Mer om aldersforskjell

[laban]

Fremdeles gift kan vel bety at han er separert og da er det vel fritt fram?

Trådstarter skrev "siste ekteskap ikke helt avsluttet".

Forhåpentligvis betyr det at det er formaliteter (separasjonstid, papirer) som gjenstår. I aller verste fall betyr det noe annet, men man skal vel ikke alltid tro det verste.

[Lillemus]

Vi vil gjerne bruke tid sammen med barnebarnet vårt, h*n er både søt, sjarmerende, kjærlig og alt det positive et barnebarn kan være. Det er bare det at vi blir mye fortere slitne av barn nå enn vi ble for tyve år siden.

Jeg synes også det er greit å være sammen med småbarn en stund, men etter noen timer synes jeg det blir slitsomt og bråkete. )

Og jeg er sjeleglad det ikke er mitt ansvar å tørke snørr, skifte bleier, mate og vaske skitne unger. *hehe* Jeg har gjort mitt på det området der, men kommer jo til å stille opp som barnevakt om det skulle bli barnebarn en gang i en fjern fremtid.

[Gjest togli]

Trådstarter skrev "siste ekteskap ikke helt avsluttet".

Forhåpentligvis betyr det at det er formaliteter (separasjonstid, papirer) som gjenstår. I aller verste fall betyr det noe annet, men man skal vel ikke alltid tro det verste.

Ok, jeg oppfatter det sånn at mitt ekteskap formelt sett ikke er avsluttet siden skilsmissepapirene ikke undertegnes før det har gått et år siden vi tok ut separasjon..... Tenkte automatisk det var dette trådstarter mente, men skjønner jo at enkelte er vel raske på avtrekker'n også

[tonie]

Nei. Jeg synes han er for gammel for å bli småbarnsfar.

[laban]

Ok, jeg oppfatter det sånn at mitt ekteskap formelt sett ikke er avsluttet siden skilsmissepapirene ikke undertegnes før det har gått et år siden vi tok ut separasjon..... Tenkte automatisk det var dette trådstarter mente, men skjønner jo at enkelte er vel raske på avtrekker'n også

Jeg er enig i at din situasjon kan beskrives på den måten, og at det er gode muligheter for at fyren som omtales i tråden, er i samme prosess.

Men vi VET ikke - selv om jeg altså ikke mener man alltid skal tro det verste.

[Gjest segunda]

For noen er det nok det

Er glad jeg ikke har det på den måten...

Jeg husker altfor godt hvor provosert jeg var da jeg ble skilt og en "venninne" ble nesten hysterisk og prøvde å overtale meg til å la være. Et av argumentene var at jeg var for gammel til å finne meg en ny mann. Jeg var i begynnelsen av førtiårene.

Nå har ikke jeg funnet meg noen ny mann og har ikke kjæreste heller. Det er ikke noen katastrofe, men å bli i ekteskapet hadde vært katastrofe for alle parter.

[Gjest segunda]

For noen er det nok det

Er glad jeg ikke har det på den måten...

Jeg husker altfor godt hvor provosert jeg var da jeg ble skilt og en "venninne" ble nesten hysterisk og prøvde å overtale meg til å la være. Et av argumentene var at jeg var for gammel til å finne meg en ny mann. Jeg var i begynnelsen av førtiårene.

Nå har ikke jeg funnet meg noen ny mann og har ikke kjæreste heller. Det er ikke noen katastrofe, men å bli i ekteskapet hadde vært katastrofe for alle parter.

[Gjest togli]

Jeg er enig i at din situasjon kan beskrives på den måten, og at det er gode muligheter for at fyren som omtales i tråden, er i samme prosess.

Men vi VET ikke - selv om jeg altså ikke mener man alltid skal tro det verste.

Er klar over det.. Jeg er nok bare en smule naiv

[Gjest togli]

Jeg husker altfor godt hvor provosert jeg var da jeg ble skilt og en "venninne" ble nesten hysterisk og prøvde å overtale meg til å la være. Et av argumentene var at jeg var for gammel til å finne meg en ny mann. Jeg var i begynnelsen av førtiårene.

Nå har ikke jeg funnet meg noen ny mann og har ikke kjæreste heller. Det er ikke noen katastrofe, men å bli i ekteskapet hadde vært katastrofe for alle parter.

Er enig i det.. Jeg hadde ikke orka...

[Gjest segunda]

Enig! Han er for gammel

Mannen er i topp alder;-)

[Gjest segunda]

Ok, jeg oppfatter det sånn at mitt ekteskap formelt sett ikke er avsluttet siden skilsmissepapirene ikke undertegnes før det har gått et år siden vi tok ut separasjon..... Tenkte automatisk det var dette trådstarter mente, men skjønner jo at enkelte er vel raske på avtrekker'n også

Det er mange som er separert i mange år av praktiske grunner når det er barn i bildet. Det betyr ikke at ekteskapet ikke er avsluttet følelsesmessig.

Privat og personlig tok jeg ut skilsmisse så fort som mulig og økonomien ble gjort opp samtidig. Det er i mine øyne dumt å trekke det ut, men alle tenker ikke som meg.

[Gjest togli]

Mannen er i topp alder;-)

Hehe, for noen

[Gjest togli]

Det er mange som er separert i mange år av praktiske grunner når det er barn i bildet. Det betyr ikke at ekteskapet ikke er avsluttet følelsesmessig.

Privat og personlig tok jeg ut skilsmisse så fort som mulig og økonomien ble gjort opp samtidig. Det er i mine øyne dumt å trekke det ut, men alle tenker ikke som meg.

Vi gjorde opp økonomisk samtidig som vi ble separerte. Var på en måte naturlig siden vi begge jo måtte ha hvert vårt bosted...

Jeg skjønner ikke de som fortsetter å være separerte av "praktiske grunner", for det er jo ikke annerledes enn å være skilt? Evt er det noen som er usikre på avgjørelsen og trekker det ut i tid? Hvis man er usikker tenker jeg at man kanskje aldri burde blitt separert heller Tror det er verre for barna å leve i håpet enn å få vite at det er sånn det blir og at ingenting vil endre dette?

Men nå baserer jeg meg jo bare på min egen erfaring og mine følelser rundt bruddet...

[Gjest Kayia]

Vi gjorde opp økonomisk samtidig som vi ble separerte. Var på en måte naturlig siden vi begge jo måtte ha hvert vårt bosted...

Jeg skjønner ikke de som fortsetter å være separerte av "praktiske grunner", for det er jo ikke annerledes enn å være skilt? Evt er det noen som er usikre på avgjørelsen og trekker det ut i tid? Hvis man er usikker tenker jeg at man kanskje aldri burde blitt separert heller Tror det er verre for barna å leve i håpet enn å få vite at det er sånn det blir og at ingenting vil endre dette?

Men nå baserer jeg meg jo bare på min egen erfaring og mine følelser rundt bruddet...

''Jeg skjønner ikke de som fortsetter å være separerte av "praktiske grunner", for det er jo ikke annerledes enn å være skilt? Evt er det noen som er usikre på avgjørelsen og trekker det ut i tid? Hvis man er usikker tenker jeg at man kanskje aldri burde blitt separert heller Tror det er verre for barna å leve i håpet enn å få vite at det er sånn det blir og at ingenting vil endre dette?'' Mange av mine skilte venner har snakket om usikkerhet både før og etter brudd, og det syns jeg ikke er noe rart. Man tar jo veldig hensyn til seg selv og voksenbehov når man splitter en familie all den tid det ikke er mishandling som er årsaken. Jeg tror faktisk ikke jeg kjenner noen skilte som ikke har vært usikker mht hvorvidt det er deres "plikt" å bite tenner sammen og leve i et arbeidsfellesskap til barna blir store og flytter ut, eller som har vært usikre på om 30/ 70, 40/60 50/50 er riktig overfor barna. De fleste lander imidlertid på at barna får det bedre når mor og far blir lykkelige på hver sin kant (for det tror de alle at de blir;-). Det er jeg vel egentlig ikke så sikker på at de alle har blitt, men det er en annen sak...

En ting til: Ingen av dem har sagt at de er usikre til barna selvfølgelig, så ungene lever ikke mer i håpet enn hos par som ikke har opplevd tvil rundt egen beslutning.

[Gjest togli]

''Jeg skjønner ikke de som fortsetter å være separerte av "praktiske grunner", for det er jo ikke annerledes enn å være skilt? Evt er det noen som er usikre på avgjørelsen og trekker det ut i tid? Hvis man er usikker tenker jeg at man kanskje aldri burde blitt separert heller Tror det er verre for barna å leve i håpet enn å få vite at det er sånn det blir og at ingenting vil endre dette?'' Mange av mine skilte venner har snakket om usikkerhet både før og etter brudd, og det syns jeg ikke er noe rart. Man tar jo veldig hensyn til seg selv og voksenbehov når man splitter en familie all den tid det ikke er mishandling som er årsaken. Jeg tror faktisk ikke jeg kjenner noen skilte som ikke har vært usikker mht hvorvidt det er deres "plikt" å bite tenner sammen og leve i et arbeidsfellesskap til barna blir store og flytter ut, eller som har vært usikre på om 30/ 70, 40/60 50/50 er riktig overfor barna. De fleste lander imidlertid på at barna får det bedre når mor og far blir lykkelige på hver sin kant (for det tror de alle at de blir;-). Det er jeg vel egentlig ikke så sikker på at de alle har blitt, men det er en annen sak...

En ting til: Ingen av dem har sagt at de er usikre til barna selvfølgelig, så ungene lever ikke mer i håpet enn hos par som ikke har opplevd tvil rundt egen beslutning.

Jeg tror nok jeg levde i mange år med usikkerheten før jeg bare visste at jeg ikke hadde noe valg.... er sikkert derfor jeg tenker sånn.

[Gjest segunda]

Vi gjorde opp økonomisk samtidig som vi ble separerte. Var på en måte naturlig siden vi begge jo måtte ha hvert vårt bosted...

Jeg skjønner ikke de som fortsetter å være separerte av "praktiske grunner", for det er jo ikke annerledes enn å være skilt? Evt er det noen som er usikre på avgjørelsen og trekker det ut i tid? Hvis man er usikker tenker jeg at man kanskje aldri burde blitt separert heller Tror det er verre for barna å leve i håpet enn å få vite at det er sånn det blir og at ingenting vil endre dette?

Men nå baserer jeg meg jo bare på min egen erfaring og mine følelser rundt bruddet...

Jeg kjenner noen som bodde videre i felleshus med barna og var separert. De hadde ikke nye partnere. Mennene flyttet ut og hadde gode råd og betalte sin del av drift av hus.

Jeg synes dette var dumt, men de om det. Jeg har ikke hørt fra de to på lenge og vet ikke hva skjer nå når barna er voksne.

[Gjest togli]

Jeg kjenner noen som bodde videre i felleshus med barna og var separert. De hadde ikke nye partnere. Mennene flyttet ut og hadde gode råd og betalte sin del av drift av hus.

Jeg synes dette var dumt, men de om det. Jeg har ikke hørt fra de to på lenge og vet ikke hva skjer nå når barna er voksne.

Man kommer seg liksom ikke videre i livet på den måten tenker jeg.... og jeg er ikke så sikker på at det er det beste for barna heller.... Men at fordeldrene bor nær hverandre og har et godt samarbeid er nok utrolig viktig!

[Gjest Kayia]

Ikke alle, nei:-)

Jeg er også på din liste:) Støre norges kjekkeste liksom? Ser bare en helt vanlig middelaldrende mann som har behov for å være flinkeste gutten i klassen jeg..

[Gjest segunda]

Hva er så spesielt med han? Bare nysgjerrig.

Spesielt....mannen er Norges kjekkeste sammen med statsministeren;-)

[morsan]

Nei, dette hadde ikke vært noe for meg, og ikke bare pga aldersforskjellen.