bryte ut.

Det som er viktig er at du minner henne på at hun er verdt masse, at du støtter henne, men at hun samtidig får beholde kontrollen. F. eks. ikke anmeld han mot hennes vilje, med mindre det er overhengende fare for liv og helse. (Politiet har dog påtaleplikt i slike saker.)

Med vennlig hilsen

Imponerende at noen fortsatt bruker ordet "tøtte". Trodde den typen ord døde ut omtrent da jeg ble født.

[ShitDiddelyDo]

Det er jo mange grunner, men...

1) Det er veldig vanlig at hun blir overbevist om at hun ikke fortjener noe bedre, at hun fortjener slagene, at hun ikke kan klare seg alene, osv.

2) Hun blir så ødelagt at hun virkelig ikke makter å bryte ut.

Det som er viktig er at du minner henne på at hun er verdt masse, at du støtter henne, men at hun samtidig får beholde kontrollen. F. eks. ikke anmeld han mot hennes vilje, med mindre det er overhengende fare for liv og helse. (Politiet har dog påtaleplikt i slike saker.)

Med vennlig hilsen

Sorry.

[Gjest been there done that]

Jeg tror man kan tilgi ett raseri anfall, men da tenker jeg ikke på at noe så alvorlig som benbrudd og blåveis. Men ikke tilgi om det skjer på ny. Har folk aggresjonsproblemer bør de søke hjelp, og det holder ikke med en time hos psykolog.

[nitty-gritty]

I tillegg til ovennevnte tror jeg en del forholdsvis sterke kvinner innbiller seg at de er den eneste som forstår og kan forandre denne vanskelige mannen, og at de er ment for hverandre.

Det er ikke en vanlig oppfatning. Myten om kvinnen som tror hun kan forandre mannen er... vel, en myte.

Der i mot er disse kvinnene ofte særdeles empatiske, noe som gjør det lettere for mishandlende menn å spille på deres medfølelse og omtanke for andre.

[Sør]

Jeg blir bare sintere og sintere når jeg leser svarene, men ikke på dere selvsagt.

Er så rasende forbanna på ondskapen som bor i enkelte mennesker, ARGH!

men disse svarene hjelper meg til å forstå henne, masse. Takk!

En annen ting:

De som har vært utsatt for både psykologisk og fysisk mishandling pleier å si at den psykologiske er verst. Så de blåmerkene på sjelen du ikke kan se er gjerne mye verre enn de man ser.

Med vennlig hilsen

[Gjest Svarttrost]

Det er ikke en vanlig oppfatning. Myten om kvinnen som tror hun kan forandre mannen er... vel, en myte.

Der i mot er disse kvinnene ofte særdeles empatiske, noe som gjør det lettere for mishandlende menn å spille på deres medfølelse og omtanke for andre.

Mye av det som har blitt skrevet her av dere stemmer veldig godt overens med slik jeg kjenner henne.

Brikkene faller på plass, en etter en...

[Gjest Svarttrost]

Jeg var i et dårlig forhold en gang. Han drakk og slo og vi sloss, jeg lot meg ikke slå uten motkamp

Jeg var utrolig glad i denne personen, og kunne ikke på det tidspunktet se for meg et liv uten han. Kastet opp da han slo opp, fordi jeg følte meg så fortvilet.

Er så glad i dag for det er slutt.

Tror ikke han var en typisk voldelig person. Men han hadde en dårlig periode da han ble arbeidsledig og kombinerte det med alkohol. Uansett er jeg sjeleglad for at jeg kom meg ut av et destruktivt forhold. Ikke grunnet slåingen først og fremst. Men egentlig mangel på respekt, og at jeg ikke hadde det noe bra, selv om jeg ikke kunne forestille meg et liv uten han.

Det sto en god artikkel om dette i VG i dag. Jeg burde gått etter det første slaget. Kanskje det er noe å vise din venninne.

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10094395

Takk, har spart på linken. Tror jeg skal vente litt med å vise den til henne, får gå litt forsiktig frem.

Er glad for at du ikke er i det forholdet mer.

[Gjest Lakota]

Min mor er i et ødleggende forhold, hun traff han når hun var 16 år, hjernevasket og borte for lenge siden. Lurer på hvor hun er, ikke tilstedet iallefall............

[Gjest Elextra]

Det er ikke en vanlig oppfatning. Myten om kvinnen som tror hun kan forandre mannen er... vel, en myte.

Der i mot er disse kvinnene ofte særdeles empatiske, noe som gjør det lettere for mishandlende menn å spille på deres medfølelse og omtanke for andre.

''Det er ikke en vanlig oppfatning. Myten om kvinnen som tror hun kan forandre mannen er... vel, en myte.''

Muligens, men jeg har i hvertfall kjent til et par jenter/kvinner som har synes å være av den oppfatning at de, med deres sterke kjærlighet, skal være i stand til å endre denne mannen eller få frem det beste i ham.

''Der i mot er disse kvinnene ofte særdeles empatiske, noe som gjør det lettere for mishandlende menn å spille på deres medfølelse og omtanke for andre.''

Det har du nok rett i.

''

[Gjest prust]

I fjor en gang lånte jeg denne boken på biblioteket:

http://www.aschehoug.no/fakta/historie/katalog?productId=865756

Den omhandler familievold og det som gjorde mest inntrykk på meg var de kvinnene som fortalte om redselen _mellom_ episodene. Å gå og vente på neste anrgep, enten det var spykisk vold eller fysisk vold - ventingen og angsten for å ikke tråkke feil og ikke si noe feil og ikke irritere mannen - det var grusomt.

[Gjest Svarttrost]

I fjor en gang lånte jeg denne boken på biblioteket:

http://www.aschehoug.no/fakta/historie/katalog?productId=865756

Den omhandler familievold og det som gjorde mest inntrykk på meg var de kvinnene som fortalte om redselen _mellom_ episodene. Å gå og vente på neste anrgep, enten det var spykisk vold eller fysisk vold - ventingen og angsten for å ikke tråkke feil og ikke si noe feil og ikke irritere mannen - det var grusomt.

Takk for tipset. Kan levende forestille meg at det må være jævlig.

[ekte nick]

Det finns en veldig god bok om dette: "Kvinner som ødsler sin kjærlighet" av Robin Norwood. Lån den på biblioteket hvis du ikke finner den i bokhandelen. Jeg liker best den engelske tittelen på denne boka: "Women who love too much. When you keep hoping and wishing that he will change".

[nitty-gritty]

''Det er ikke en vanlig oppfatning. Myten om kvinnen som tror hun kan forandre mannen er... vel, en myte.''

Muligens, men jeg har i hvertfall kjent til et par jenter/kvinner som har synes å være av den oppfatning at de, med deres sterke kjærlighet, skal være i stand til å endre denne mannen eller få frem det beste i ham.

''Der i mot er disse kvinnene ofte særdeles empatiske, noe som gjør det lettere for mishandlende menn å spille på deres medfølelse og omtanke for andre.''

Det har du nok rett i.

''

''Muligens, men jeg har i hvertfall kjent til et par jenter/kvinner som har synes å være av den oppfatning at de, med deres sterke kjærlighet, skal være i stand til å endre denne mannen eller få frem det beste i ham.''

Ok, jeg skal selvfølgelig ikke avvise din opplevelse Men på gruppenivå er ikke dette en vanlig oppfatning blant kvinnene. De færreste av de føler seg mektige nok til å endre noe som helst.

[nitty-gritty]

I fjor en gang lånte jeg denne boken på biblioteket:

http://www.aschehoug.no/fakta/historie/katalog?productId=865756

Den omhandler familievold og det som gjorde mest inntrykk på meg var de kvinnene som fortalte om redselen _mellom_ episodene. Å gå og vente på neste anrgep, enten det var spykisk vold eller fysisk vold - ventingen og angsten for å ikke tråkke feil og ikke si noe feil og ikke irritere mannen - det var grusomt.

Ja, slik er det for barna også.

Jeg husker jeg pleide å stoppe i gangen hjemme når jeg kom inn fra vennebesøk eller lignende og lytte, for å se hva som ventet meg. Her om dagen tok jeg meg selv i å gjøre det i mitt eget hus av gammel vane.