Gjest thelove Skrevet 20. juli 2011 Skrevet 20. juli 2011 Har fått en vikar for fastlegen min nå og har nettopp hatt første time med han. Han sa at jeg skulle kjøpe meg en dagbok hvor jeg skrev ned hva jeg gjorde om dagene, så ville han vi skulle se på det om en måned. Men dette følte jeg var sånn typisk "håndtere psykisk syke ABC"-triks de har lært på dagskurset om psykisk syke. Jeg føler ikke NOE behov for å skrive ned hva jeg gjør hver dag, og føler ikke det er relevant i det hele tatt. En annen ting han sa var: "Hvor lenge har du hatt psykiske problemer da?" Hva er det for et spørsmål? Tror han at jeg vet akkurat hvilken dag jeg ble psykisk syk liksom? Bør jeg bytte fastlege med en gang og drite i den tulle-dagboka? 0 Siter
Nils Håvard Dahl, psykiater Skrevet 20. juli 2011 Skrevet 20. juli 2011 Det er helt vanlig å spørre om hvor lenge en har hatt en sykdom. Han forventet selvsagt ikke en nøyaktighet på dager, men kanskje på år. Dagbok _kan_ være en meget godt verktøy. Siden jeg ikke kjenner din historie eller sykdom, kan jeg ikke si mer om det. Jeg synes ikke du skal bytte fastlege. 0 Siter
Gjest thelove Skrevet 20. juli 2011 Skrevet 20. juli 2011 Det er helt vanlig å spørre om hvor lenge en har hatt en sykdom. Han forventet selvsagt ikke en nøyaktighet på dager, men kanskje på år. Dagbok _kan_ være en meget godt verktøy. Siden jeg ikke kjenner din historie eller sykdom, kan jeg ikke si mer om det. Jeg synes ikke du skal bytte fastlege. OK, takk. Jeg tror på det når du sier det. 0 Siter
XbellaX Skrevet 20. juli 2011 Skrevet 20. juli 2011 For meg fremstår din (nåværende)fastlege som en sjeldent interessert vikar, han ønsker å vite hvordan du håndterer din hverdag og hva du sliter med. Ikke bare i dag eller her og nå, men over tid. Hva mer kan man egentlig ønske av en vikar/fastlege? 0 Siter
frosken Skrevet 20. juli 2011 Skrevet 20. juli 2011 ''Bør jeg bytte fastlege med en gang og drite i den tulle-dagboka?'' Hva ønsket du at fastlegen skulle gjøre? 0 Siter
Gjest theLove Skrevet 20. juli 2011 Skrevet 20. juli 2011 For meg fremstår din (nåværende)fastlege som en sjeldent interessert vikar, han ønsker å vite hvordan du håndterer din hverdag og hva du sliter med. Ikke bare i dag eller her og nå, men over tid. Hva mer kan man egentlig ønske av en vikar/fastlege? Jeg bare følte at det var litt falsk interesse, og at han tror jeg kan bli bedre av slike "billige" triks. Men kanskje det er bare jeg som er skeptisk til alt folk gjør...jeg er jo redd det meste. 0 Siter
Gjest theLove Skrevet 20. juli 2011 Skrevet 20. juli 2011 ''Bør jeg bytte fastlege med en gang og drite i den tulle-dagboka?'' Hva ønsket du at fastlegen skulle gjøre? Vet ikke helt jeg. Jeg bare føler at sånne ting blir en lekse som jeg må gjøre for legens skyld. 0 Siter
frosken Skrevet 20. juli 2011 Skrevet 20. juli 2011 Vet ikke helt jeg. Jeg bare føler at sånne ting blir en lekse som jeg må gjøre for legens skyld. Hvorfor oppsøkte du fastlegen? Du må jo ha hatt en eller annen problemstilling du ville ta opp? Hvis du ikke har lyst til å gjennomføre dagbokprosjektet sammen med fastlegen, så kan det hende at du vinner mer på å forholde deg til den behandleren du har i psykiatrien i stedet for å gå to steder med de samme tingene. 0 Siter
Gjest theLove Skrevet 20. juli 2011 Skrevet 20. juli 2011 Hvorfor oppsøkte du fastlegen? Du må jo ha hatt en eller annen problemstilling du ville ta opp? Hvis du ikke har lyst til å gjennomføre dagbokprosjektet sammen med fastlegen, så kan det hende at du vinner mer på å forholde deg til den behandleren du har i psykiatrien i stedet for å gå to steder med de samme tingene. Vel, tingen var at min forrige fastlege fulgte meg opp jevnlig. Så nå når han tok permisjon booket jeg bare en ny time til vikaren og fortalte om situasjonen min. Vikaren sa også at for mange er det god hjelp å gå til fastlegen sin i tillegg for å få følelsen av å bli fulgt opp og at noen bryr seg, og motiverer. Og en du kan få ut frustrasjon til, hvis du f.eks. er sinna på psykologen, hehe. 0 Siter
frosken Skrevet 20. juli 2011 Skrevet 20. juli 2011 Vel, tingen var at min forrige fastlege fulgte meg opp jevnlig. Så nå når han tok permisjon booket jeg bare en ny time til vikaren og fortalte om situasjonen min. Vikaren sa også at for mange er det god hjelp å gå til fastlegen sin i tillegg for å få følelsen av å bli fulgt opp og at noen bryr seg, og motiverer. Og en du kan få ut frustrasjon til, hvis du f.eks. er sinna på psykologen, hehe. ''Og en du kan få ut frustrasjon til, hvis du f.eks. er sinna på psykologen, hehe.'' Dette tror jeg er lite hensiktsmessig. Frustrasjon over psykologen bør tas opp med psykologen, ikke med fastlegen. 0 Siter
Gjest theLove Skrevet 20. juli 2011 Skrevet 20. juli 2011 ''Og en du kan få ut frustrasjon til, hvis du f.eks. er sinna på psykologen, hehe.'' Dette tror jeg er lite hensiktsmessig. Frustrasjon over psykologen bør tas opp med psykologen, ikke med fastlegen. Fastlegen kan jo være behjelpelig dersom man sliter med psykologen sin da. Den forrige fastlegen spurte jo om han skulle ringe psykologen bl.a. 0 Siter
Psykojenta Skrevet 20. juli 2011 Skrevet 20. juli 2011 Spørre om psykdom-hva, hvor lenge ol synes jeg tyder på h*n er interessert i å kunne være til god hjelp. Dagbok kan faktisk være bra- i den forstand at en lettere kan sjekke eventuelle stemningssvingninger, at du har bedre dager, når evt i mnd du har det(forutsatt at du er dame det siste da). Ytre hendelser som kan påvirke deg stemningsmessig. Det er litt arbeid med det -..men vil det ikke være verdt det om det kan være til hjelp for deg? 0 Siter
Gjest theLove Skrevet 20. juli 2011 Skrevet 20. juli 2011 Spørre om psykdom-hva, hvor lenge ol synes jeg tyder på h*n er interessert i å kunne være til god hjelp. Dagbok kan faktisk være bra- i den forstand at en lettere kan sjekke eventuelle stemningssvingninger, at du har bedre dager, når evt i mnd du har det(forutsatt at du er dame det siste da). Ytre hendelser som kan påvirke deg stemningsmessig. Det er litt arbeid med det -..men vil det ikke være verdt det om det kan være til hjelp for deg? Jeg bare syntes spørsmålet var litt amatørmessig for når vet man når man er psykisk syk liksom? Og har ikke alle litt psykiske problemer av og til? Kanskje jeg har vært psykisk syk hele livet, men at det er først nå det har blitt problematisk? Stiller bare spørsmålstegn til om man kan vite når man ble syk...men kanskje ikke noe å henge seg for mye oppi da. Jeg føler at en sånn dagbok er litt barnslig, men kanskje jeg tar feil? 0 Siter
Psykojenta Skrevet 20. juli 2011 Skrevet 20. juli 2011 Jeg bare syntes spørsmålet var litt amatørmessig for når vet man når man er psykisk syk liksom? Og har ikke alle litt psykiske problemer av og til? Kanskje jeg har vært psykisk syk hele livet, men at det er først nå det har blitt problematisk? Stiller bare spørsmålstegn til om man kan vite når man ble syk...men kanskje ikke noe å henge seg for mye oppi da. Jeg føler at en sånn dagbok er litt barnslig, men kanskje jeg tar feil? Ser den ! samtalebehandling..og forsåvidt medikamentell behandling blir gjerne forhistorien tatt med i vurderinga. Ytre hendelser som årsak - eller andre ting som påvirker psyken. Jeg kan bare ta utgangspunkt i meg selv da vi er forskjellige. Jeg klarer ikke sette opp noen år for når det hele begynte..dvs jeg kan anta at det begynte på barneskolen. Deprimert hele barn/ungdomstida, plutselig kom en mani - mulig årsak: graviditet. ''Jeg føler at en sånn dagbok er litt barnslig, men kanskje jeg tar feil?'' Jeg førte en dagbok over noen måneder, så ikke poenget med den, men vi så klare forskjeller gjennom denne perioden på form ol. SÅ poenget var der, jeg bare så det ikke i starten Håper du ikke bytter lege - virker interessert som sagt. 0 Siter
frosken Skrevet 20. juli 2011 Skrevet 20. juli 2011 Fastlegen kan jo være behjelpelig dersom man sliter med psykologen sin da. Den forrige fastlegen spurte jo om han skulle ringe psykologen bl.a. ''Fastlegen kan jo være behjelpelig dersom man sliter med psykologen sin da. Den forrige fastlegen spurte jo om han skulle ringe psykologen bl.a.'' Du utvikler neppe større grad av modenhet om det er fastlegen som skal ta opp ting du synes er vanskelig med psykologen på dine vegne. Det er ikke gitt at all hjelp gitt i helsevesenet er god hjelp. 0 Siter
frosken Skrevet 20. juli 2011 Skrevet 20. juli 2011 Jeg bare syntes spørsmålet var litt amatørmessig for når vet man når man er psykisk syk liksom? Og har ikke alle litt psykiske problemer av og til? Kanskje jeg har vært psykisk syk hele livet, men at det er først nå det har blitt problematisk? Stiller bare spørsmålstegn til om man kan vite når man ble syk...men kanskje ikke noe å henge seg for mye oppi da. Jeg føler at en sånn dagbok er litt barnslig, men kanskje jeg tar feil? ''Jeg bare syntes spørsmålet var litt amatørmessig for når vet man når man er psykisk syk liksom?'' Det er jeg helt uenig med deg i. Du klarer å svare på om problemene startet for tre måneder siden eller om du har slitt helt siden ungdomsårene. 0 Siter
Gjest theLove Skrevet 20. juli 2011 Skrevet 20. juli 2011 Ser den ! samtalebehandling..og forsåvidt medikamentell behandling blir gjerne forhistorien tatt med i vurderinga. Ytre hendelser som årsak - eller andre ting som påvirker psyken. Jeg kan bare ta utgangspunkt i meg selv da vi er forskjellige. Jeg klarer ikke sette opp noen år for når det hele begynte..dvs jeg kan anta at det begynte på barneskolen. Deprimert hele barn/ungdomstida, plutselig kom en mani - mulig årsak: graviditet. ''Jeg føler at en sånn dagbok er litt barnslig, men kanskje jeg tar feil?'' Jeg førte en dagbok over noen måneder, så ikke poenget med den, men vi så klare forskjeller gjennom denne perioden på form ol. SÅ poenget var der, jeg bare så det ikke i starten Håper du ikke bytter lege - virker interessert som sagt. Ja, et psykisk problem trenger jo ikke akkurat begynne på en bestemt dag men komme gradvis. Men måten han sa det på virket litt teit. "Hvor lenge har du hatt psykiske problemer"? Hørtes litt ut som om jeg kom inn på kontoret og sa: "Hei, du jeg har psykiske problemer jeg, hva gjør vi med det?" "Huff da, det var leit å høre at du har psykiske problemer, hvor lenge har du hatt de da?" Men jeg skal prøve en time til da og se hvordan det går. Kanskje det var bare jeg som tolket ting litt overdrevent og feil. 0 Siter
Gjest theLove Skrevet 20. juli 2011 Skrevet 20. juli 2011 ''Fastlegen kan jo være behjelpelig dersom man sliter med psykologen sin da. Den forrige fastlegen spurte jo om han skulle ringe psykologen bl.a.'' Du utvikler neppe større grad av modenhet om det er fastlegen som skal ta opp ting du synes er vanskelig med psykologen på dine vegne. Det er ikke gitt at all hjelp gitt i helsevesenet er god hjelp. Men på den tiden trodde jeg psykologen var et slemt monster da, og var derfor redd. 0 Siter
Gjest theLove Skrevet 20. juli 2011 Skrevet 20. juli 2011 ''Jeg bare syntes spørsmålet var litt amatørmessig for når vet man når man er psykisk syk liksom?'' Det er jeg helt uenig med deg i. Du klarer å svare på om problemene startet for tre måneder siden eller om du har slitt helt siden ungdomsårene. Kanskje ikke alle som har like god selvinnsikt heller da. 0 Siter
frosken Skrevet 20. juli 2011 Skrevet 20. juli 2011 Kanskje ikke alle som har like god selvinnsikt heller da. ''Kanskje ikke alle som har like god selvinnsikt heller da.'' Og noen få handler mot bedre vitende... 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.