legebesøk, noen refleksjoner

[Gjest togli]

''Ja, og det er godt å vite at man ikke gjorde noe "impulsivt"... følelsene må ha vært fraværende veldig lenge for at man skal være sikker på at det er riktig å gå tror jeg...''

Ja, for min del var det en lang prosess. Følelsene hadde vært fraværende i mange år, men det tar en lang stund før man kommer dit mentalt at man er klar til å gå, mange runder å gå med seg selv. Helt klar var jeg vel egentlig ikke, var redd for å angre, men det har jeg ikke gjort 1 dag. Vi er i dag begge overbeviste om at det var riktig beslutning. Vi har bedre liv hver for oss og ungene har det definitivt mer stabilt og harmonisk.

Det er som å lese om meg dette

Vet nok ikke nøyaktig hva eksen føler, men han fikk seg iallefall ny dame kjapt, så jeg tror han har det fint nå

[Gjest Stakkars menneske]

''Her er det nok snakk om dypere følelse enn bare "litt knulling og sexprat" som du kaller det. Og når disse følelsene ikke blir gjengjeldt , så klart hun har det fælt.''

Dette har vi da alle opplevd opp til flere ganger. Det er en del av livet. Legene har vel andre ting å ta seg av.

Nei, ikke alle har opplevd slike ting som Huuff. Og om de har det, så ikke sikker følelsene har vært like sterke.Dessuten reagerer ingen av oss likt på omsdendigheter i livet.

Legene skal da vel hjelpe deprimerte mennesker på lik linje med influensasyke f.eksempel!

[huuff]

Jeg har følt at folk har vært litt frekke med deg i disse trådene, men nå begynner du irritere meg. Det er da voldsomt så stort nummer du skal gjøre ut av dette.

Ikke meningen å irritere noen her - da får du heller la være å svare meg. Har overhodet ikke noen intensjon om å gjøre noe stort nummer ut av det - det er faktisk slik jeg føler det.

[huuff]

Dette er vondt og vanskelig. Jeg håper det snart snur, ønsker deg en så god sommer som mulig. Snakker du og mannen din noe sammen om veien videre sammen eller hver for dere?

Takk

Vi har vært litt på hver vår kant en tid nå - og det har vært godt. Godt å være uten han, men også godt å møtes. Vi har vel snakket om at ting må bli bedre. Vi reiser på ferie sammen snart. Jeg er utrolig lei for at jeg ikke kan gå inn å denne fasen av forholdet uten å tenke på han andre. Først når han er "vekk," tror jeg at vi kan finne ut hvorvidt det blir oss.

[huuff]

Forstår at du har det tungt. Normalt "trenger'' man vel ikke gå til legen for kjærlighetssorg, i alle fall ikke når det var et relativt kort forhold og ikke et langt samliv. Men kan likevel forstå at det er tøft for deg nå, i og med at det har vært utroskap og du derfor ikke har snakket med det om noen og må holde følelsene skjult for alle rundt deg, særlig kjæresten din, kan jeg forstå at det blir litt mye.

Vet mange andre har rådet deg til dette også, men er det ikke bedre hvis du er ærlig med kjæresten din, evet går fra han?? Litt tøffere nå, ja, men på sikt tror jeg du vil få det bedre, få tid til å bearbeide følelsene dine uten å måtte ta hensyn til kjæresten, kunne snakke med venner rundt deg om hvordan du har det og få trøst fra noen som bryr seg om deg, ikke bare en fremmed lege?

Takk for innspill - jeg prøver meg gjennom ferien, så ser vi hvorvidt vi finner tilbake. Hvis ikke vet jeg at jeg må gå.

Legebesøket handler også om å utelukke feks b12-mangel som jeg har slitt med osv. Hvis alt er bra, så vet jeg at det kun er psyken som spiller meg et puss når jeg ikke orker å trene osv. I tillegg vet legen at jeg har det vanskelig, slik at jeg kan få hjelp igjen hvis ting skjærer seg når jeg er tilbake i jobb. Det har jeg vært nervøs for - at jeg ikke skal utføre jobben tilfredsstillende pga søvnmangel feks. Jeg har fått noen sovetabl, og det er "trygt" å tenke på.

[Elis31]

Nei, jeg er forvirret, så føler jeg ikke klarer å ta et veloverveid valg. Vi skal på ferie snart og tror vi begge prøver. Men har helt klart ikke det samme begjæret, kjeder meg osv. Men sånn er det vel etter flere år. Jeg må bare få han andre ut av systemet - som visst er vanskelig.

Jeg vet personlig at et forhold kan bli bedre selv om man har vært misfornøyd. Hos oss ble det det da jeg følte at han lyttet mer til meg. Så det kan være håp Men det sies jo også ta det eneste man kan forandre er seg selv. Så kanskje må du forsøke å endre ting du er misfornøyd med i ditt liv, så kanskje skjer det en endring i parforholdet også.

Begjær kan økes ved at man er mer intim, eller finner på noe nytt.

[huuff]

Jeg vet personlig at et forhold kan bli bedre selv om man har vært misfornøyd. Hos oss ble det det da jeg følte at han lyttet mer til meg. Så det kan være håp Men det sies jo også ta det eneste man kan forandre er seg selv. Så kanskje må du forsøke å endre ting du er misfornøyd med i ditt liv, så kanskje skjer det en endring i parforholdet også.

Begjær kan økes ved at man er mer intim, eller finner på noe nytt.

Det er godt å høre. Vi snakket litt om det i går. - Vi har blitt mer som et bofellesskap enn kjærester. Sexlysten hans er altfor god, sammenliknet med min som er død. Det å få igang dette er ikke lett. Vi gjør mye sammen, men hele tiden føler jeg at noe mangler. Disse to punktene er vel et varsku om at man trenger en pause. Jeg greier likevel ikke å gå, da jeg er redd for at dette skyldes han andre. Kan det bli bra når hans spøkelse er der hele tida.? Ahhh, skulle ønske jeg kunne "slettet" den delen som omhandler han ut av hodet.

[Mandolaika]

Takk

Vi har vært litt på hver vår kant en tid nå - og det har vært godt. Godt å være uten han, men også godt å møtes. Vi har vel snakket om at ting må bli bedre. Vi reiser på ferie sammen snart. Jeg er utrolig lei for at jeg ikke kan gå inn å denne fasen av forholdet uten å tenke på han andre. Først når han er "vekk," tror jeg at vi kan finne ut hvorvidt det blir oss.

''Først når han er "vekk," tror jeg at vi kan finne ut hvorvidt det blir oss.''

Det tror jeg du har rett i. Du må nok ha full fokus på mannen din.