innlegg NHD ikke liker

[Gjest melankolia]

Jeg vet at dette kanskje nettopp er et av de innleggene NHD helst ikke ville ha her på forumet , men jeg skriver nå likevel.

Jeg kan ikke huske sist jeg smilte , sist jeg greide å glede meg over noe som helst. Eller engang å bli lei meg. Plutselig en dag så valgte jeg å ikke spise , ikke stå opp av sengen. Det hele endte med at jeg sluttet helt å spise. Gikk ned masse i vekt og folk hylte anorexia. Noe som jeg ikke brydde meg om i det hele tatt. En kan ikke bli frisk om en ikke vil bli frisk. jeg bryr meg ikke om å bli frisk , det spiller ingen rolle. Jeg tror grunnen til at jeg ikke spiser er at jeg har lyst til å slutte å eksistere og å forsvinne.

Jeg kan lett se på meg selv at jeg er tynn , veldig tynn til og med og det er ikke spessielt pent og se på.

Likevel passer jeg vel ikke inn på å ha anorexia for jeg har ikke noe problem med mat i det hele tatt , det er mer et bevist valg.hvis jeg fikk vite at jeg ble tvangsinnlagt hvis jeg gikk ned mer ville jeg ikke ha noe problem med å begynne å spise igjen

Jeg har lyst å forsvinne ,bli borte , vekk fra denne verden.

Jeg har prøvd en type anti-depressiva som absolutt ikke ga meg noe som helst , en psykiater jeg har gått hos sier at det er ingenting de kan gjøre for meg så lenge jeg selv ikke klarer å være mer "aktiv" i behandlingen i den form at jeg skal klare å være positiv og ha håp og se lyspunkter.

Men det er jo nettopp det som er problemet , at jeg ikke har noe håp , eller ser noe positivt i livet mitt.

grunnen til at jeg ikke spiser lenger , føler ikke sult , jeg ser ingen grunn til å spise for å fortsette å eksistere

Om jeg er syk ( noe jeg av og til tviler på , jeg er bare i en varig sorg , noe som ikke med engang bør kalles depresjon ) så tror jeg nok jeg må kurere meg selv , men hvordan gjør jeg da?

[butte]

Bare det å skrive det du skriver her er jo egentlig et rop om hjelp, du VIL ut av den varige sorgen din.Å skal du komme deg ut av den varige sorgen bør du søke profesjonell hjelp, du klarer det neppe på egenhånd. Ønsker deg lykke til videre

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Slike innlegg liker jeg svært godt. Det er gjennomtenkt, det er langt fra destruktivt og det avsluttes med en forespørsel om et råd.

Jeg tror du har anoreksi.

Evig sorg - hvem er tapt?

Det vesentligste skille mellom depresjon og sorg er jo nettopp at noen er tapt.

Sorg som gir betydelig funksjonsnedsettelse mer enn et halvt år heter patologisk (syk) sorg og bør behandles.

[Camilla]

et veldig bra skrevet innlegg..

foeler med deg..