legebesøk, noen refleksjoner

[Gjest Ikke vondt ment]

Jeg synes nicket ditt sier noe helt annet enn det du skriver :-(

Det er har du fullt lov til å mene. Da jeg vokste opp hendte det at jeg fikk et spark i rævva. I ettertid har jeg skjønt at det ikke var vondt ment, men at jeg trengte det. Det hender at jeg trenger det fremdeles.

[Gjest Ikke vondt ment]

Jeg har nok opplevd en del og ser nå nylig 3 tallet først i alderen min

Jeg har dog aldri opplevd en slik dragning mot en mann som jeg deler så mange preferanser med! Jeg har heller aldri møtt noen som har "lurt" meg til å tro at det skulle bli oss.

Mange preferanser?

Beklager at jeg kjenner en sånn irritasjon . Jeg har heller aldri opplevd en slik dragning jeg kjenner mot min mann og det er nylig slutt etter over 20 år og flere barn. Jeg sørger på egne og ungenes vegne og kjemper meg gjennom hver eneste dag og har ikke annet valg. De første ukene greide jeg ikke det, men etterhvert er man bare nødt.

Vel, det er ikke din skyld og man skal vel ikke måle sorg opp mot hverandre slik jeg gjør nå, men jeg mener nå fortsatt at dette er en fillesak og at du må prøve og ta deg sammen.

[Gjest leiavsurret]

Jeg har nok opplevd en del og ser nå nylig 3 tallet først i alderen min

Jeg har dog aldri opplevd en slik dragning mot en mann som jeg deler så mange preferanser med! Jeg har heller aldri møtt noen som har "lurt" meg til å tro at det skulle bli oss.

Slutt å tenk at han har lurt deg, du har lurt deg selv! Du har like mye ansvar, så hva med å ta ansvar?

Livet ditt videre blir slik du gjør det selv. Jo lenger tid du bruker på å velte deg i "sorgen" og nyte at det "er synd på deg", jo lenger tid tar det før du kommer deg videre. Og det er ikke mye fair mot ham som uvitende deler livet sitt med deg.

[Gjest Ikke vondt ment]

Mange preferanser?

Beklager at jeg kjenner en sånn irritasjon . Jeg har heller aldri opplevd en slik dragning jeg kjenner mot min mann og det er nylig slutt etter over 20 år og flere barn. Jeg sørger på egne og ungenes vegne og kjemper meg gjennom hver eneste dag og har ikke annet valg. De første ukene greide jeg ikke det, men etterhvert er man bare nødt.

Vel, det er ikke din skyld og man skal vel ikke måle sorg opp mot hverandre slik jeg gjør nå, men jeg mener nå fortsatt at dette er en fillesak og at du må prøve og ta deg sammen.

Og en annen ting: Han har selvfølgelig ikke lurt deg. Dere begge var med på dette.

[Gjest togli]

Takk

Ja, hvordan vet jeg det? Jeg føler at han er glad i meg, og han har sagt det. Han er nok likevel aller mest glad i seg selv. Jeg tenker mest på han som feig i disse dager.

Sånn for å være helt ærlig synes jeg nok du er hakket feigere som fortsetter å være i et forhold kun fordi du ikke får han du vil ha

[Gjest Ikke vondt ment]

Når et langt ekteskap er over, så er kanskje også gode følelser over. Kanskje lettelse, for noen.

Her er det nok snakk om dypere følelse enn bare "litt knulling og sexprat" som du kaller det. Og når disse følelsene ikke blir gjengjeldt , så klart hun har det fælt.

Ikke alltid rett å sette det som er vondt nå opp mot/sammenligne med verre ting.

Jeg har selv vært utsatt for ran osv osv. Likevel har jeg "lov" til å ha grusom kjærlighetsorg.......

''Her er det nok snakk om dypere følelse enn bare "litt knulling og sexprat" som du kaller det. Og når disse følelsene ikke blir gjengjeldt , så klart hun har det fælt.''

Dette har vi da alle opplevd opp til flere ganger. Det er en del av livet. Legene har vel andre ting å ta seg av.

[Elis31]

Var det så vanskelig og forstå?

Jeg prøver bare å få henne til å sette ting litt i perspektiv. En skulle nesten tro det var et langt ekteskap som var over, men det er bare litt knulling og sexprat i ny og ne som har tatt slutt. Det er ikke verre enn det.

''Jeg prøver bare å få henne til å sette ting litt i perspektiv. En skulle nesten tro det var et langt ekteskap som var over, men det er bare litt knulling og sexprat i ny og ne som har tatt slutt. Det er ikke verre enn det.''

Har du aldri vært skikkelig forelsket? Av og til kan det føles som et nytt liv. Du blir på ditt aller høyeste potensiale. Den beste du kan være. Livet blir flott, fantastisk. Som om du har vært stengt inne i et hus hele livet, og endelig får være ute i frisk luft.

Mange har opplevd å være så forelsket. Kanskje har vi til og med skjønt i ettertid at drømmepersonen var en idiot. Likevel kan det ta tid å komme over det. For noen fører det også til en livskrise med kjærlighetssorg. Dersom kjærlighetssorg ikke går over er det kanskje lurt å søke hjelp.

[Gjest Ikke vondt ment]

''Jeg prøver bare å få henne til å sette ting litt i perspektiv. En skulle nesten tro det var et langt ekteskap som var over, men det er bare litt knulling og sexprat i ny og ne som har tatt slutt. Det er ikke verre enn det.''

Har du aldri vært skikkelig forelsket? Av og til kan det føles som et nytt liv. Du blir på ditt aller høyeste potensiale. Den beste du kan være. Livet blir flott, fantastisk. Som om du har vært stengt inne i et hus hele livet, og endelig får være ute i frisk luft.

Mange har opplevd å være så forelsket. Kanskje har vi til og med skjønt i ettertid at drømmepersonen var en idiot. Likevel kan det ta tid å komme over det. For noen fører det også til en livskrise med kjærlighetssorg. Dersom kjærlighetssorg ikke går over er det kanskje lurt å søke hjelp.

''Har du aldri vært skikkelig forelsket? Av og til kan det føles som et nytt liv. Du blir på ditt aller høyeste potensiale. Den beste du kan være. Livet blir flott, fantastisk. Som om du har vært stengt inne i et hus hele livet, og endelig får være ute i frisk luft''

Jo faktisk, så har jeg det

[Gjest det fårnsi]

''Her er det nok snakk om dypere følelse enn bare "litt knulling og sexprat" som du kaller det. Og når disse følelsene ikke blir gjengjeldt , så klart hun har det fælt.''

Dette har vi da alle opplevd opp til flere ganger. Det er en del av livet. Legene har vel andre ting å ta seg av.

Har alle opplevd det?

[Gjest Ikke vondt ment]

Ja, jeg skulle gitt alt i verden for å endre det. Det er ikke bare en jeg har hatt sex med av og til. Jeg har vært nær denne mannen i flere år før sexen startet. Jeg så også for meg et liv med han. Jeg savner han sånn.

Ja, du så for deg et liv med han, men har ikke delt noe liv med han. prøv og sett det hele litt i perspektiv.

[huuff]

''Jeg prøver bare å få henne til å sette ting litt i perspektiv. En skulle nesten tro det var et langt ekteskap som var over, men det er bare litt knulling og sexprat i ny og ne som har tatt slutt. Det er ikke verre enn det.''

Har du aldri vært skikkelig forelsket? Av og til kan det føles som et nytt liv. Du blir på ditt aller høyeste potensiale. Den beste du kan være. Livet blir flott, fantastisk. Som om du har vært stengt inne i et hus hele livet, og endelig får være ute i frisk luft.

Mange har opplevd å være så forelsket. Kanskje har vi til og med skjønt i ettertid at drømmepersonen var en idiot. Likevel kan det ta tid å komme over det. For noen fører det også til en livskrise med kjærlighetssorg. Dersom kjærlighetssorg ikke går over er det kanskje lurt å søke hjelp.

Du beskriver det godt, synes jeg.

[huuff]

Mange preferanser?

Beklager at jeg kjenner en sånn irritasjon . Jeg har heller aldri opplevd en slik dragning jeg kjenner mot min mann og det er nylig slutt etter over 20 år og flere barn. Jeg sørger på egne og ungenes vegne og kjemper meg gjennom hver eneste dag og har ikke annet valg. De første ukene greide jeg ikke det, men etterhvert er man bare nødt.

Vel, det er ikke din skyld og man skal vel ikke måle sorg opp mot hverandre slik jeg gjør nå, men jeg mener nå fortsatt at dette er en fillesak og at du må prøve og ta deg sammen.

Det oppleves ikke som en fillesak, og jeg prøver virkelig å ta meg sammen. Jeg mener lurt i anførselstegn. Likevel synes jeg det er å villede når noen sier at det blir oss osv uten å mene det. Jeg har jo hele tiden jobbet meg lenger og lenger vekk fra min samboer.

Det er som om det er en "feilkobling" i hodet mitt; jeg klarer ikke å la være å tenke på han.

[Elis31]

Det oppleves ikke som en fillesak, og jeg prøver virkelig å ta meg sammen. Jeg mener lurt i anførselstegn. Likevel synes jeg det er å villede når noen sier at det blir oss osv uten å mene det. Jeg har jo hele tiden jobbet meg lenger og lenger vekk fra min samboer.

Det er som om det er en "feilkobling" i hodet mitt; jeg klarer ikke å la være å tenke på han.

Dersom du ikke har de sterkeste følelsene dine for samboeren din kanskje dere bør ta en pause? Det kan godt hende du vil møte en annen mann som du føler er den rette. Ting tyder vel på at din samboer ikke er din rette?

[huuff]

Dersom du ikke har de sterkeste følelsene dine for samboeren din kanskje dere bør ta en pause? Det kan godt hende du vil møte en annen mann som du føler er den rette. Ting tyder vel på at din samboer ikke er din rette?

Nei, jeg er forvirret, så føler jeg ikke klarer å ta et veloverveid valg. Vi skal på ferie snart og tror vi begge prøver. Men har helt klart ikke det samme begjæret, kjeder meg osv. Men sånn er det vel etter flere år. Jeg må bare få han andre ut av systemet - som visst er vanskelig.

[Mandolaika]

Det er sikkert sant. Der og da følte jeg bare at jeg ble sinna på alle som trodde det var en impulshandling fra min side ("Dette er da HELT ulikt deg!" osv), og angra nesten på at jeg ikke hadde delt samlivsproblemene med noen

I min naive verden tror jeg at alle som skilles gjør det etter nøye og grundige overveielser over år (når de har barn sammen) - men jeg innser etterhvert at enkelte tar lettere på det enn det jeg gjorde... Føler vel at legen burde skjønt at jeg ikke var sånn, men sånt er kanskje ikke så lett å vite

''I min naive verden tror jeg at alle som skilles gjør det etter nøye og grundige overveielser over år (når de har barn sammen)''

Det er det jeg går rundt og tror også. Jeg brukte flere år.

[Gjest togli]

''I min naive verden tror jeg at alle som skilles gjør det etter nøye og grundige overveielser over år (når de har barn sammen)''

Det er det jeg går rundt og tror også. Jeg brukte flere år.

Ja, og det er godt å vite at man ikke gjorde noe "impulsivt"... følelsene må ha vært fraværende veldig lenge for at man skal være sikker på at det er riktig å gå tror jeg...

[Mandolaika]

Ja, og det er godt å vite at man ikke gjorde noe "impulsivt"... følelsene må ha vært fraværende veldig lenge for at man skal være sikker på at det er riktig å gå tror jeg...

''Ja, og det er godt å vite at man ikke gjorde noe "impulsivt"... følelsene må ha vært fraværende veldig lenge for at man skal være sikker på at det er riktig å gå tror jeg...''

Ja, for min del var det en lang prosess. Følelsene hadde vært fraværende i mange år, men det tar en lang stund før man kommer dit mentalt at man er klar til å gå, mange runder å gå med seg selv. Helt klar var jeg vel egentlig ikke, var redd for å angre, men det har jeg ikke gjort 1 dag. Vi er i dag begge overbeviste om at det var riktig beslutning. Vi har bedre liv hver for oss og ungene har det definitivt mer stabilt og harmonisk.

[Mandolaika]

Dette er vondt og vanskelig. Jeg håper det snart snur, ønsker deg en så god sommer som mulig. Snakker du og mannen din noe sammen om veien videre sammen eller hver for dere?

[mirami]

Forstår at du har det tungt. Normalt "trenger'' man vel ikke gå til legen for kjærlighetssorg, i alle fall ikke når det var et relativt kort forhold og ikke et langt samliv. Men kan likevel forstå at det er tøft for deg nå, i og med at det har vært utroskap og du derfor ikke har snakket med det om noen og må holde følelsene skjult for alle rundt deg, særlig kjæresten din, kan jeg forstå at det blir litt mye.

Vet mange andre har rådet deg til dette også, men er det ikke bedre hvis du er ærlig med kjæresten din, evet går fra han?? Litt tøffere nå, ja, men på sikt tror jeg du vil få det bedre, få tid til å bearbeide følelsene dine uten å måtte ta hensyn til kjæresten, kunne snakke med venner rundt deg om hvordan du har det og få trøst fra noen som bryr seg om deg, ikke bare en fremmed lege?

[Gjest Ikke vondt ment]

Det oppleves ikke som en fillesak, og jeg prøver virkelig å ta meg sammen. Jeg mener lurt i anførselstegn. Likevel synes jeg det er å villede når noen sier at det blir oss osv uten å mene det. Jeg har jo hele tiden jobbet meg lenger og lenger vekk fra min samboer.

Det er som om det er en "feilkobling" i hodet mitt; jeg klarer ikke å la være å tenke på han.

Jeg har følt at folk har vært litt frekke med deg i disse trådene, men nå begynner du irritere meg. Det er da voldsomt så stort nummer du skal gjøre ut av dette.