Ensomhet

[Gjest enslig mor2]

Er ei enslig mor på 14 året til et barn/ungdom. Har liten familie kun foreldre som jeg har kontakt med. Ellers har jeg ingen nære venner, men endel bekjente og venner som jeg ser noen ganger i året. Har to guttevenner som er de eneste som ringer meg jevnlig for å slå av en prat, bare for å prate og høre hvordan jeg har det. Skulle ønske at jeg også hadde noen jentevenner som gjor dette. Jeg får tilbakemeldinger på at jeg er trivelig og snill, i tillegg er jeg positiv og utadvendt.

Men har alltid hatt problemer med å få nære venner, ingen (utenom disse to guttevennene) som kommer uoppfordret på besøk eller ringer for å kun prate. Savner å ha noen å betro meg til og som betror seg til meg, ei som ringer bare for å fortelle noe hun har opplevd eller for å høre hvordan jeg egentlig har det.

Barnet mitt er også blid og omgjengelig, men ser nå også at hun ikke blir prioritert av venner, skjelden at noen ringer henne for å gjøre ting, det er som oftest hun som må ringe og spørre om de skal være sammen.

Hvorfor er det sånn at vi ikke er så populær?

Føler meg ensom og gruer meg nesten til helger og ferier.

[Gjest Guroen]

Ja si det.Kanskje du er litt spesiell? Har du noe ved deg som skiller deg ut? Kanskje du prater/sier ting noen reagerer på? I såfall trenger det ikke å bety noe, men det gjelder å finne de menneskene som minner om deg selv og er på samme bølgelengde! Det gjelder bare å finne dem!

Start med å se på interessene dine og hva du liker å gjøre! Opp søk disse plassene og vips vil du finne hyggelige folk å prate med om felles interesser og kanskje kunne bygge opp et vennskap etterhvert!

Og hvordan står det til på jobben? Har du ingen å snakke med der?

Jeg hadde ikke så god kontakt med kollegaene mine det første året. Følte meg litt utenfor i lunsjen og var bla den eneste som ikke røykte. Dermed følte jeg meg litt eksklusert i mange sosiale situasjoner. Så plutselig en dag, kom ei kollega som jeg bare hadde småpratet med litt av og til, bort til meg og lurte på om jeg ville bli med å finne på noe på fritiden en dag. Feks danse Salsa eller gå en tur! Hev meg på dette tilbudet og hun og meg er gode venninner den dag i dag!

Har ofte tenkt på at det er dette som må til for at voksne folk skal kunne bli gode venninner. De må rett og slett gjøre som barna,som spør rett ut om de vil være sammen med dem! Du kan alltids risikere en avisning. Men da er det bare å tenke at denne personen ikke var noe for deg likevel og like greit å få svar på det først som sist!

Det ordner seg nok skal du se. Men du må kanskje tørre å ta intiativet selv!

[Gjest enslig mor2]

Ja si det.Kanskje du er litt spesiell? Har du noe ved deg som skiller deg ut? Kanskje du prater/sier ting noen reagerer på? I såfall trenger det ikke å bety noe, men det gjelder å finne de menneskene som minner om deg selv og er på samme bølgelengde! Det gjelder bare å finne dem!

Start med å se på interessene dine og hva du liker å gjøre! Opp søk disse plassene og vips vil du finne hyggelige folk å prate med om felles interesser og kanskje kunne bygge opp et vennskap etterhvert!

Og hvordan står det til på jobben? Har du ingen å snakke med der?

Jeg hadde ikke så god kontakt med kollegaene mine det første året. Følte meg litt utenfor i lunsjen og var bla den eneste som ikke røykte. Dermed følte jeg meg litt eksklusert i mange sosiale situasjoner. Så plutselig en dag, kom ei kollega som jeg bare hadde småpratet med litt av og til, bort til meg og lurte på om jeg ville bli med å finne på noe på fritiden en dag. Feks danse Salsa eller gå en tur! Hev meg på dette tilbudet og hun og meg er gode venninner den dag i dag!

Har ofte tenkt på at det er dette som må til for at voksne folk skal kunne bli gode venninner. De må rett og slett gjøre som barna,som spør rett ut om de vil være sammen med dem! Du kan alltids risikere en avisning. Men da er det bare å tenke at denne personen ikke var noe for deg likevel og like greit å få svar på det først som sist!

Det ordner seg nok skal du se. Men du må kanskje tørre å ta intiativet selv!

Takk for fint svar:)

[Gjest Been there done that]

Mange sliter med dette tror jeg. Det bare ser så forbasket vellykket ut for mange andre. Tror også det blir sånn at det blir en vond sirkel. Jo mindre man kjenner jo færre blir man kjent med. Dette kan skyldes at man rett og slett ikke blir vant til det sosiale, og er litt ukomfortabel i møte med andre.

På meg selv kjenner jeg at jeg ikke er flink til å ta initiativ, og enda vanskeligere er det da og skulle gjøre det ovenfor noen man ikke kjenner godt eller vet om er interessert i å bli kjent.

Mine beste tips er å:

- melde seg på ulike ting. Du kommer i snakk med folk, du får også noe å snakke om:) Det finnes hobbier for alle. De trenger ikke å koste noe heller.

- tenk over hva som er bra med deg istedenfor å begynne å lurer på om det er noe galt med deg.

Har ellers god erfaring med nettstedet aktivietsvenner.no

Andre du eventuelt kan oppsøke kan kanskje være å snakke med helsesøster, eller frivillighetssentralen, evt en psykolog. Dersom du har lyst til å prate mer, legg ut en anonym e-postadresse her, kan jeg sende deg en e-post

[Gjest enslig mor2]

Mange sliter med dette tror jeg. Det bare ser så forbasket vellykket ut for mange andre. Tror også det blir sånn at det blir en vond sirkel. Jo mindre man kjenner jo færre blir man kjent med. Dette kan skyldes at man rett og slett ikke blir vant til det sosiale, og er litt ukomfortabel i møte med andre.

På meg selv kjenner jeg at jeg ikke er flink til å ta initiativ, og enda vanskeligere er det da og skulle gjøre det ovenfor noen man ikke kjenner godt eller vet om er interessert i å bli kjent.

Mine beste tips er å:

- melde seg på ulike ting. Du kommer i snakk med folk, du får også noe å snakke om:) Det finnes hobbier for alle. De trenger ikke å koste noe heller.

- tenk over hva som er bra med deg istedenfor å begynne å lurer på om det er noe galt med deg.

Har ellers god erfaring med nettstedet aktivietsvenner.no

Andre du eventuelt kan oppsøke kan kanskje være å snakke med helsesøster, eller frivillighetssentralen, evt en psykolog. Dersom du har lyst til å prate mer, legg ut en anonym e-postadresse her, kan jeg sende deg en e-post

Takk for fint svar og gode råd:)

[Gjest Been there done that]

Takk for fint svar og gode råd:)

Det gjelder bare å snu sirkelen. Litt positive forbedringer øker ofte til flere positive forbedringer Men det krever energi og innsats å tar gjerne litt tid å øke omgangskretsen sin.