Gjest Sliten av meg selv. Skrevet 19. juli 2011 Skrevet 19. juli 2011 Jeg skrev et innlegg 25/4 og der blir jeg rådet til å gå til psykolog eller en samlivsterapeut alene. Jeg er sliten av meg selv, alle tankene og tårene mine rundt dette "samlivet" og jeg har et vannvittig stort behov for og øse ut av meg all mulig bitterhet og det kunne antagelig blitt en hel bok. Jeg har over flere år virkelig gått inn i meg selv for og se hvilken rolle jeg har i dette og det høres kanskje arrogant ut, men jeg vet at det ikke er noe jeg kan gjøre annerledes. Jeg vil aldri kunne tilfredsstille han om jeg så blir med til månen. I dag sendte jeg avgårde en mail og sagt at det eneste jeg ønsker er et harmonisk familieliv, så han vet godt hvor han har meg, men jeg får aldri noe svar på hvor jeg har han. Han vil ha meg med på tur, men han vil ikke love slutte og kjefte. Så i dag har jeg kommet til det at nå må jeg bare komme meg videre. Det er på en måte en lettelse og ha kommet dit, men depresjonen forsvinner ikke, så jeg lurer på om jeg kan ha nytte av en psykolog. Jeg tror ikke jeg greier og uttrykke meg muntlig, men jeg kunne eventuelt skrive før jeg møter på timene. Kunne jeg eventuelt ha nytte av medisiner? Noe utenom sobril? Jeg kan like godt ta et glass vin som å ta en sobril. Det har samme effekten på meg. 0 Siter
Nils Håvard Dahl, psykiater Skrevet 21. juli 2011 Skrevet 21. juli 2011 Ja, du vil sikkert ha stor nytte av å snakke med en psykolog. Få hjelp til å innse og akseptere at "han" er slik og aldri kommer til å endre seg. Akseptere og få hjelp til å finne din egen vei i livet til glede for deg selv og dine barn. Skriving til psykologen er ganske vanlig i starten. Det vil ikke gå lang tid før du greier å snakke. Ja, det er meget sannsynlig at du har en depresjon. Fastlegen vil kunne gi deg samtaler og medisiner (antidepressiva) som gjør deg i standt til å klare både hverdagen og det arbeid det er å gjennomføre det jeg skrev om i første kapittel. 0 Siter
Gjest Sliten av meg selv Skrevet 22. juli 2011 Skrevet 22. juli 2011 Ja, du vil sikkert ha stor nytte av å snakke med en psykolog. Få hjelp til å innse og akseptere at "han" er slik og aldri kommer til å endre seg. Akseptere og få hjelp til å finne din egen vei i livet til glede for deg selv og dine barn. Skriving til psykologen er ganske vanlig i starten. Det vil ikke gå lang tid før du greier å snakke. Ja, det er meget sannsynlig at du har en depresjon. Fastlegen vil kunne gi deg samtaler og medisiner (antidepressiva) som gjør deg i standt til å klare både hverdagen og det arbeid det er å gjennomføre det jeg skrev om i første kapittel. Tusen takk for svar :-) 0 Siter
Gjest Sliten av meg selv. Skrevet 28. juli 2011 Skrevet 28. juli 2011 Ja, du vil sikkert ha stor nytte av å snakke med en psykolog. Få hjelp til å innse og akseptere at "han" er slik og aldri kommer til å endre seg. Akseptere og få hjelp til å finne din egen vei i livet til glede for deg selv og dine barn. Skriving til psykologen er ganske vanlig i starten. Det vil ikke gå lang tid før du greier å snakke. Ja, det er meget sannsynlig at du har en depresjon. Fastlegen vil kunne gi deg samtaler og medisiner (antidepressiva) som gjør deg i standt til å klare både hverdagen og det arbeid det er å gjennomføre det jeg skrev om i første kapittel. Jeg holder avstand til han nå, men jeg klarer ikke helt og legge fra meg det at han skal "våkne" til slutt og se hva han gjør for å ødelegge familien. Blodprøver har nå vist at han har for lite testesteron i kroppen og det kan jo også forklare noe jeg ikke har fortalt her og det er at jeg har lagt merke til at ereksjonen hans har blitt dårligere de siste ca 3 årene. De siste årene har sexlivet vært ganske begredelig. Han nærmer seg midten av 50-åra. Kan testesterontilførsel gi meg mannen min tilbake uten spydigheter og aggresjonsproblemer, eller skal jeg bare glemme dette? Huff, jeg blir visst ikke ferdig med å gruble rundt det ødelagte samlivet :-( 0 Siter
Nils Håvard Dahl, psykiater Skrevet 28. juli 2011 Skrevet 28. juli 2011 Jeg holder avstand til han nå, men jeg klarer ikke helt og legge fra meg det at han skal "våkne" til slutt og se hva han gjør for å ødelegge familien. Blodprøver har nå vist at han har for lite testesteron i kroppen og det kan jo også forklare noe jeg ikke har fortalt her og det er at jeg har lagt merke til at ereksjonen hans har blitt dårligere de siste ca 3 årene. De siste årene har sexlivet vært ganske begredelig. Han nærmer seg midten av 50-åra. Kan testesterontilførsel gi meg mannen min tilbake uten spydigheter og aggresjonsproblemer, eller skal jeg bare glemme dette? Huff, jeg blir visst ikke ferdig med å gruble rundt det ødelagte samlivet :-( Testosteron vi sikkert gi bedre ereksjon. Derimot kan du ikke håpe på mindre spydigheter og aggresjon. Slik jeg oppfatter deg, er spydighet og aggresjon ikke noe som har forekommet kun de tre siste årene. 0 Siter
Gjest Sliten av meg selv. Skrevet 28. juli 2011 Skrevet 28. juli 2011 Testosteron vi sikkert gi bedre ereksjon. Derimot kan du ikke håpe på mindre spydigheter og aggresjon. Slik jeg oppfatter deg, er spydighet og aggresjon ikke noe som har forekommet kun de tre siste årene. Nei, det er sant, men jeg synes det er hyppigere nå som ungene har vokst til . Han er veldig søt og snill mot den yngste. Nei, jeg får vel bare glemme hele mannen. 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.