anorexi og tvang? - NHD

[Gjest Regelverket?]

Har hatt anoreksi i mange, mange år og opplevd mange ulike behandlere og tilnærmingsmodeller. Da det ble avdekket skjønte jeg ikke at jeg var syk. Jeg hadde full kontroll, maten var overhodet ikke noe problem. De var bare håpløse som laget så stor sak av ingengting.

Mye er endret. Jeg innså at jeg var syk og ønsket behandling. Var glad for å få behandling, trodde alt skulle snu når jeg selv ville spise. Men det er ikke så enkelt som det høres ut. Føler meg dum som ikke får det til. Fått behandling i mange år, men maten er fremdeles min verste fiende. Jeg klarer det ikke.

I perioder har jeg klart å gå litt opp, men når ting blir vanskelig går blir maten umulig. Blir så sint på meg selv for det. Jeg vet koblingen, men klarer ikke å unngå det. Snakket masse med behandlere om alternative strategier når alt raser (det gjør det ofte), men ingenting virker når katastrofen inntreffer.

Vært innlagt både frivillig og ufrivillig. Da jeg skjønte at jeg faktisk hadde et veldig stor problem godtok jeg innleggelse. Var egentlig litt glad for det for jeg var helt utslitt, noen tok over ansvaret for en periode.

Mitt liv er mitt ansvar, og det ansvaret vil jeg ta. Men uansett hva jeg gjør og ikke gjør får jeg det ikke til. At maten kan få så kontroll over meg hadde jeg aldri trodd. Maten var det jeg hadde kontroll over. Trodde jeg hadde kontrollen.

Mange behandlere og ulike tilnærmingsmåter. Tomme trusler om innleggelse og tvangsernæring, reelle trusler om det samme. Opplever det ikke lenger som trusler, det er grenser for hva kroppen tåler. Er blodprøvene for dårlig kan de ikke sitte å se på.

Vet jeg er i grenseland, men ønsker ikke en innleggelse verken på medisin eller psykiatrisk hvis jeg kan unngå det. Vet at flere faktorer spiller inn, og at det er utifra en helhetsvurdering. Men kunne du sagt noe om retningslinjene og lovverket i fht tvangsernæring/tvangsinnleggelse pga anorexi? Hvor jeg kan finne det? Googler og googler uten å finne noe konkret skrevet i nåtid. Alt jeg finner av konkrete retningslinjer er gått ut på dato.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg er nok blant de som har hatt ansvaret for flest tvangsbehandlinger av anorexi i Norge. Tross dette kan jeg ikke vise til klare retningslinjer.

Dette er vanskelige saker der det er helhetsvurderingen som avgjør om det er hjemmel fo rå benytte tvang etter PHVL. Har en først vedtatt å bruke tvang, må en også sikre tilstrekkelig ernæring til å redusere sykelig undervekt. Dette betyr igjen at pasienten først får tilbud om å spise. Om dette ikke er tilstrekkelig til å nå planlagt vektøkning, må en sette inn sondeernæring.

Vi er ekstremt konsekvente på å gjennomføre det vi har bestemt. Det har heldigvis hatt den følge at knapt noen har måttet sondeernæres mer enn ca en uke av i alt ca 6 mnd som et slikt opplegg varer.

[Gjest Regelverket?]

Jeg er nok blant de som har hatt ansvaret for flest tvangsbehandlinger av anorexi i Norge. Tross dette kan jeg ikke vise til klare retningslinjer.

Dette er vanskelige saker der det er helhetsvurderingen som avgjør om det er hjemmel fo rå benytte tvang etter PHVL. Har en først vedtatt å bruke tvang, må en også sikre tilstrekkelig ernæring til å redusere sykelig undervekt. Dette betyr igjen at pasienten først får tilbud om å spise. Om dette ikke er tilstrekkelig til å nå planlagt vektøkning, må en sette inn sondeernæring.

Vi er ekstremt konsekvente på å gjennomføre det vi har bestemt. Det har heldigvis hatt den følge at knapt noen har måttet sondeernæres mer enn ca en uke av i alt ca 6 mnd som et slikt opplegg varer.

Tusen takk for oppklarende svar. Forstår at det må vurderes utifra et helhetsperspektiv, og at man ikke kan ha helt konkrete retningslinjer.

Håper jeg slipper, tusen takk for svar.

[Bella Dotte]

Jeg blir nysgjerrig på hvorfor behandling ikke virker, til tross for tilsynelatende stor selvinnsikt og mye kunnskap og viljestyrke fra pasientens side. Skylden blir lagt på pasienten, ikke behandlerne, som skal være de profesjonelle. Finnes det ikke effektive behandlingsmetoder for anoreksi, eller er det for lite kompetanse blant behandlerne?

[Gjest Hiroshima]

Jeg er nok blant de som har hatt ansvaret for flest tvangsbehandlinger av anorexi i Norge. Tross dette kan jeg ikke vise til klare retningslinjer.

Dette er vanskelige saker der det er helhetsvurderingen som avgjør om det er hjemmel fo rå benytte tvang etter PHVL. Har en først vedtatt å bruke tvang, må en også sikre tilstrekkelig ernæring til å redusere sykelig undervekt. Dette betyr igjen at pasienten først får tilbud om å spise. Om dette ikke er tilstrekkelig til å nå planlagt vektøkning, må en sette inn sondeernæring.

Vi er ekstremt konsekvente på å gjennomføre det vi har bestemt. Det har heldigvis hatt den følge at knapt noen har måttet sondeernæres mer enn ca en uke av i alt ca 6 mnd som et slikt opplegg varer.

Har selv lidd av anorexia o ungdommen og har ofte lurt på dette med tvangsinnleggelse og sondeernæring. Om pasienten nekter å spise- OG nekter å la personalet legge ned sonde. Blir hun da holdt fast og tvunget likevel? Dette hørres så dramatisk ut..

Jeg ble selv truet med innleggelse og det er derfor dette opptar meg litt..

[Gjest Hiroshima]

Har selv lidd av anorexia o ungdommen og har ofte lurt på dette med tvangsinnleggelse og sondeernæring. Om pasienten nekter å spise- OG nekter å la personalet legge ned sonde. Blir hun da holdt fast og tvunget likevel? Dette hørres så dramatisk ut..

Jeg ble selv truet med innleggelse og det er derfor dette opptar meg litt..

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Har selv lidd av anorexia o ungdommen og har ofte lurt på dette med tvangsinnleggelse og sondeernæring. Om pasienten nekter å spise- OG nekter å la personalet legge ned sonde. Blir hun da holdt fast og tvunget likevel? Dette hørres så dramatisk ut..

Jeg ble selv truet med innleggelse og det er derfor dette opptar meg litt..

Ja, sonden blir lagt ned uansett. Den blir tatt opp like etter måltidet.

[Sør]

Har selv lidd av anorexia o ungdommen og har ofte lurt på dette med tvangsinnleggelse og sondeernæring. Om pasienten nekter å spise- OG nekter å la personalet legge ned sonde. Blir hun da holdt fast og tvunget likevel? Dette hørres så dramatisk ut..

Jeg ble selv truet med innleggelse og det er derfor dette opptar meg litt..

''Blir hun da holdt fast og tvunget likevel? Dette hørres så dramatisk ut..''

Men alternativet er jo enda mer dramatisk, ikke sant?

Med vennlig hilsen

[Lillemus]

Har selv lidd av anorexia o ungdommen og har ofte lurt på dette med tvangsinnleggelse og sondeernæring. Om pasienten nekter å spise- OG nekter å la personalet legge ned sonde. Blir hun da holdt fast og tvunget likevel? Dette hørres så dramatisk ut..

Jeg ble selv truet med innleggelse og det er derfor dette opptar meg litt..

''Om pasienten nekter å spise- OG nekter å la personalet legge ned sonde. Blir hun da holdt fast og tvunget likevel? Dette hørres så dramatisk ut..''

Hva skal man gjøre da? Klappe pasienten på kinnet og si vennlig at:"Neida, vi skal ikke tvinge deg på noen måte kan du skjønne, det er helt i orden at du sulter deg til døde"???

[Gjest Hiroshima]

Ja, sonden blir lagt ned uansett. Den blir tatt opp like etter måltidet.

Vet ikke om jeg synes dette er riktig likevel...

[Gjest Merlen]

Mitt inntrykk er at vanlig medisinsk og psykiatrisk ikke er det beste alternativet, da kompetansen ikke er helt på høyden.

Har du sjekket ut senterne som er spesialister på dette?

Her er en strålende blogg, skrevet fra institusjon:

http://surfer.blogg.no/

[Gjest Regelverket?]

Vet ikke om jeg synes dette er riktig likevel...

Har de bestemt sonde, har de bestemt det og den skal som NHD sier ned uansett. Og det sitter noen der for å passe på at man ikke jukser.

Jeg ønsker ikke sonde, men forstår at tvangsernæring kan være nødvendig. Helsepersonell kan ikke sitte å se på at noen sulter seg til døde. Selv om sonde er forferdelig så redder det liv, og jeg er derfor enig i at de tvinger sonden ned om man ikke samarbeider. Alt annet enn behagelig, men uten tvangsernæring tviler jeg på at jeg hadde vært her i dag.

Jeg har hatt sonde mye lenger enn en uke. Vil heller spise vanlig mat/næringsdrikker fremfor sonde, men når jeg ikke klarer å få det i meg er sonde eneste alternativ. Jeg kan ville så mye jeg vil, men det holder ikke med tanken og viljen...

[Gjest Regelverket?]

Jeg blir nysgjerrig på hvorfor behandling ikke virker, til tross for tilsynelatende stor selvinnsikt og mye kunnskap og viljestyrke fra pasientens side. Skylden blir lagt på pasienten, ikke behandlerne, som skal være de profesjonelle. Finnes det ikke effektive behandlingsmetoder for anoreksi, eller er det for lite kompetanse blant behandlerne?

Anorexi er en vanskelig sykdom å behandle, og jeg tror ikke det finnes èn tilnærmingsmåte som passer alle. Mener at man bør tilpasset behandlingen individuelt. Hva er riktig for denne pasienten?

Vet ikke helt hva jeg skal si i forhold til det du sier om skyld. Har fått høre mange ganger at jeg ikke samarbeider osv. Ikke blitt trodd på at jeg vil ut av dette. Gjør virkelig mitt beste - uten å bli trodd. Har ikke trent på rommet om natten, men har ofte måttet ha døren oppe om natten fordi de ikke tror på meg. Dette vanskeliggjør forholdet til behandler og alle på avdelingen egentlig. Samtidig så er det veldig vanlig å trene i det skjulte, så jeg forstår dem. Vektkurven stemmer ikke med sonden - hva gjør hun, dette stemmer ikke.

Tror det er mye mangel på kompetanse, men anorexi er vanskelig å behandle. Mange behandlere vegrer seg for slike pasienter. Jo lenger man har vært syk jo vanskeligere jo vanskeligere blir det.

Har vært flere steder som skal være blant ekspertstedene, men føler ikke at de har forstått så mye. Mye symptombehandling. Går opp i vekt, ser friskere ut mens jeg egentlig føler jeg er blitt verre. En vektoppgang må skje gradvis og hodet må få være med.

Jeg er motivert, er kjempe sta, viljestyrken har blitt kommentert av alle. Likevel så klarer jeg det ikke. Å få høre hvor ressurssterk jeg er osv gjør det egentlig verre. Slike utsagn får meg til å føle at dette er noe jeg virkelig bør klare, og med det forsterkes skammen, nederlagsfølelsen, mislykketsfølelsen når jeg ikke får det til.

Alt er i beste mening, og jeg er kanskje ressurssterk på andre områder. Men hva hjelper det med utdannelse og gode karakterer når jeg er for syk til å jobbe... Karakterer jeg har fått på falske premisser. Jeg har gjort minimalt på skolen og får karakterer som ikke samsvarer med innsatsen. Jeg har bare glidd gjennom skole og studier.

Det hjelper ikke å høre at jeg har fått til mye mer enn veldig mange andre - føler meg bare dum. Ikke alle som får til en utdannelse, men spise er noe alle klarer....

Hodet og fornuften vet veldig godt at det er grenser for hva kroppen tåler, hva jeg må gjøre. Men det er ikke like lett å gjennomføre i praksis.

[Gjest Regelverket?]

Mitt inntrykk er at vanlig medisinsk og psykiatrisk ikke er det beste alternativet, da kompetansen ikke er helt på høyden.

Har du sjekket ut senterne som er spesialister på dette?

Her er en strålende blogg, skrevet fra institusjon:

http://surfer.blogg.no/

Vært på mange behandlingssteder spesialisert for spisforstyrrelser,

Har aldri skjønt det med blogging, men av alle ting klikket jeg på noe igår som (link vil jeg tro) åpnet den bloggen. Første gang jeg leste en blogg.

Har ikke lest hele, den passet ikke helt for meg. Reagerte på flere ting, men føles helt feil å skrive hva og hvorfor her. Men tusen takk for linken uansett!

[Gjest Merlen]

Vært på mange behandlingssteder spesialisert for spisforstyrrelser,

Har aldri skjønt det med blogging, men av alle ting klikket jeg på noe igår som (link vil jeg tro) åpnet den bloggen. Første gang jeg leste en blogg.

Har ikke lest hele, den passet ikke helt for meg. Reagerte på flere ting, men føles helt feil å skrive hva og hvorfor her. Men tusen takk for linken uansett!

Når det gjelder blogger så finnes det i bøtter og spann av de som skriver hvem de har vært sammen med, hva de har kjøpt osv.

Noen skiller seg ut. Innimellom finner en også dagligdagse ting der, men leser en litt finnes det mange diamanter.

[Gjest Regelverket?]

Når det gjelder blogger så finnes det i bøtter og spann av de som skriver hvem de har vært sammen med, hva de har kjøpt osv.

Noen skiller seg ut. Innimellom finner en også dagligdagse ting der, men leser en litt finnes det mange diamanter.

Har du noen blogger å anbefale? Uten offerrolle og fraskrivelse av ansvar.

Temaer som overgrep, selvmord, anorexi?

[Gjest Merlen]

Har du noen blogger å anbefale? Uten offerrolle og fraskrivelse av ansvar.

Temaer som overgrep, selvmord, anorexi?

Den jeg linket til tidligere anbefales på det sterkeste, hun skriver veldig veldig godt.

Les en del før du avgjør hva du synes (det enkleste i starten er å bruke tema-linkene. Mener å huske de ligger til venstre)

[Bella Dotte]

Ja, sonden blir lagt ned uansett. Den blir tatt opp like etter måltidet.

Hvordan skiller dette seg fra andre typer tortur?

Interessant lesning: http://en.wikipedia.org/wiki/Force-feeding