kremering eller...?

[Gjest om døden og slikt]

Litt makabert, men ønsker du kremering eller vanlig gravlegging når du dør? Selv vil jeg kremeres, da jeg ikke orker tanken på å få hele legemet mitt ned i jorda til forlystelse. Nå har jeg fortalt dette til familien, slik at de skal etterfølge mine ønsker.

Ellers, når vi er inne på døden og slikt, så har jeg endelig fått ordnet med donorkort i lommeboken. Har dere også det? I tilfelle, hvorfor ikke?

[Gjest Jomfruland]

Jeg ønsker vanlig gravlegging fordi jeg synes det er skummelt å bli brent til aske i en ovn selv om man er død.

[Gjest Litt sær type]

Jeg har valgt vanlig begravelse, og mine nærmeste er informert om det. Min kristne overbevisning sier meg at det er det rette for meg." Fra jord er du kommet, til jord skal du bli, og av jorden atter oppstå." For meg er det viktig. Jeg har ikke meldt meg som donor, pga en ting. Som teksten under sier er jeg litt sær, og jeg vil gravlegges med hjertet mitt. Alt annet kan man ta, men ikke det. Og så lenge ingen kan forsikre meg om at de lar hjertet mitt være igjen melder jeg meg ikke.

[Gjest Shira :o)]

Jeg har ingen formening om kremering eller ikke når det gjelder meg selv. jeg har familiemedlemmer som har bedt om at de vil kremeres, og det respekterer jeg.

Donorkort har jeg. Jeg ville tatt i mot organ dersom jeg trengte, dermed er det selvsagt at jeg også er donor selv. Det samme gjelder sambo og guttungen.

[Gjest speer]

Jeg ønsker vanlig gravlegging fordi jeg synes det er skummelt å bli brent til aske i en ovn selv om man er død.

Er det noe bedre å ligge og råtne da?

[Gjest Jomfruland]

Er det noe bedre å ligge og råtne da?

Det er iallefall mer fredelig enn å bli satt inn i en glodhet ovn.

[Tonette]

Jeg har gjort som deg. Skaffet meg donorkort, og fortalt mine nærmeste at jeg vil kremeres når jeg dør.

[Helmi]

Dersom en har klare motforestillinger mot det ene eller det andre, så bør en absolutt gjøre sine pårørende oppmerksomme på det. Ikke makabert i det hele tatt! Dette er jo et valg de etterlatte må ta temmelig fort etter et dødsfall - i en slik situasjon er det til stor hjelp om en har kjennskap til slike ønsker.

[laban]

Jeg bor i Oslo, der er det veldig fullt på kirkegårdene. Kistegraver er plasskrevende, så om noen år kan man bli henvist til nabokommunene hvis man insisterer på kistegrav.

Jeg har ikke tenkt å flytte fra byen, verken død eller levende. Dermed blir det kremasjon - jeg synes uansett det er en renslig og grei løsning. Jeg vet jeg er død når det skjer, men står likevel gjerne over naturens egen renovasjonsløsning, for å si det sånn.

Familien min vet om både at jeg har donorkort og at jeg er positiv til den minst plasskrevende graven. De vet også at jeg synes det er OK at de dropper gravlys på julaften dersom det stresser opp hele julefeiringen og skaper bråk og konflikter, noe jeg selv har erfaring med fra egen barndom.

[Dorthe]

Det er det samme for meg, det synes jeg blir opp til ungene å bestemme. Foreldrene mine hadde uttrykt noen ønsker og de fulgte jeg og ellers så gjorde jeg akkurat som jeg sjøl ville og det synes jeg ungene mine skal få gjøre også. Det er de etterlatte som skal leve videre med det og jeg hadde ikke likt at ungene skulle føle seg skyldbevisste for noe jeg hadde valgt.

[fresja]

Tror jeg ville valgt vanlig gravlegging. Jeg vet ikke om noen som er kredmert, antagelig fordi man nok ikke har så stor mulighet for det i utkant-Norge.

[Dark-Angel 82]

Jeg skal begraves med hud og hår. Gravplassen er alt ordnet.

Donorkort ja.. Jeg har skaffet meg det motvillig for en tid siden.

Har det enda.. Hadde egentlig glemt det bort nå.. Usj.. Jeg liker ikke tanken på at de grafse til seg organene mine når jeg er borte.. Men jeg liker tanken på å hjelpe andre, så jeg har altså dette tyngende kortet....

[meg__123!]

Huff jeg vet faktisk ikke... Høres fælt ut begge deler :/

[Gjest Monicaen]

Jeg syns ikke det er makabert, mn tvert i mot en naturlig ting å ha tenkt gjennom.

Jeg ønsker vanlig begravelse. Jeg vil ikke være donor. De to tingene har antagelig n sammenheng. Jeg ønsker ikke at det skal kuttes i kroppen min. Jeg vil være hel med alle organer intakt når jeg senkes i jorden. Så jeg håper min død ikke blir mistenkelig, så jeg må obduseres.

Mine pårørende kjenner til mine ønsker.

[morsan]

kremering, av omtrent samme grunner som deg.