FU: Ønsker du at hasj skal bli lovlig?

[ShitDiddelyDo]

Jeg har sikkert kjent lukta, men ikke skjønt eller reflektert over hva det er. Kanskje har jeg tenkt at det røykes pipe, eller at det skyldes parfymen deres, eller at det er noe med maten de har spist osv.

Alle mødre burde ta seg et par joint for å vite hva de snakker om, kjenne lukta, vite hvordan rusen utspiller seg, og sånn lære seg hvilket tegn man bør se etter når poden kommer hjem småforvirra og sier han bare er litt sløv.

Altså: Jeg er halvt seriøs nå. Jeg tror alle, spesielt motstandere, hadde hatt godt av å røyke litt gress for å se hva de snakker om.

Debatten blir litt rar. Hvis man ikke snakker negativt om hasj er det omtrent som om man oppfordrer folk til å røyke gress som om det var sigaretter. 20 om dagen.

Det er ingen som påstår at hasj hver dag ikke er skadelig. Nøyaktig som jeg, som er en stor tilhenger av øl og vin og brunt vann, aldri ville påstått at det å drikke øl og vin og cognac hver dag var spesielt lurt ...

Det å ruse seg er generelt veldig lite sunt, og jo oftere du gjør det, uansett hva du ruser deg på, jo mer skadelig er det. Det gjelder selvfølgelig også hasj.

[Gjest yr]

Ja, det er vel liten uenighet om at alkohol er ille, men jeg tror fokus er feil når det legges på rusmiddelet. Det burde legges på oss alle. Foreldre, venner, skolesystem, pedagoger i ymse etater. Og ikke bare foreldre til egne barn, men foreldre til andres barn. Dette burde være et samfunnsansvar, for vi ser det alle sammen fra ungene er små. Kanskje til og med andres foreldre og venner ser det bedre enn det aktuelle barnets foreldre. Enkelte er heller ikke egna som foreldre.

Dette må tas tak i før ungen begynner å ruse seg. Det er årsaken til behovet som må fjernes.

Og derfor er det også så jævlig vanskelig, og enklere blir det ikke i en tid der vi stadig mer fokuserer på oss selv og oss selv og oss selv.

En bekjent av meg, han er et par år yngre enn meg, ble mobba fra han var liten. Han hadde hareskår som ikke kunne gjøres noe med før han ble større. Altså et yndet mobbeobjekt fra dag 1. Han var ikke gamle karen da han begynte å ta igjen, og han kom selvfølgelig i feil miljø. Ble kjent med alle tøffingene. Han er nå på grensen til narkoman, noe han har vært i mange år. Jeg tror hans sprøyteskrekk er eneste årsaken til at det ikke har gått helt galt. Halve vennegjengen hans, og hans bror, er døde av overdoser eller narkotikarelaterte skader. Det kan være så mangt.

Husker en av lærerne hans forsøkte så godt hun kunne. Han knakk armen hennes engang da han rabla med en stol, men de ordnet opp uten etterspill fordi hun ville hjelpe.

Samme lærer hadde jeg, og en annen kompis, og han her ble også veldig mye mobbet i barndommen, men fikk utrolig hjelp av denne dama. Det gikk bra med ham, og han sier i dag at hun reddet livet hans. Hun gjorde alt for ham fra 1-6-klasse da vi hadde henne. Han sleit i mange år, men han kom seg bort fra det samme destruktive miljøet av typen fyren nevnt over var i. Han har aldri brukt narkotika, og denne læreren var nok skyld i at han holdt seg unna.

Foreldre som kjenner folk som dette forteller sine barn at de skal holde seg unna dem. Poden kan jo komme i trøbbel. Problemet er at disse trenger noen de også, og de finner likesinnede veldig raskt. Så blir de pøblene, dophuene, voldsmennene, kriminelle, osv.

Husker et worst case-scenario jeg vokste opp med der rusmoren bandt ham fast da han var barn fordi hun ikke fikk barnevakt. Jeg visste dette. Alle visste dette. Hvor mye håp hadde den ungen? Både han og hans bror er junkier i dag. Her kom barnevernet også inn i bildet, men hun hadde fortsatt ansvaret for dem.

Vi var noen som ikke holdt oss unna han det gikk bra med tross foreldres formaninger om å holde oss unna dette vanskelige barnet, og det gikk bra med ham. Han andre var mye mer ødelagt av alt for mye faenskap, så her holdt ikke det.

Jeg har vokst opp med mange av disse, og det er det samme over hele linja. En eller annen form for svikt, enten det er fra foreldre, skole- eller dårlige (mangel på) venner, mobbing, osv. Jeg har ikke sett en eneste som har slitt med narkotika uten at underliggende problemer.

Men vi har (nesten) alle prøvd det, og noen har brukt det i ulike sammenhenger i ungdomstida/studietida. Ingen av disse - ingen - har det gått galt med.

Det er ikke dopen som tar livet av disse, men det som sender dem inn i dopen.

Og det er her vi lukker øya. Det er så utrolig mye enklere å plassere skylden på hasjen enn på seg selv, og vi så hvordan det ville ende alle sammen, voksne, lærere, venner, lenge før de i det hele tatt rusa seg.

Men i dag er det enda verre, for i dag er også kokain blitt vanlig. De som bruker dette begynte aldri med hasj. De bruker kokain fordi det er kult i helt andre miljøer. De har ikke nødvendigvis opplevd faenskap heller. Mange av dem er tvert imot vellykkede. Men dette er også et ekstremt mye mer vanedannende stoff. Dette er ikke plata-narkomane, dog, og de har ofte penger til å betale for skikkelig behandling når behovet er der.

En annen kompis, som også hadde sitt, sa det engang: Du må aldri, aldri prøve kokain. Det er det dummeste jeg har gjort. Jeg klarer ikke å bli kvitt lykkefølelsen det ga meg.

Det gikk som det måtte gå også med ham. Men også her var tegna her. Vi som festa med ham fra vi begynte å drikke som rundt 18-åringer så det jo. Fyren tålte ikke rus, og når problemene kom, og de kommer for de fleste mennesker, for ham mer enn andre, dog, ble det ikke akkurat mindre dop.

Fokus er helt feil i denne debatten. Den er på et tullete nivå der dopen er fiende. Fienden er ikke dopen, men tvert imot deres medisin. Fienden er det som sender dem i retning dopen, og det nekter folk å innse. Spesielt pårørende, men det er nok enklere å stikke hue i sanden i stedet for å se egne feil, og for mange er de der. Ikke alltid, moren til han fyren jeg nevnte over med hareskår har alltid gjort sitt beste med to utfordrende barn, utfordrende fordi andre ødela dem, men det kan også være foreldre.

Vi tåler også ulikt, så det trenger ikke være det aller største svikt i omsorg som skal til. For noen er det kanskje et generelt press om å prestere, leve opp til andres ønsker, osv. Sett det også, men foreldrene visste det nok ikke. Det er ikke alt vi forteller dem. Noen forteller ingenting.

er det noen måte jeg kan ta ut innlegget ditt på? skal sende det videre til noen unge mennesker:0)

nybegynner