Fibromyalgi og årsaker

[Spenol(1)]

Jeg har gått igjennom (privat) utredning og også hos psykolog hvor jeg fikk beskjed om at det ikke feilte meg noe som helst psykisk og at jeg taklet ME sykdommen utrolig bra.

Jeg har fått diagnosen ME etter canada kriteriene - det er sikkert mange som har fått ME diagnosen som ikke oppfyller disse kriteriene. Du kan jo søke etter dette dersom du vil. Nå har jeg ikke gått ut og sagt til folk at jeg har ME siden jeg har vært i full jobb hele tiden. Har virkelig sympati for dem som er mye verre enn meg og blir møtt med sånn mistro og mas om LP, trening osv.

Jeg leste nettopp en rapport som bla har funnet ut det som "vi" me pasienter har visst i årevis - at det ikke nytter med kognitiv terapi, heller ikke med fysisk trening. Har ikke tid nå men mulig jeg finner linken senere.

Selv har jeg blitt friskere med dyr biomedisinsk behandling. De fant mye "galt" med kroppen min som de behandler. Jeg har som sagt ikke vært veldig hardt rammet men har måttet kutte ut all trening og så og si alt annet enn jobb. Ønsker å bli så frisk at jeg kan trene igjen da det er noe jeg elsker. Ønsker også å kunne bli sprek igjen så jeg kan være et godt forbilde for ungene mine og trene med dem.

Har aldri vært noen "dronning" forresten, var skoleflink og jobbet meg opp og har også alltid vært flink til å sette grenser for meg selv. Kjenner meg altså ikke igjen i "flink pike" båsen heller. Iflg den biomedisinske forskningen har det med medfødte gener og immunforsvar, infeksjoner, matintoleranser, lekk tarm osv. Samt blodprøver som de ikke tar i Norge men sendes til USA.

Det jeg reagerer meg på når jeg leser om ME-sykes erfaringer er at de bruker vi-formen. De snakker på vegne av flere , og hva de feiler og ikke feiler, og hva som fungerer og ikke fungerer.

Dette er en lidelse hvor en ikke har klart å finne årsaken. Hvor sannsynlig er det alle med disse symptomene har fått det av samme årsak? en slik fokusering kan føre til at ME-syke ikke vil prøve ut ulike behandlingsformer da de er overbevist om at det ikke kan hjelpe dem. På seg selv kjenner en jo ingen andre.

Mange ME-syke er av forståelige grunner redde for å bli satt i psykiatri-båsen. Men hva om legemidler/behandling mot psykiske lidelser kan hjelpe selv om årsaken for mange ikke er psykisk? Ved å innta en holdning som "ME skyldes ikke en psykisk lidelse" så vil en frata mange muligheten til å teste ut ulike behandlingformer innenfor dette feltet.

[frosken]

Ja jeg lurer veldig på hvorfor ME pasienter er så opptatt av å fortelle omverdenen at dette ikke er psykisk sykdom. De får ikke noe mer adekvat behandling selvom de bruker sine krefter på å overbevise meg om at de ikke er psykisk syke. Hvordan kan de vite det så lenge forskningen er ikke kommet så langt å vite grunnene?

Det viktigste må være å finne årsak og derfra riktig behandling, ikke overbevise gud og hvermansen om at de er 'ordentlig' syke i motsetning til de som er psykisk syke.

Jeg sitter og leser dokumenter fra rundt 1900 og allerede den gangen ble det snakket om en kategori kvinner som man mente var i fare for å overfokusere på sine symptomer og dermed bli sykere enn nødvendig. Tekstene er preget av mye moralisme, men det innebærer ikke at man mente at disse kvinnene ikke var syke, men man mente at ulike faktorer var med på å gjøre de sykere enn hva som kanskje kunne vært tilfellet. Tekstene omhandler også sannsynligheten for at denne kategorien ville vokse ved innføring av trygdeordninger. Det som i annen sammenheng har blitt kalt "vondtedamene" har i hundre år vært problematisk for folketrygden å håndtere.

Det er interessant å se hvordan mange av de synspunktene som ble fremmet for hundre år siden er ganske tilsvarende hva man ser i dagens debatter.

[Gjest segunda]

Hm...hadde egentlig ikke tenkt å svare mer i denne tråden siden den ble mer negativt ladet enn det som var min intensjon..

Uansett - du har ME, ja -og jeg vet utmerket godt at ME er en reell sykdom som er forferdelig. Har sett det med egne øyne. Poenget var å få fram at _noen_ tilfeller av ME kanskje ikke er det allikevel? Er det ikke bare bra for dere som virkelig har ME at disse tilfellene blir luket ut og får andre diagnoser?

Selvom de som har ME kan ha noen felles personlighetstrekk som du og andre oppfatter som negativt trenger det ikke å bety at de ikke er syke og må lukes bort.

Jeg har ingen som jeg har kjent fra barndommen som har ME eller fm og vet ingenting om dronninger på skolen. Mine bekjente har vært noen jeg har blitt kjent med igjennom jobb og de har 'snill pike' syndromet i full monn. I tillegg er de eller blir ofte utrolig fokusert på alt det negative rundt. Dette er voksne kvinner hvor barna er vokst opp og de sliter med å finne seg mening videre. Det er ikke noe nytt fenomen.

Jeg mistenker ikke et øyeblikk at de ikke er syke, men reagerer på hvor viktig for dem det er å overbevise alle om at de ikke er psykisk syke. Jeg er ganske sikker på at de ville få det bedre med seg selv hvis de jobbet aktivt med psyken.

[Bookworm]

'''Hvis vi får en psykisk diagnose, får vi tilbud om antidepressiva og terapi - det hjelper ikke mot symptomene vi har (hvis vi ikke har depresjoner i tillegg)...

Hvis jeg hadde hatt en depresjon (som jeg også har hatt tidligere), så kan jeg gjerne ta imot behandling mot depresjon, bare det gjør meg bedre - men så lenge dette ikke hjelper, blir jeg frustrert over å bli kalt deprimenert og at noen påstår at sykdommen min sitter i hodet. Håper du skjønner forskjellen på dette...''

Dette er en kompleks lidelse som ikke har noen klar årsak.

Hvordan vet du/dere at dette ikke kan være en utypisk psykisk lidelse? Om det så var en psykisk lidelse så trenger ikke det å bety at dette er noe du har skapt selv. Det kan også skje biologiske forandringer i hjernen. Hjernesvinn og andre nevrologiske lidelser kan også starte med psykiske symptomer.

Men jeg forstår frustrasjonen over at det kan bli en ensformig fokusering på 'en årsaksfaktor. Her bør man forsøke ulike fremgangsmåter for å se hva som fungerer for den enkelte.

Så lenge man ikke _vet_ årsaken til FM, kan jeg ikke si at jeg VET at det ikke en en psykologisk lidelse som ligger til grunn, ei heller de andre tingene du nevner.

MEN - jeg har vært gjennom diverse utredninger mtp. psykologiske og nevrologiske sykdommer (utelukkelse), samt at jeg har brukt antidepressiva og gått til psykolog (uten at dette ga noen bedring). Sånn sett kan jeg svare ganske så bastant på at jeg er sikker på at det ikke er depresjon/angst jeg lider av.

FM er en typisk psykosomatisk sykdom, og selvfølgelig vet jeg at selv om den skulle være psykisk, er det ikke pasienten som har skapt sykdommen. Jeg merker bedre enn de fleste som ikke har sykdommen, at den absolutt henger sammen med det psyksike...

[Gjest segunda]

Jeg sitter og leser dokumenter fra rundt 1900 og allerede den gangen ble det snakket om en kategori kvinner som man mente var i fare for å overfokusere på sine symptomer og dermed bli sykere enn nødvendig. Tekstene er preget av mye moralisme, men det innebærer ikke at man mente at disse kvinnene ikke var syke, men man mente at ulike faktorer var med på å gjøre de sykere enn hva som kanskje kunne vært tilfellet. Tekstene omhandler også sannsynligheten for at denne kategorien ville vokse ved innføring av trygdeordninger. Det som i annen sammenheng har blitt kalt "vondtedamene" har i hundre år vært problematisk for folketrygden å håndtere.

Det er interessant å se hvordan mange av de synspunktene som ble fremmet for hundre år siden er ganske tilsvarende hva man ser i dagens debatter.

Det var veldig interessant. Jeg har lest en del om kvinner og overgangsalder igjennom tiden. Før så kom ikke så mange kvinner i overgangsalderen og det er klart at der er det stor forandring i moderne tider.

Jeg har også fundert en del over kvinner i Midtøsten. Jeg har bodd alene hos en familie der og familierelasjonene er helt andre. Mor i huset hvor jeg bodde hadde fått 15 barn hvor 13 levde opp. Noen bor i Norge, men de andre bor sammen med foreldrene. Hun var bare noen få år eldre enn meg og hun syntes mer synd på meg enn jeg på henne. Hun ville heller dø enn leve som enslig og fraskilt hvor barna var flyttet vekk fra meg. Hun lagde mat noen ganger, men ellers var hun først og fremst rundt barna sine, besøkte venninner og fikk mye besøk. Hun er analfabeter og jeg så aldri bøker eller blader i huset med unntak av når yngste barna viste meg skolebøkene sine.

Jeg lurer ofte på om hun og venninnene hennes er like disponerte for diverse 'kvinnelige' sykdommer som vi er her.

[Gjest Har Me]

Det jeg reagerer meg på når jeg leser om ME-sykes erfaringer er at de bruker vi-formen. De snakker på vegne av flere , og hva de feiler og ikke feiler, og hva som fungerer og ikke fungerer.

Dette er en lidelse hvor en ikke har klart å finne årsaken. Hvor sannsynlig er det alle med disse symptomene har fått det av samme årsak? en slik fokusering kan føre til at ME-syke ikke vil prøve ut ulike behandlingsformer da de er overbevist om at det ikke kan hjelpe dem. På seg selv kjenner en jo ingen andre.

Mange ME-syke er av forståelige grunner redde for å bli satt i psykiatri-båsen. Men hva om legemidler/behandling mot psykiske lidelser kan hjelpe selv om årsaken for mange ikke er psykisk? Ved å innta en holdning som "ME skyldes ikke en psykisk lidelse" så vil en frata mange muligheten til å teste ut ulike behandlingformer innenfor dette feltet.

Grunnen til at jeg skriver "vi" er at jeg vet mye om dette temaet -og om alle fordommene som du og mange andre har - vil derfor gjøre det jeg kan for å informere/opplyse - så lenge jeg gidder. (Av og til virker det jo umulig...) Jeg presiserer hele tiden at jeg snakker om Me pasienter som er diagnostisert etter Canada kriteriene eller tilsvarende.

Mener du at jeg skulle ha forsøkt medisin mot psykisk lidelse på bakgrunn av det jeg skriver?

Var det ikke lurere å behandle mycoplastma infeksjonen, overveksten av bakterier, matintoleranser mm? Tror du ikke at det er mye mer målrettet?

Virker antidepressiva mot omfattende mineralmangler? Mot muskelkramper over hele kroppen? Og alt det andre fysiske som er galt?

Du høres ut til å ha enormt med fordommer du også, og jeg blir ganske oppgitt - hadde du sagt til en kreft pasient at han burde ha prøvd antidepressiva?

Noen mener jo at kreft også kommer av psykiske årsaker?

[Gjest Har Me]

Ja jeg lurer veldig på hvorfor ME pasienter er så opptatt av å fortelle omverdenen at dette ikke er psykisk sykdom. De får ikke noe mer adekvat behandling selvom de bruker sine krefter på å overbevise meg om at de ikke er psykisk syke. Hvordan kan de vite det så lenge forskningen er ikke kommet så langt å vite grunnene?

Det viktigste må være å finne årsak og derfra riktig behandling, ikke overbevise gud og hvermansen om at de er 'ordentlig' syke i motsetning til de som er psykisk syke.

Les innlegget mitt en gang til? Eller kanskje hundre....

[Gjest Har ME]

Jeg sitter og leser dokumenter fra rundt 1900 og allerede den gangen ble det snakket om en kategori kvinner som man mente var i fare for å overfokusere på sine symptomer og dermed bli sykere enn nødvendig. Tekstene er preget av mye moralisme, men det innebærer ikke at man mente at disse kvinnene ikke var syke, men man mente at ulike faktorer var med på å gjøre de sykere enn hva som kanskje kunne vært tilfellet. Tekstene omhandler også sannsynligheten for at denne kategorien ville vokse ved innføring av trygdeordninger. Det som i annen sammenheng har blitt kalt "vondtedamene" har i hundre år vært problematisk for folketrygden å håndtere.

Det er interessant å se hvordan mange av de synspunktene som ble fremmet for hundre år siden er ganske tilsvarende hva man ser i dagens debatter.

Før trodde man at MS også var psykisk.... gjør det det til en sannhet at man ikke visste bedre for 100 år siden?

[Gjest Har ME]

''Det var det om (negative) personlighetsfaktorer kunne være grunn eller medvirkende til OM man fikk FM.

Hvilket ikke er tilfelle, og jeg håper det er oppklart nå. :-)''

Så bastant som du er her, tror jeg ikke du har grunnlag for. Mennesker er ikke laget med et vanntett skille mellom kropp og psyke, og både måten vi tenker på og måten vi lever våre liv på vil kunne medvirke til utvikling av sykdom.

''Så bastant som du er her, tror jeg ikke du har grunnlag for. Mennesker er ikke laget med et vanntett skille mellom kropp og psyke, og både måten vi tenker på og måten vi lever våre liv på vil kunne medvirke til utvikling av sykdom.''

Noen mener at dette gjelder alle slags sykdommer. Noen mener at det har med hva slags gener man er født med/hvilke infeksjoner man får. Noen mener at det rett og slett er flaks/uflaks.

Jeg har vært hos alternative behandlere og har også venninner som tror på at hvis man er redd for å få en sykdom så får man den til slutt feks. At all sykdom kommer av psyke. Bare man tenker positivt nok osv osv.... Dette blir for "herlighetsteori" for meg. Tror alså ikke noe særlig på det.... (Har alltid vært en glad, positiv og engasjert person forresten - ikke opptatt av symptomer, ikke bitter, har jo tom "attest" fra psykolog på at jeg vel er noe av det mest psykisk friske som det går an å være).

Var aldri redd for å få noe jeg, grunnen til at jeg tenkte på ME var (i korte trekk) veldig lite energi, at musklene mine sluttet å "virke" normalt - søkte på treningsintoleranse og da kom ME opp som et forslag. Kom deretter i kontakt med DeMeirleirs forskning på temaet, slo ut på den prøven han har laget og dermed begynte ballen å rulle....

[frosken]

''Så bastant som du er her, tror jeg ikke du har grunnlag for. Mennesker er ikke laget med et vanntett skille mellom kropp og psyke, og både måten vi tenker på og måten vi lever våre liv på vil kunne medvirke til utvikling av sykdom.''

Noen mener at dette gjelder alle slags sykdommer. Noen mener at det har med hva slags gener man er født med/hvilke infeksjoner man får. Noen mener at det rett og slett er flaks/uflaks.

Jeg har vært hos alternative behandlere og har også venninner som tror på at hvis man er redd for å få en sykdom så får man den til slutt feks. At all sykdom kommer av psyke. Bare man tenker positivt nok osv osv.... Dette blir for "herlighetsteori" for meg. Tror alså ikke noe særlig på det.... (Har alltid vært en glad, positiv og engasjert person forresten - ikke opptatt av symptomer, ikke bitter, har jo tom "attest" fra psykolog på at jeg vel er noe av det mest psykisk friske som det går an å være).

Var aldri redd for å få noe jeg, grunnen til at jeg tenkte på ME var (i korte trekk) veldig lite energi, at musklene mine sluttet å "virke" normalt - søkte på treningsintoleranse og da kom ME opp som et forslag. Kom deretter i kontakt med DeMeirleirs forskning på temaet, slo ut på den prøven han har laget og dermed begynte ballen å rulle....

''Noen mener at dette gjelder alle slags sykdommer. Noen mener at det har med hva slags gener man er født med/hvilke infeksjoner man får. Noen mener at det rett og slett er flaks/uflaks.

''

Jeg tror alle disse faktorene påvirker helsen vår.

Forøvrig er jeg ingen tilhenger av "positiv tenkning" og tilsvarende, og jeg er allergisk mot store deler av det ikke-skolemedisinske behandlingsapparatet. Jeg har ingen tro på at kreftpasienter kan tenke seg friske bare de vil det sterkt nok.

Derimot synes jeg det er interessant å reflektere over hvor komplekse mange sykdomsbilder er. Min mors søsken er uforskammet friske og lengelevende. I tillegg til sterk fysikk så er det også noe særegent ved deres mentale innstilling. Min mor driver ikke med den formen for positiv tenkning som periodevis har vært fremmet som løsningen på det meste, men det er noe med hennes persepsjon av både seg selv og andre som jeg er overbevist om at er helsefremmende. (Hennes livsinnstilling kan forøvrig være irriterende for de av oss som periodevis har lyst til å få lov til å klage litt...*s*)

[frosken]

Før trodde man at MS også var psykisk.... gjør det det til en sannhet at man ikke visste bedre for 100 år siden?

''Før trodde man at MS også var psykisk.... gjør det det til en sannhet at man ikke visste bedre for 100 år siden?''

Kan ikke se at jeg har skrevet noe som skulle gi deg grunn til å tro at jeg mener det.

[Gjest segunda]

Les innlegget mitt en gang til? Eller kanskje hundre....

Har du flere hersketeknikker?

[Gjest segunda]

Grunnen til at jeg skriver "vi" er at jeg vet mye om dette temaet -og om alle fordommene som du og mange andre har - vil derfor gjøre det jeg kan for å informere/opplyse - så lenge jeg gidder. (Av og til virker det jo umulig...) Jeg presiserer hele tiden at jeg snakker om Me pasienter som er diagnostisert etter Canada kriteriene eller tilsvarende.

Mener du at jeg skulle ha forsøkt medisin mot psykisk lidelse på bakgrunn av det jeg skriver?

Var det ikke lurere å behandle mycoplastma infeksjonen, overveksten av bakterier, matintoleranser mm? Tror du ikke at det er mye mer målrettet?

Virker antidepressiva mot omfattende mineralmangler? Mot muskelkramper over hele kroppen? Og alt det andre fysiske som er galt?

Du høres ut til å ha enormt med fordommer du også, og jeg blir ganske oppgitt - hadde du sagt til en kreft pasient at han burde ha prøvd antidepressiva?

Noen mener jo at kreft også kommer av psykiske årsaker?

''Noen mener jo at kreft også kommer av psykiske årsaker?''

Det er påvist statistisk sammenheng mellom voksne damer som får brystkreft og at de har vært igjennom store påkjenninger. En av slike damer er min mor. Jeg har ingen mening om hun skulle tatt antidepressiva, hun har ikke vist tegn på alvorlig depresjon noensinne.

Du er så hysterisk opptatt av å bevise at ME ikke er psykisk sykdom at det går ikke an å diskutere med deg. Det er dette som jeg stusser på. Så at du nevnte MS et sted. MS pasienter har ofte store psykiske problemer selvom de ikke trenger å ha det. Jeg har aldri møtt en MS pasient (og jeg kjenner noen) som er så opptatt av å fortelle meg om sykdommen som ME pasienter er.

Jeg har ikke det minste grunnlag til å påstå at ME er psykisk sykdom og har aldri gjort det, men fordommene som dere ME syke har overfor oss alle som ikke har det er rett og slett irriterende. Vi har følelser og meninger også og har like mye rett til å ha det som dere har.

[Gjest Har ME]

Har du flere hersketeknikker?

''Ja jeg lurer veldig på hvorfor ME pasienter er så opptatt av å fortelle omverdenen at dette ikke er psykisk sykdom. De får ikke noe mer adekvat behandling selvom de bruker sine krefter på å overbevise meg om at de ikke er psykisk syke. Hvordan kan de vite det så lenge forskningen er ikke kommet så langt å vite grunnene?

Det viktigste må være å finne årsak og derfra riktig behandling, ikke overbevise gud og hvermansen om at de er 'ordentlig' syke i motsetning til de som er psykisk syke.''

Jeg forstår ikke hvorfor du skriver dette til meg da jeg jo allerede har svart på dette før.. Derfor skrev jeg at du skulle lese innlegget mitt en gang til - eller kansje hundre. Les gjerne de andre innleggene mine i tråden også. Jeg har skrevet masse om hva private leger har funnet hos meg som det går an å behandle. Og jo det finnes forskning - det er bare å søke det.

[Gjest Har ME]

''Noen mener jo at kreft også kommer av psykiske årsaker?''

Det er påvist statistisk sammenheng mellom voksne damer som får brystkreft og at de har vært igjennom store påkjenninger. En av slike damer er min mor. Jeg har ingen mening om hun skulle tatt antidepressiva, hun har ikke vist tegn på alvorlig depresjon noensinne.

Du er så hysterisk opptatt av å bevise at ME ikke er psykisk sykdom at det går ikke an å diskutere med deg. Det er dette som jeg stusser på. Så at du nevnte MS et sted. MS pasienter har ofte store psykiske problemer selvom de ikke trenger å ha det. Jeg har aldri møtt en MS pasient (og jeg kjenner noen) som er så opptatt av å fortelle meg om sykdommen som ME pasienter er.

Jeg har ikke det minste grunnlag til å påstå at ME er psykisk sykdom og har aldri gjort det, men fordommene som dere ME syke har overfor oss alle som ikke har det er rett og slett irriterende. Vi har følelser og meninger også og har like mye rett til å ha det som dere har.

Sorry - men det virker som om DU har enorme behov for å sidestille psykisk sykdom med ME og Fibro...

Og at MS pasienter SOM REGEL er psykisk syke - vel, den var drøy!

[Gjest Har ME]

''Noen mener jo at kreft også kommer av psykiske årsaker?''

Det er påvist statistisk sammenheng mellom voksne damer som får brystkreft og at de har vært igjennom store påkjenninger. En av slike damer er min mor. Jeg har ingen mening om hun skulle tatt antidepressiva, hun har ikke vist tegn på alvorlig depresjon noensinne.

Du er så hysterisk opptatt av å bevise at ME ikke er psykisk sykdom at det går ikke an å diskutere med deg. Det er dette som jeg stusser på. Så at du nevnte MS et sted. MS pasienter har ofte store psykiske problemer selvom de ikke trenger å ha det. Jeg har aldri møtt en MS pasient (og jeg kjenner noen) som er så opptatt av å fortelle meg om sykdommen som ME pasienter er.

Jeg har ikke det minste grunnlag til å påstå at ME er psykisk sykdom og har aldri gjort det, men fordommene som dere ME syke har overfor oss alle som ikke har det er rett og slett irriterende. Vi har følelser og meninger også og har like mye rett til å ha det som dere har.

''Jeg har aldri møtt en MS pasient (og jeg kjenner noen) som er så opptatt av å fortelle meg om sykdommen som ME pasienter er.''

Kanskje fordi MS pasienter ikke (lenger) blir møtt med slike fordommer som ME pasienter blir?

Det er nesten ingen rundt meg som vet at jeg har ME forresten og jeg klager aldri til noen... Og har fått "attest" fra en dyktig psykolog på at jeg er noe av det mest psykisk friske som finnes...

[Gjest togli]

Selvom de som har ME kan ha noen felles personlighetstrekk som du og andre oppfatter som negativt trenger det ikke å bety at de ikke er syke og må lukes bort.

Jeg har ingen som jeg har kjent fra barndommen som har ME eller fm og vet ingenting om dronninger på skolen. Mine bekjente har vært noen jeg har blitt kjent med igjennom jobb og de har 'snill pike' syndromet i full monn. I tillegg er de eller blir ofte utrolig fokusert på alt det negative rundt. Dette er voksne kvinner hvor barna er vokst opp og de sliter med å finne seg mening videre. Det er ikke noe nytt fenomen.

Jeg mistenker ikke et øyeblikk at de ikke er syke, men reagerer på hvor viktig for dem det er å overbevise alle om at de ikke er psykisk syke. Jeg er ganske sikker på at de ville få det bedre med seg selv hvis de jobbet aktivt med psyken.

''Selvom de som har ME kan ha noen felles personlighetstrekk som du og andre oppfatter som negativt trenger det ikke å bety at de ikke er syke og må lukes bort.''

Nei, nei, nei, selvsagt ikke! De må selvfølgelig få hjelp, men effektfull hjelp.

''Jeg har ingen som jeg har kjent fra barndommen som har ME eller fm og vet ingenting om dronninger på skolen. Mine bekjente har vært noen jeg har blitt kjent med igjennom jobb og de har 'snill pike' syndromet i full monn. I tillegg er de eller blir ofte utrolig fokusert på alt det negative rundt. Dette er voksne kvinner hvor barna er vokst opp og de sliter med å finne seg mening videre. Det er ikke noe nytt fenomen.''

Det med å tenke negativt kjenner jeg igjen, ja... fra barnsben av (og da kun med de jeg tenkte på når jeg skrev ;-))

''Jeg mistenker ikke et øyeblikk at de ikke er syke, men reagerer på hvor viktig for dem det er å overbevise alle om at de ikke er psykisk syke. Jeg er ganske sikker på at de ville få det bedre med seg selv hvis de jobbet aktivt med psyken.''

Det tror jeg nok.. men jeg kan også forstå at det er fryktelig vanskelig å akseptere at det kan være psyken som påvirker hvordan kroppen har det fysisk (og igjen..klok av skade...jeg mener ikke at alle med FIB og ME trenger hjelp for psyken )

[Gjest segunda]

Sorry - men det virker som om DU har enorme behov for å sidestille psykisk sykdom med ME og Fibro...

Og at MS pasienter SOM REGEL er psykisk syke - vel, den var drøy!

''Og at MS pasienter SOM REGEL er psykisk syke - vel, den var drøy!''

HVOR skrev jeg dette.

Og ja jeg har enormt behov for å slå ned på de som stigmatiserer psykiske sykdommer. Sorry, men attest fra psykolog om at noen er psykisk friske er noe av det dummeste jeg har hørt. Jeg er ute etter å sidestille psykiske sykdommer med andre sykdommer og slå ned på dine, mine og andres fordommer mot dem.

[Gjest segunda]

''Ja jeg lurer veldig på hvorfor ME pasienter er så opptatt av å fortelle omverdenen at dette ikke er psykisk sykdom. De får ikke noe mer adekvat behandling selvom de bruker sine krefter på å overbevise meg om at de ikke er psykisk syke. Hvordan kan de vite det så lenge forskningen er ikke kommet så langt å vite grunnene?

Det viktigste må være å finne årsak og derfra riktig behandling, ikke overbevise gud og hvermansen om at de er 'ordentlig' syke i motsetning til de som er psykisk syke.''

Jeg forstår ikke hvorfor du skriver dette til meg da jeg jo allerede har svart på dette før.. Derfor skrev jeg at du skulle lese innlegget mitt en gang til - eller kansje hundre. Les gjerne de andre innleggene mine i tråden også. Jeg har skrevet masse om hva private leger har funnet hos meg som det går an å behandle. Og jo det finnes forskning - det er bare å søke det.

Jeg orker ikke å diskutere med deg lenger. Jeg tror ikke jeg kommer til å søke etter forskning på dette området, jeg får nok informasjon av å snakke med ME syke venninner på tlf. Hvorfor skulle dette interessere meg så voldsomt?

[Gjest segunda]

''Selvom de som har ME kan ha noen felles personlighetstrekk som du og andre oppfatter som negativt trenger det ikke å bety at de ikke er syke og må lukes bort.''

Nei, nei, nei, selvsagt ikke! De må selvfølgelig få hjelp, men effektfull hjelp.

''Jeg har ingen som jeg har kjent fra barndommen som har ME eller fm og vet ingenting om dronninger på skolen. Mine bekjente har vært noen jeg har blitt kjent med igjennom jobb og de har 'snill pike' syndromet i full monn. I tillegg er de eller blir ofte utrolig fokusert på alt det negative rundt. Dette er voksne kvinner hvor barna er vokst opp og de sliter med å finne seg mening videre. Det er ikke noe nytt fenomen.''

Det med å tenke negativt kjenner jeg igjen, ja... fra barnsben av (og da kun med de jeg tenkte på når jeg skrev ;-))

''Jeg mistenker ikke et øyeblikk at de ikke er syke, men reagerer på hvor viktig for dem det er å overbevise alle om at de ikke er psykisk syke. Jeg er ganske sikker på at de ville få det bedre med seg selv hvis de jobbet aktivt med psyken.''

Det tror jeg nok.. men jeg kan også forstå at det er fryktelig vanskelig å akseptere at det kan være psyken som påvirker hvordan kroppen har det fysisk (og igjen..klok av skade...jeg mener ikke at alle med FIB og ME trenger hjelp for psyken )

''Det tror jeg nok.. men jeg kan også forstå at det er fryktelig vanskelig å akseptere at det kan være psyken som påvirker hvordan kroppen har det fysisk (og igjen..klok av skade...jeg mener ikke at alle med FIB og ME trenger hjelp for psyken )''

Jeg har ingen medisinsk kompetanse og har ingen mening om noen trenger hjelp for psyken eller ikke. Jeg forstår ikke hvorfor det er fryktelig vanskelig å akseptere at psyken påvirker kroppen. I mine øyne er det helt åpenbar sammenheng.