Fibromyalgi og årsaker

[Gjest togli]

''Jeg ville syntes det var langt verre om folk gikk rundt og trodde døvhet påvirka hjernekapasiteten, men at de ikke våget å spørre om så var tilfelle!''

Grunnen til at "ingen" våger å spørre om det, er rett og slett fordi oppegående mennesker, vet at det ikke er sant!

Bare uintelligente og idioter, vil stille slike spørsmål....

Jo, enig i det - men sannheten er jo at det sikker er flere døve enn hørende på min alder som er sosialt uintelligente.... men så er det spesielle grunner til det også...

[Gjest togli]

''Alt som kan belyse nye ting er da bare positivt.''

Her vil jeg bare opplyse deg om at du tar feil. Hvis det du her påstår hadde vært i nærheten av tilfelle ville feks ikke et eneste overvektig menneske reagere om det blir spurt om overvekten skyldes at de har spist alt for mye, at de er late og ikke rører på seg osvosv. Det finnes områder man definitivt klokelig burde holde kjeft om man ikke vet bedre enn det man gjør.

Drit og dra..............

[Gjest togli]

''klokelig burde holde kjeft om man ikke vet bedre enn det man gjør.''

Og du klarer defintivt ikke å følge ditt _eget_ råd:(

Det svaret du fikk her fikk meg endelig til å forstå at vi har med et "troll" å gjøre Jeg er nok for godtroende og naiv

[hidi, the scorpion]

Det svaret du fikk her fikk meg endelig til å forstå at vi har med et "troll" å gjøre Jeg er nok for godtroende og naiv

Det er vi alle avogtil, togli!

[Gjest togli]

Det er vi alle avogtil, togli!

Godt å høre

[Gjest åæou]

Drit og dra..............

Så voksent Er det slik at alle døve også er svært uhøflig når de mister selvbeherskelsen? Jeg spørr av ren skjær uvitenhet og fordi jeg ønsker å tillegne meg kunnskap...

[hidi, the scorpion]

Så voksent Er det slik at alle døve også er svært uhøflig når de mister selvbeherskelsen? Jeg spørr av ren skjær uvitenhet og fordi jeg ønsker å tillegne meg kunnskap...

''Jeg spørr av ren skjær uvitenhet og fordi jeg ønsker å tillegne meg kunnskap...''

Spør, skrives med en r.

Og til restene av svaret ditt; DØH!

[Bookworm]

jeg har fm. det fikk jeg pga kroniske smerter på et sted på kroppen, og dette er det ingen tvil om. jeg var ikke en dronning på skolen, var heller veldig stille, og veldig skoleflink. hadde en trygg barndom. det eneste som jeg alltid fikk høre da jeg var barn, var at jeg var veldig pysete. tålte smerte veldig dårlig. og dette stemmer godt med fm, da en har lavere smerteterskel enn normalt.

''og dette stemmer godt med fm, da en har lavere smerteterskel enn normalt.''

Det er jo helt feil - tvert imot sies det at vi tåler smerte veldig mye bedre enn "normale" mennesker. Derimot _kjenner_ vi smerte lettere, eller ikke egentlig lette - vi kjenner rett og slett feil, da det er et misforhold mellom smertesensorene og utskillelse av kroppens egen smertestillende... vi føler altså mer smerte enn normalt, samtidig som kroppen ikke klarer å behandle smerten normalt. Dette gjør også at sykdommen er på vei til å bli klassifisert som en nevrologisk lidelse, og ikke en revmatisk som den har vært fram til nå...

[Bookworm]

Nå må du ikke komme her og ødelegge min mulige teori!

Hehe, er det ikke fint å få lov til å være litt fordomsfull? :-)

Du tror jeg er partydronning, baben på skolen osv osv...? Hehe, i så fall har du ikke fulgt godt med på min historie her inne;-)))

[Gjest Høstløv]

''og dette stemmer godt med fm, da en har lavere smerteterskel enn normalt.''

Det er jo helt feil - tvert imot sies det at vi tåler smerte veldig mye bedre enn "normale" mennesker. Derimot _kjenner_ vi smerte lettere, eller ikke egentlig lette - vi kjenner rett og slett feil, da det er et misforhold mellom smertesensorene og utskillelse av kroppens egen smertestillende... vi føler altså mer smerte enn normalt, samtidig som kroppen ikke klarer å behandle smerten normalt. Dette gjør også at sykdommen er på vei til å bli klassifisert som en nevrologisk lidelse, og ikke en revmatisk som den har vært fram til nå...

Er det egentlig ikke å si det samme men bare med flere ord?

[Gjest togli]

Hehe, er det ikke fint å få lov til å være litt fordomsfull? :-)

Du tror jeg er partydronning, baben på skolen osv osv...? Hehe, i så fall har du ikke fulgt godt med på min historie her inne;-)))

Nei, du er et hederlig unntak (tenkte faktisk på deg når jeg skrev igår )

[Gjest åæou]

''Jeg spørr av ren skjær uvitenhet og fordi jeg ønsker å tillegne meg kunnskap...''

Spør, skrives med en r.

Og til restene av svaret ditt; DØH!

Boff! Bare legger meg på samme nivå en stund. Det er jo lettere å bli fortstått da....

[Bookworm]

Er det egentlig ikke å si det samme men bare med flere ord?

Nei...

[Bookworm]

Nei, du er et hederlig unntak (tenkte faktisk på deg når jeg skrev igår )

Hehe, du tenkte på meg når du skrev at de som får fibromyalgi er skoledronningene som syter og klager mer enn normalt er? ;-) Neida, jeg tar det ikke personlig, jeg skjønner faktisk hva du mener, selv om du nok formulerte deg en smule klønete i hovedinnlegget.

Mine tanker om dette: Jeg mener at Fibromyalgi er en høyst reell sykdom, som man per i dag dessverre ikke vet hva kommer av, eller hvordan man skal behandle den (eller diagnostisere på 100% sikre måter). Dermed vil det også være en gruppe (jeg har ingen tall) som utnytter dette og som syter og klager seg til diagnosen blir stilt - det er jo ingen som får bevist noe likevel. Disse menneskene er med på å bygge opp under fordommene om denne sykdommen, og gjør at vi som faktisk rellt sett lider av den, blir veldig stigmatisere og på krigsstien når vi ser slike innlegg som det du skrev her.

Heldigvis forskes det seriøst på sykdommen, ikke mest i Norge - men vi kommer da etter. FM er i ferd med å bli kategorisert som en nevrologisk sykdom, fordi man finner misforhold mellom serotonin (smertedempende) og Substand P (smertetrigger), og dette kan måles i spinalvesken. Da kan vi kanskje en dag komme i den situasjonen at det er mulig å stille en sikker diagnose. Da kunne det vært spennende å se hvor mange av oss som har diagnosen i dag, som ville ha sittet igjen med den etterpå...

[Gjest togli]

Hehe, du tenkte på meg når du skrev at de som får fibromyalgi er skoledronningene som syter og klager mer enn normalt er? ;-) Neida, jeg tar det ikke personlig, jeg skjønner faktisk hva du mener, selv om du nok formulerte deg en smule klønete i hovedinnlegget.

Mine tanker om dette: Jeg mener at Fibromyalgi er en høyst reell sykdom, som man per i dag dessverre ikke vet hva kommer av, eller hvordan man skal behandle den (eller diagnostisere på 100% sikre måter). Dermed vil det også være en gruppe (jeg har ingen tall) som utnytter dette og som syter og klager seg til diagnosen blir stilt - det er jo ingen som får bevist noe likevel. Disse menneskene er med på å bygge opp under fordommene om denne sykdommen, og gjør at vi som faktisk rellt sett lider av den, blir veldig stigmatisere og på krigsstien når vi ser slike innlegg som det du skrev her.

Heldigvis forskes det seriøst på sykdommen, ikke mest i Norge - men vi kommer da etter. FM er i ferd med å bli kategorisert som en nevrologisk sykdom, fordi man finner misforhold mellom serotonin (smertedempende) og Substand P (smertetrigger), og dette kan måles i spinalvesken. Da kan vi kanskje en dag komme i den situasjonen at det er mulig å stille en sikker diagnose. Da kunne det vært spennende å se hvor mange av oss som har diagnosen i dag, som ville ha sittet igjen med den etterpå...

Jeg sa jo ikke at det var sånn, men at de jeg kjenner som har FM og fikk det i tidlig alder hadde dette til felles

Forskningen på området er spennende, så satser på de kommer fram til et resultat - til fordel for alle som får denne diagnosen.

[ekte nick]

Tar da erfaring fra min egen skolegang - Jentene som alltid ropte høyest og som alltid fikk med seg alle andre, som gjerne hadde meget høye tanker om seg selv (iallefall utad), og var svært populære fordi de virka "kule" og tøffe. Det er ikke disse jentene som har holdt seg best med åra... Husker fra en reunion jeg var med på at det var overraskende å se hvem som nå var de flotteste damene Det var de som var hyggelige og greie i skoletida, og som ikke nødvendigvis var de mest "hippe" og "kule"

Oj sann. Dem jeg kjenner med FM har i alle fall ikke hatt noen dronningnykker noen av dem.

[Gjest togli]

Oj sann. Dem jeg kjenner med FM har i alle fall ikke hatt noen dronningnykker noen av dem.

Ok - godt å høre

Var satt litt på spissen da Mente vel egentlig barn som ikke hadde grenser hjemme og som idag sliter psykisk pga dette.

[Angustia]

Jeg har ikke lest heile tråden og veit ikke hva slags svar du har fått, men her er min erfaring:

I ca 10 år jobba jeg som attføringskonsulent og møtte mange brukere med FM. Disse var selvfølgelig forskjellige mtp personlighet, bakgrunn, sjukdomsforløp, ambisjoner osv, men jeg opplevde at det var en hovedvekt av kvinner, de fleste kom fra fysisk belastende yrker som f.eks hjelpepleier og frisør, og mange hadde en psykisk diagnose som bidiagnose.

De aller fleste var slitne, veldig slitne; slitne av kroniske smerter, slitne av årelange utredninger i "systemet", slitne av å bli mistrodd av helsepersonell og ikke minst slitne av å bli mistenkeliggjort av "nærmiljøet". Nesten alle fortalte historier om kommentarer av typen "h*n kan jo ikke være sjuk som ser så godt ut / går på trening / blei sett på butikken / er medlem i FAU" osv. Nesten samtlige sleit med dårlig samvittighet, skyldfølelse overfor familen, og et behov for å rettferdiggjøre og forklare et aktivt liv de dagene helsetilstanden tillot det overfor "utenforstående".

I min region hadde trygdelegen ingen tro på FM, utallige ganger brast brukere i gråt på basismøter når h*n (trygdelegen) pekte på panna si og sa: "FM sitter her, vet du!" eller "Du har mest vondt i viljen."

FM har utvilsomt blitt en "lavstatus-diagose" blant en del, og mange føler seg stigmatiserte. Det samme er kanskje i ferd med å skje med ME-diagnosen?

Ledd- muskel- og skjellettplager samt lettere psykiske lidelser har lenge vært de største årsakene til sjukemelding, attføring og uføretrygd. Ergo blei det innført en skjerping av vilkåra for varig uføretrygd for disse diagnosene for noen år siden, og tidsbegrensa uføre blei innført i samme momentet.

Lite tyder så langt på at antallet trygdemottakere er på vei ned, men forhåpentligvis får fleire hjelp til arbeidsutprøving, kvalifisering og omskolering før en evt varig stønad.

[Gjest segunda]

Jeg har ikke lest heile tråden og veit ikke hva slags svar du har fått, men her er min erfaring:

I ca 10 år jobba jeg som attføringskonsulent og møtte mange brukere med FM. Disse var selvfølgelig forskjellige mtp personlighet, bakgrunn, sjukdomsforløp, ambisjoner osv, men jeg opplevde at det var en hovedvekt av kvinner, de fleste kom fra fysisk belastende yrker som f.eks hjelpepleier og frisør, og mange hadde en psykisk diagnose som bidiagnose.

De aller fleste var slitne, veldig slitne; slitne av kroniske smerter, slitne av årelange utredninger i "systemet", slitne av å bli mistrodd av helsepersonell og ikke minst slitne av å bli mistenkeliggjort av "nærmiljøet". Nesten alle fortalte historier om kommentarer av typen "h*n kan jo ikke være sjuk som ser så godt ut / går på trening / blei sett på butikken / er medlem i FAU" osv. Nesten samtlige sleit med dårlig samvittighet, skyldfølelse overfor familen, og et behov for å rettferdiggjøre og forklare et aktivt liv de dagene helsetilstanden tillot det overfor "utenforstående".

I min region hadde trygdelegen ingen tro på FM, utallige ganger brast brukere i gråt på basismøter når h*n (trygdelegen) pekte på panna si og sa: "FM sitter her, vet du!" eller "Du har mest vondt i viljen."

FM har utvilsomt blitt en "lavstatus-diagose" blant en del, og mange føler seg stigmatiserte. Det samme er kanskje i ferd med å skje med ME-diagnosen?

Ledd- muskel- og skjellettplager samt lettere psykiske lidelser har lenge vært de største årsakene til sjukemelding, attføring og uføretrygd. Ergo blei det innført en skjerping av vilkåra for varig uføretrygd for disse diagnosene for noen år siden, og tidsbegrensa uføre blei innført i samme momentet.

Lite tyder så langt på at antallet trygdemottakere er på vei ned, men forhåpentligvis får fleire hjelp til arbeidsutprøving, kvalifisering og omskolering før en evt varig stønad.

jeg opplever at mange med ME og fibromyalgi er opptatte av å bevise at de er sykere enn de som har psykiske plager. De er opptatt av å fortelle meg og alle andre at dette ikke er psykiske sykdommer selvom ingenting er bevist om det ene og det andre.

At noen med lavstatus prøver å heve seg over andre som de mener har enda lavere status er ikke noe nytt fenomen, men det provoserer meg.

Jeg har ingen grunn til å tro at de ikke er virkelig syke, men det tror jeg de som har depresjon og angst er også.

[Gjest togli]

Jeg har ikke lest heile tråden og veit ikke hva slags svar du har fått, men her er min erfaring:

I ca 10 år jobba jeg som attføringskonsulent og møtte mange brukere med FM. Disse var selvfølgelig forskjellige mtp personlighet, bakgrunn, sjukdomsforløp, ambisjoner osv, men jeg opplevde at det var en hovedvekt av kvinner, de fleste kom fra fysisk belastende yrker som f.eks hjelpepleier og frisør, og mange hadde en psykisk diagnose som bidiagnose.

De aller fleste var slitne, veldig slitne; slitne av kroniske smerter, slitne av årelange utredninger i "systemet", slitne av å bli mistrodd av helsepersonell og ikke minst slitne av å bli mistenkeliggjort av "nærmiljøet". Nesten alle fortalte historier om kommentarer av typen "h*n kan jo ikke være sjuk som ser så godt ut / går på trening / blei sett på butikken / er medlem i FAU" osv. Nesten samtlige sleit med dårlig samvittighet, skyldfølelse overfor familen, og et behov for å rettferdiggjøre og forklare et aktivt liv de dagene helsetilstanden tillot det overfor "utenforstående".

I min region hadde trygdelegen ingen tro på FM, utallige ganger brast brukere i gråt på basismøter når h*n (trygdelegen) pekte på panna si og sa: "FM sitter her, vet du!" eller "Du har mest vondt i viljen."

FM har utvilsomt blitt en "lavstatus-diagose" blant en del, og mange føler seg stigmatiserte. Det samme er kanskje i ferd med å skje med ME-diagnosen?

Ledd- muskel- og skjellettplager samt lettere psykiske lidelser har lenge vært de største årsakene til sjukemelding, attføring og uføretrygd. Ergo blei det innført en skjerping av vilkåra for varig uføretrygd for disse diagnosene for noen år siden, og tidsbegrensa uføre blei innført i samme momentet.

Lite tyder så langt på at antallet trygdemottakere er på vei ned, men forhåpentligvis får fleire hjelp til arbeidsutprøving, kvalifisering og omskolering før en evt varig stønad.

Jeg tror nok FM må være en av de verste diagnosene å få pga at man blir mistrodd og sett på som "pysete", ja