Har jeg overreagert?

[frosken]

Det samme har jeg tenkt i ettertid.

Det har vært masse husbråk fra leiligheten og møbler har vært kastet veggimellom. Jeg har da tatt meg inn i leiligheten og sett at det er Marit som kaster møbler og banker kjæresten mens ungen ligger og griner.

Jeg har tenkt at hun burde hatt hjelp av noen.

Du har tålt altfor mye og tatt for mye hensyn, tenker jeg. Man kan ikke oppføre seg akkurat som man vil selv om man betaler husleie.

[Gjest Psyk av alt]

Jeg kan være enig at musikk spilt om natten ikke er bra når man deler hus. Det blir ofte bassen man hører svært godt når det er stille ellers og man prøver å få sove.

Som nevnt har han brukt øretelefoner etter 23. Jeg aner faktisk ikke hava hun har hørt, bortsett fra sin egen tv som står på hele natten.

Hun er veldig redd og mener at leiligheten er hjemsøkt. Så hun bestilte en slags djevelutdriver for å rense leiligheten. Dette fortalte hun meg. Da satte jeg foten ned og sa at det kom jeg ikke til å tillate.

[cathlin]

Takk for svar.

Det går begge veier. Vi har tatt ekstremt hensyn, jeg har passet på å ikke vaske klær etter 22 og har heller ikke støvsugt på dagen i tilfelle hun sover.

Det ut som det er du som har leid hos henne, i beskrivelsen av å ta hensyn.

[Gjest Psyk av alt]

Du har ikke overreagert. Du burde pælmet henne ut for lenge siden.

Takk. Setter stor pris på svar fra deg som fagperson.

Som nevnt redd for at jeg reagerte borderlineish.

Ser av svarene at jeg kan senke skuldrene og ikke tenke på det.

Gosh for en lettelse.

[Gjest Psyk av alt]

Neida, du overreagerer faktisk ikke. Jeg hadde blitt smårar av all denne sytingen hennes, men du viser en enorm tålmodighet i å ordne alt som er mulig for deg å ordne. Hun får tåle at der finnes andre mennesker i verden, dessuten skal hun være sjeleglad du tilbød deg å leie ut. Og trives hun ikke er det faktisk bare å flytte.

Når det gjelder kjæresten kan du si at du ønsker ikke ha folk som truer deg eller din familie på din eiendom. Dersom han kan oppføre seg som normale mennesker er han såklart velkommen, så får han velge selv. Blir det mer bråk fra den kanten går du videre med det.

Ta en god prat med din venninne. Dessuten synes jeg det er stygt og ondskapsfullt gjort av henne å bruke en diagnose mot deg.

Takk. Jeg ringte min venninne for å snakke med henne, en stund etter at dette hadde skjedd slik at hun hadde roet seg litt. Men hun var mer hysterisk enn noensinne og kalte meg fremdeles ekstrem, hysterisk og psyk.

[Gjest Psyk av alt]

Uff, da. Sa du at du ikke ønsket å se sønnen på grunn av trusselen han kom med mot sønnen din?

Syns det var et godt forslag du kom med -forespørselen om at kjæresten skulle komme og snakke med deg og be om unskyldning. Synd at han ikke ville det.

Det er klart at du stiller først familien din sin sikkerhet. Håper du finner noen hyggeligere leieboere og venner.

Ja, jeg ba kjæresten til Marit som hadde truet sønnen min om å ikke komme hit mer.

Det forbudet brøt de flere ganger og jeg kjente det gikk kaldt ned over ryggen på meg av å ha han gående rundt huset. Jeg turde ikke gå ut og sa at sønnen min fikk bli inne itl han hadde dratt.

Flashbacks fra før i tiden. Forferdelig å føle seg utrygg i eget hjem-

Det har jeg hatt nok av!!

[Gjest Psyk av alt]

Jeg kjenner deg ikke, så jeg kan kun forholde meg til akkurat det du skriver her. Ut i fra slik du fremstiller det har du absolutt ikke overreagert og jeg forstår veldig godt at du ikke skjønte at det med grisebankingen var tull.

Jeg tror det er din venninne og hennes datter som har overreagert og handlet svært uklokt her!

Tusen takk!

Jeg setter stor pris på svaret.

[XbellaX]

Takk. Jeg ringte min venninne for å snakke med henne, en stund etter at dette hadde skjedd slik at hun hadde roet seg litt. Men hun var mer hysterisk enn noensinne og kalte meg fremdeles ekstrem, hysterisk og psyk.

Hun har rett i en ting, at du har vært ekstrem. Du har vært ekstremt tålmodig som har orket å holde ut så lenge.

[Gjest Psyk av alt]

Jeg syns ikke du har overreagert. Det hører ingen sted hjemme å true med å grisebanke sønnen til leieboeren sin.

Det høres også ut som om leieboren din klaget unormalt mye. Veldig synd at det skal ende sånn når du gjorde din venninne og hennes datter en tjeneste.

Ja, jeg føler meg egentlig bare teit. Hadde dårlig magefølelse ifh å leie ut til henne fordi hun er dramatisk og hissig, men ville så gjerne hjelpe venninnen min som var innleggelse nær.

Egentlig kan jeg vel takke meg selv for hele sullamitten.

[cathlin]

Ja, jeg ba kjæresten til Marit som hadde truet sønnen min om å ikke komme hit mer.

Det forbudet brøt de flere ganger og jeg kjente det gikk kaldt ned over ryggen på meg av å ha han gående rundt huset. Jeg turde ikke gå ut og sa at sønnen min fikk bli inne itl han hadde dratt.

Flashbacks fra før i tiden. Forferdelig å føle seg utrygg i eget hjem-

Det har jeg hatt nok av!!

Ja, her har strikken blitt tøyd for langt.

Håper du finner en ok leietager neste gang. Sjekk referanser og ta depositum.

[Gjest Psyk av alt]

Du har tålt altfor mye og tatt for mye hensyn, tenker jeg. Man kan ikke oppføre seg akkurat som man vil selv om man betaler husleie.

Jeg var tilnærmet en vaktmester som hunbrukte 24 timer i døgnet.

Et av mine problemer som jeg jobber med hos psykolog er å ikke bli brukt som dørmatte. Et stykke arbeid igjen ser jeg.

Men får ta det som læring.

[Gjest Psyk av alt]

Det ut som det er du som har leid hos henne, i beskrivelsen av å ta hensyn.

Det sa sønnen min og! Eksakt det samme!

[Gjest Psyk av alt]

Hun har rett i en ting, at du har vært ekstrem. Du har vært ekstremt tålmodig som har orket å holde ut så lenge.

Ja, dørmatte ekstrem. Takk for svar. Jeg er utrolig glad for at jeg tok mot til meg og skrev dette innlegget.

[Gjest Psyk av alt]

Ja, her har strikken blitt tøyd for langt.

Håper du finner en ok leietager neste gang. Sjekk referanser og ta depositum.

Definitivt!

Jeg har alltid krevet depositum før, men skal bli mye flinkere til å sjekke referanser.

Dette orker jeg ikke en gang til.

[Angustia]

Nei, du har definitivt ikke overreagert! Å skylde dette på en diagnose er usaklig og rein hersketeknikk, jeg syns reaksjonen du har nå er meget sunn og forståelig.

Tålmodighet, raushet og omsorg er gode egenskaper, men ikke la det bli brukt mot deg eller utnyttes av selviske personer. Du må heller ikke "forstrekke" deg for å motbevise en evt diagnose.

Håper det løser seg til beste for alle

[Gjest Psyk av alt]

Nei, du har definitivt ikke overreagert! Å skylde dette på en diagnose er usaklig og rein hersketeknikk, jeg syns reaksjonen du har nå er meget sunn og forståelig.

Tålmodighet, raushet og omsorg er gode egenskaper, men ikke la det bli brukt mot deg eller utnyttes av selviske personer. Du må heller ikke "forstrekke" deg for å motbevise en evt diagnose.

Håper det løser seg til beste for alle

Du er inne på noe meget vesentlig når det gjelder å forstrekke seg. Jobber mye med dette hos psykologen.

[Gjest Kayia]

Det høres ut som du har levd under tøft press lenge , og jeg syns definitivt IKKE at du har overreagrert. Din bestevenninne oppfører seg hverken som en god venninne eller god mor. Etter min mening gjør hun sin datter en bjørnetjeneste med å forsvare henne i en oppførsel som i min verden er helt absurd, og det hun gjør mot deg er rett og slett ufint!

[PieLill]

Jeg ville heller sagt du har underreagert.

Du beskriver en situasjon og oppførsel som ville fått de fleste til å sette ned foten langt tidligere og mange til å eksplodere.

Å bruke din tidligere borderline diagnose mot deg er selvsagt bare manipulasjon, maktbrukt og hevn. Ganske slemt også.

Trusler om vold er, som alle burde vite, uakseptabelt, ulovlig og straffbart. Du kunne anmeldt ham, men valgte å bare si han ikke fikk komme i ditt hus. De har ingen ting å klage på. Jeg ville definitivt ikke hatt noen i huset som truet med og tidligere hadde utøvd vold mot et av mine barn.

Om noen har vist en 'borderline adferd' er det leietakeren, kjæresten og moren hennes.

Selv om du kanskje strakk du deg litt lengre enn du i ettertid setter pris på, har du klart å ta en vanskelig og vond konflikt på en fornuftig måte. At responsen du har fått ikke har vært særlig vettug, er ikke din skyld.

Du har rett i at du kan dra mye lærdom av denne erfaringen. Kan hende du en gang i framtiden vil være glad for at dette skjedde fordi det har gjort deg langt vanskeligere å dytte overende.

:-)

Håper din neste leietager blir et hyggelig bekjentskap og at du finner nye venninner av et helt annet kaliber.

mvh

[Gjest Psyk av alt]

Jeg ville heller sagt du har underreagert.

Du beskriver en situasjon og oppførsel som ville fått de fleste til å sette ned foten langt tidligere og mange til å eksplodere.

Å bruke din tidligere borderline diagnose mot deg er selvsagt bare manipulasjon, maktbrukt og hevn. Ganske slemt også.

Trusler om vold er, som alle burde vite, uakseptabelt, ulovlig og straffbart. Du kunne anmeldt ham, men valgte å bare si han ikke fikk komme i ditt hus. De har ingen ting å klage på. Jeg ville definitivt ikke hatt noen i huset som truet med og tidligere hadde utøvd vold mot et av mine barn.

Om noen har vist en 'borderline adferd' er det leietakeren, kjæresten og moren hennes.

Selv om du kanskje strakk du deg litt lengre enn du i ettertid setter pris på, har du klart å ta en vanskelig og vond konflikt på en fornuftig måte. At responsen du har fått ikke har vært særlig vettug, er ikke din skyld.

Du har rett i at du kan dra mye lærdom av denne erfaringen. Kan hende du en gang i framtiden vil være glad for at dette skjedde fordi det har gjort deg langt vanskeligere å dytte overende.

:-)

Håper din neste leietager blir et hyggelig bekjentskap og at du finner nye venninner av et helt annet kaliber.

mvh

Tusen takk for flott svar!

Jeg er, som nevnt lenger ned i tråden, utrolig glad for at jeg tok mot til meg og skrev dette innlegget.

Utelukkende positive svar, for meg altså. At jeg ikke har overreagert.

Du har helt rett at her er det mye å lære for meg.

Ikke bli brukt som dørmatte, ikke strekke meg for langt og velge venner med omhu.

Og lytte til magefølelsen. Føles det i magen så ER det noe som ikke stemmer og jeg må ta det på alvor.

Jeg er egentlig, nå da etter alle positive tilbakemeldinger, stolt over at jeg tok hensyn til meg selv, omsider, og ikke minst tok vare på sønnen min.

[Gjest Remlow]

Du har overhodet ikke overreagert!

Denne Marit virker som en bortskjemt drittunge som sutrer over at hun ikke får viljen sin. Også så utakknemlig hun har vært ovenfor deg!