legebesøk, noen refleksjoner

[huuff]

I morgen går jeg til legen i den visshet om at jeg kommer med et knust hjerte, men kunne ønske det var noe fysisk som jeg kunne beskylde for denne gnagende smerten, tiltakslysten som er borte, smilet som er falskt, angsten for å begynne på jobb etter ferien, bortkastede dager, søvnløse netter, hjerteflimmer, stiv nakke, tankekjør osv...

Jeg gruer meg og håper jeg klarer å balansere ønsket om å fremstå som vellykket i forhold til å få fram budskapet om hvor elendig jeg faktisk føler meg. Men hva vil jeg oppnå? Ta en blodprøve? - og håpe jeg mangler noe som kan forklare mangelen på energi?

Ja, jeg håper det så inderlig, selv om jeg innerst er overbevist om at kroppen reagerer på den psykiske tilstanden jeg befinner meg i. Så hva vil jeg egentlig med legebesøket? Jeg vil ikke være sykmeldt... Jeg vet at jeg ikke kan be om noe beroligende (han er ikke verdt å få meg dit...) Men noen sovetabletter ønsker jeg. Men vet mange er negative til å gi dette til unge mennesker.

Ikke er jeg særlig komfortabel med fastlegen heller, argh, nå angrer jeg på hele timen...

[Gjest togli]

Å slite psykisk er også å være syk.. ikke noe å skamme seg over. Godt du bestilte legetime, så får du bare være så ærlig du kan for å få den hjelpen som kan passe deg best:)

[Olav Femte]

Min fastlege går jeg nødig til...har en følelse at han ikke skjønner meg.

Skjønner at du har en komplisert tilstand...hva vil du gjøre med det ?

Føler med deg....

[Olav Femte]

Si det som det er (hvis du har guds)...kommer lengst med det...

[Gjest Ikke vondt ment]

Nå synes jeg du får ta deg selv i nakken litt. Det er ikke et langt ekteskap som er over, men en du har hatt sex med nå og da i en liten periode. Synes reaksjonen din begynner å bli litt i overkant.

[Olav Femte]

Nå synes jeg du får ta deg selv i nakken litt. Det er ikke et langt ekteskap som er over, men en du har hatt sex med nå og da i en liten periode. Synes reaksjonen din begynner å bli litt i overkant.

He he....skjønte ikke helt hva du mente med det der...litt kryptisk.

[Gjest Ikke vondt ment]

He he....skjønte ikke helt hva du mente med det der...litt kryptisk.

Var det så vanskelig og forstå?

Jeg prøver bare å få henne til å sette ting litt i perspektiv. En skulle nesten tro det var et langt ekteskap som var over, men det er bare litt knulling og sexprat i ny og ne som har tatt slutt. Det er ikke verre enn det.

[Gjest segunda]

Var det så vanskelig og forstå?

Jeg prøver bare å få henne til å sette ting litt i perspektiv. En skulle nesten tro det var et langt ekteskap som var over, men det er bare litt knulling og sexprat i ny og ne som har tatt slutt. Det er ikke verre enn det.

Trådstarter beskriver reelle problemer og da er det ikke viktigst hva som utløste dem. Hun beskriver tegn på utmattelse, depresjon og angst. Det er ikke bare å ha vondt i viljen og bestemme seg for at sånn skal man ikke føle. Det er om å gjøre og komme seg til lege. Å grue seg til å gå til legen i en slik situasjon er vanlig.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg kan bare si at dette er fornuftige refleksjoner før et legebesøk. Flere burde gjort seg slike tanker.

[laban]

He he....skjønte ikke helt hva du mente med det der...litt kryptisk.

Du må ha fulgt med på trådstarters historie her tidligere i sommer, for å forstå den.

[Gjest togli]

Nå synes jeg du får ta deg selv i nakken litt. Det er ikke et langt ekteskap som er over, men en du har hatt sex med nå og da i en liten periode. Synes reaksjonen din begynner å bli litt i overkant.

Jeg skjønner hva du mener, men samtidig er disse følelsene reelle og da er det ikke alltid det bare er "å ta seg sammen". Man kan vel også tenke seg at det er en grunn til at hun har rota seg opp i denne situasjonen - altså en bakenforliggende årsak.

Kjærlighetssorg kan være grusomt vondt, selv der kjærligheten ikke ble gjengjeldt...

[Gjest Ikke vondt ment.]

Jeg skjønner hva du mener, men samtidig er disse følelsene reelle og da er det ikke alltid det bare er "å ta seg sammen". Man kan vel også tenke seg at det er en grunn til at hun har rota seg opp i denne situasjonen - altså en bakenforliggende årsak.

Kjærlighetssorg kan være grusomt vondt, selv der kjærligheten ikke ble gjengjeldt...

''Kjærlighetssorg kan være grusomt vondt, selv der kjærligheten ikke ble gjengjeldt...''

Jo , det vet jeg. Men det må kunne gå an å ta seg sammen litt. Det er ikke en person som har stått henne nær. Jeg reagerer når det blir snakk om legebesøk og sykemelding etter at hun har knullet og sexpratet med en type et års tid.

Hun får spare slikt til den dagen hun blir utsatt for verre ting.

[Gjest MayLynn]

Dette er helt normale reaksjoner på den situasjonen du opplever. Du må bare gi det den tiden det trenger.

[Gjest togli]

''Kjærlighetssorg kan være grusomt vondt, selv der kjærligheten ikke ble gjengjeldt...''

Jo , det vet jeg. Men det må kunne gå an å ta seg sammen litt. Det er ikke en person som har stått henne nær. Jeg reagerer når det blir snakk om legebesøk og sykemelding etter at hun har knullet og sexpratet med en type et års tid.

Hun får spare slikt til den dagen hun blir utsatt for verre ting.

Men følelser er følelser.... og føler hun at hun ikke greier å "ta seg sammen", så er det sånn...

Jeg tror vi mennesker er veldig ulike der... Jeg er en type som greier å bestemme meg for å "ta meg sammen" og jeg greier også å fokusere på det jeg ønsker å fokusere på (nå har jeg ikke opplevd ekstreme ting i livet, så vurderer det ut i fra det). Det er ikke alle som er sånn. Noen blir lettere selvmedlidende og det handler om psyke og andre ting..uansett er følelsen reell, og da er det ikke alltid like lett å "ta seg sammen"..

[Gjest Ikke vondt ment.]

Men følelser er følelser.... og føler hun at hun ikke greier å "ta seg sammen", så er det sånn...

Jeg tror vi mennesker er veldig ulike der... Jeg er en type som greier å bestemme meg for å "ta meg sammen" og jeg greier også å fokusere på det jeg ønsker å fokusere på (nå har jeg ikke opplevd ekstreme ting i livet, så vurderer det ut i fra det). Det er ikke alle som er sånn. Noen blir lettere selvmedlidende og det handler om psyke og andre ting..uansett er følelsen reell, og da er det ikke alltid like lett å "ta seg sammen"..

Jeg vet godt at det ikke er mulig å ta se sammen når en opplever ekstreme ting og det er derfor jeg reagerer.

Vel, hun er sikkert ung og har ikke opplevd så mye av livets realiterer enda, men det kan vel hende at hun en dag skjønner når hun vokser til at dette er en fillesak de aller fleste opplever i livets sitt og at bare det og tenke på et legebesøk er en overreaksjon.

[frosken]

Håper det gikk bra hos legen.

Generelt sett så er jeg ikke sikker på hvilken rolle leger skal ha i forhold til livsproblemer av den typen du beskriver. Det virker ikke som om du er syk, men at livet ditt ikke fungerer helt som du ønsker for tiden. Jeg tror det er viktig å huske at det er "normalt" å ha det vondt av og til.

[frosken]

Jeg skjønner hva du mener, men samtidig er disse følelsene reelle og da er det ikke alltid det bare er "å ta seg sammen". Man kan vel også tenke seg at det er en grunn til at hun har rota seg opp i denne situasjonen - altså en bakenforliggende årsak.

Kjærlighetssorg kan være grusomt vondt, selv der kjærligheten ikke ble gjengjeldt...

''Kjærlighetssorg kan være grusomt vondt, selv der kjærligheten ikke ble gjengjeldt...''

Det er det, men kjærlighetssorg er som regel ikke sykdom.

[Gjest togli]

Håper det gikk bra hos legen.

Generelt sett så er jeg ikke sikker på hvilken rolle leger skal ha i forhold til livsproblemer av den typen du beskriver. Det virker ikke som om du er syk, men at livet ditt ikke fungerer helt som du ønsker for tiden. Jeg tror det er viktig å huske at det er "normalt" å ha det vondt av og til.

Jeg undrer meg også innimellom på hva leger skal "blande seg inn i"... Husker under samlivsbruddet mitt at eksen ønsket sykemelding fra jobb en periode. Jeg for min del ønsket bare å jobbe da jeg takler livet bedre når hverdagen ellers går som normalt. Fastlegen vår ville ha samtale med oss begge for å forsøke å løse problemet, og eksen ønsket dette. For meg kjentes det bare helt merkelig da jeg hadde vært i tenkemodus i flere år allerede.... altså helt uaktuelt for meg å blande inn legen i dette..

[Gjest togli]

''Kjærlighetssorg kan være grusomt vondt, selv der kjærligheten ikke ble gjengjeldt...''

Det er det, men kjærlighetssorg er som regel ikke sykdom.

Men det kan kanskje føre til psykdom? Iallefall over en kortere periode...

[Gjest Ikke vondt ment]

Jeg undrer meg også innimellom på hva leger skal "blande seg inn i"... Husker under samlivsbruddet mitt at eksen ønsket sykemelding fra jobb en periode. Jeg for min del ønsket bare å jobbe da jeg takler livet bedre når hverdagen ellers går som normalt. Fastlegen vår ville ha samtale med oss begge for å forsøke å løse problemet, og eksen ønsket dette. For meg kjentes det bare helt merkelig da jeg hadde vært i tenkemodus i flere år allerede.... altså helt uaktuelt for meg å blande inn legen i dette..

''Jeg undrer meg også innimellom på hva leger skal "blande seg inn i"... Husker under samlivsbruddet mitt at eksen ønsket sykemelding fra jobb en periode''

Men her var det snakk om et langt samliv med barn i bildet og at brudd da kan føre til psykdom en periode, har jeg full forståelse for.

Det blir noe helt annet enn noe som aldri har vært på et dypere plan enn litt knulling og sexprat en gang i uka.