Hva svarer man slike mennesker?

[Gjest haff]

''Seriøst, hvordan skal man takle slike, både i slekt og på jobb?''

Se på vedkommende, måle vedkommende opp og ned med blikket, riste lett på hodet og gå sin vei. )

Noen får faktisk bare mer næring om man gjør det på den måten.

[Gjest Kayia]

Jeg kom på en ting jeg har hatt suksess med.

Jeg tok personen til side og sa rolig: "Jeg vil gjerne snakke med deg litt. Jeg vil gjerne at vi skal ha en hyggelig tone mellom oss, og akkurat nå er det ikke så hyggelig. Sannheten er at det er mye som skjer og har skjedd, som dere ikke vet om og som jeg ikke kan si noe om akkurat nå, og jeg er veldig, veldig sliten. Så jeg ber deg om å bare være så snill og ta hensyn til det, for jeg blir bare enda mer sliten når vi diskuterer (...). Det kan godt være jeg begynner å gråte foran hele slekta neste gang det skjer, og det blir bare flaut for oss begge."

Så ga jeg rom for at h*n kunne si noe om hva h*n ville endre mellom oss, h*n sa noe helt enkelt som jeg lett kunne endre på.

H*n ble tydelig ille berørt av dette, men tok det til seg og var som et lam etterpå.

Hvis du tror dette kan funke i din situasjon, vil jeg anbefale det heller enn å starte en "hvem kan komme med det smarteste combacket-krig".

Dette er et godtråd, iallefall dersom fyren har bittelitt empati. Det er iallefall det som kanskje gir best effekt og ro på sikt.

[Gjest winda]

Jeg kom på en ting jeg har hatt suksess med.

Jeg tok personen til side og sa rolig: "Jeg vil gjerne snakke med deg litt. Jeg vil gjerne at vi skal ha en hyggelig tone mellom oss, og akkurat nå er det ikke så hyggelig. Sannheten er at det er mye som skjer og har skjedd, som dere ikke vet om og som jeg ikke kan si noe om akkurat nå, og jeg er veldig, veldig sliten. Så jeg ber deg om å bare være så snill og ta hensyn til det, for jeg blir bare enda mer sliten når vi diskuterer (...). Det kan godt være jeg begynner å gråte foran hele slekta neste gang det skjer, og det blir bare flaut for oss begge."

Så ga jeg rom for at h*n kunne si noe om hva h*n ville endre mellom oss, h*n sa noe helt enkelt som jeg lett kunne endre på.

H*n ble tydelig ille berørt av dette, men tok det til seg og var som et lam etterpå.

Hvis du tror dette kan funke i din situasjon, vil jeg anbefale det heller enn å starte en "hvem kan komme med det smarteste combacket-krig".

Det høres ut som et veldig godt råd. Bare det at jeg har prøvd alt når det gjelder denne personen. Hadde jeg sagt noe sånt som det du foreslår hadde jeg ikke fått fred på flere uker. Jeg kan aldri hentyde at vedkommende har feil. Det er jeg som må ta på meg alt av feil. Tror det dreier seg om noe helt spesielt, men jeg har ikke helt funnet ut hva. Tror dette kunne egnet seg som teater, drama og Gud vet hva.

Det er så frustrerende å måtte bite i seg ting hele tiden. Har lyst til å rope og skrike og virkelig få sagt det jeg mener for en gangs skyld. Men jeg vet at gjør jeg dette, får jeg aldri i livet mere fred, sukk.

[Gjest haff]

''Erfaringsmessig kan det fortsette slik:

Han, høyt og utdritende: "Oi oi oi, så frekk i kjeften vi var da! Haha, ja du tror liksom du kan alt, du?"

Hun, rolig og seriøst: "Nei, det tror jeg ikke, men (...)" / "Akkurat dette temaet vet jeg (...)" /...'' Det er da hun ikke må være med på leken men si, "Nei jeg tror ikke jeg kan eller vet alt, det er det du som gjør."

Så - snu seg og gå.

Har svært lite tro på å være med på leken.

I mange slke situasjoner kan man faktisk ikke gå, fordi det dreier seg om folk man må forholde seg til gjennom jobb eller familie. Og du kan vedde på at han har pønsket ut et enda bedre comeback eller krigs-strategi til når du kommer tilbake. Det er tross alt en grunn til at de setter oss i denne situasjonen til å begynne med, og det er ofte fordi de liker slike kriger og utdritings-konkurranser. De har mer trening, mer energi, mer selvtillitt, og kommer derfor til å vinne.

Da er det bedre å avlede oppmerksomheten over på noe annet, nå inn til kjernen deres hvis det er mulig.

[Gjest haff]

Det høres ut som et veldig godt råd. Bare det at jeg har prøvd alt når det gjelder denne personen. Hadde jeg sagt noe sånt som det du foreslår hadde jeg ikke fått fred på flere uker. Jeg kan aldri hentyde at vedkommende har feil. Det er jeg som må ta på meg alt av feil. Tror det dreier seg om noe helt spesielt, men jeg har ikke helt funnet ut hva. Tror dette kunne egnet seg som teater, drama og Gud vet hva.

Det er så frustrerende å måtte bite i seg ting hele tiden. Har lyst til å rope og skrike og virkelig få sagt det jeg mener for en gangs skyld. Men jeg vet at gjør jeg dette, får jeg aldri i livet mere fred, sukk.

Jeg vet... Har utstrakt erfaring med slike :/

Men lagt frem på riktig måte, hvor du ikke er redd for å virke svak og sårbar, hentyder du faktisk ikke at det er personen som tar feil med å si det på den måten. Hvis han plutselig får se en ny side av deg, kan han bli litt satt ut og vet ikke helt hvordan han skal forholde seg.

Jeg gjorde det som en siste utvei, og ble positivt overrasket over effekten. Jeg tror jeg traff en soft spot på drittsekken Av og til prøver han seg nå og, men da bare ser jeg på han og viser svakhet heller enn styrke, og da tar han seg i det.

[Gjest winda]

Jeg vet... Har utstrakt erfaring med slike :/

Men lagt frem på riktig måte, hvor du ikke er redd for å virke svak og sårbar, hentyder du faktisk ikke at det er personen som tar feil med å si det på den måten. Hvis han plutselig får se en ny side av deg, kan han bli litt satt ut og vet ikke helt hvordan han skal forholde seg.

Jeg gjorde det som en siste utvei, og ble positivt overrasket over effekten. Jeg tror jeg traff en soft spot på drittsekken Av og til prøver han seg nå og, men da bare ser jeg på han og viser svakhet heller enn styrke, og da tar han seg i det.

Jeg tror -dessverre- at denne personene har psykopatiske trekk og noe annet. Vet egentlig ikke. Jeg har sett at min mann har vist sin styrke noen ganger og da tier vedkommende stille. Jeg er nok litt for snill og i tillegg er jeg jo kvinne...

[Gjest haff]

Jeg tror -dessverre- at denne personene har psykopatiske trekk og noe annet. Vet egentlig ikke. Jeg har sett at min mann har vist sin styrke noen ganger og da tier vedkommende stille. Jeg er nok litt for snill og i tillegg er jeg jo kvinne...

Nemlig, du er kvinne, og slike respekterer ofte ikke at kvinner viser styrke. Så da må man prøve å bruke kvinnelist og trigge de softe sidene deres Alternativt ha en mann ved sin side som setter de på plass for seg hver bidige gang, men mange av oss har ikke det.

Sier ikke at dette er universal-løsningen, men du kan jo ha det i bakhodet til alt annet feiler.

[Gjest haff]

Jeg ser den. Noen gir seg desverre aldri.

Litt på siden: En del mennesker har en tendens til å komme med mer eller mindre "gode" råd mot alvorlige sykdommer og plager de egentlig ikke har peiling på. Neste gang noen foreslår en vidunderurt eller en sjelden type løvetann som de har lest om i Norsk Ukeblad eller Hjemmet, og at en dame ble mirakuløst frisk på en uke, da svarer man: Når ble Norsk Ukeblad et vitenskapelig tidsskrift?

Eller man kan ordlegge seg på en måte som har mindre sannsynlighet for å skape utrivelighet.

"Ja, jeg leste også om noe i Hjemmet. Men tja, nei, jeg vet ikke jeg, mye av det har jo ikke akkurat noen vitenskapelig forankring, så jeg har valgt å holde meg til (...)".

[PieLill]

''"Min jobb er så hemmelig at selv ikke jeg vet hva jeg gjør eller når jeg gjør det."''

Hehe, takk for svar. Mange gode råd her. Kanskje jeg skal si at jeg er en hemmelig agent i FBI eller noe? :-)

''Hehe, takk for svar. Mange gode råd her. Kanskje jeg skal si at jeg er en hemmelig agent i FBI eller noe? :-)''

Eller:

Jeg kunne fortelle deg hva jeg jobber med, men dag må jeg drepe deg etterpå...

:-)

mvh

[PieLill]

Jeg har taklet sånt tidligere ved å tenke at vedkommende (+ noen flere) er så dumme at de ikke skjønner bedre. De mangler helt sosiale antenner og har så store problemer selv at de ikke skjønner bedre. Jeg har søkt hjelp for mine problemer og gjør noe aktivt med dette. Han der +++ har aldri søkt hjelp, de skjønner ikke selv at det er dem det er noe galt med.

Men jeg er veldig lei av å til stadighet få beskyldninger som jeg ikke har gjort. Jeg blir liksom litt satt ut av slike mennesker. Hvis jeg svarer igjen får jeg telefoner i ukesvis etterpå om hvor slem jeg er og at jeg må be om unnskyldning. Jeg har også forsøkt å be om unnskyldning noen ganger, men det blir liksom ikke godtatt det heller. Gråt og roping i telefonen flere ganger om dagen er lite hyggelig.

Som regel hvis jeg svarer så er det jeg som til slutt må legge meg flat bare for å få fred. Som du kanskje skjønner prøver jeg å ligge meget lavt i terrenget når det gjelder, spesielt dette mennesket. Jeg skal idag prøve å ta på meg et smil og la være å ta "stikkende kommentarer" gå innpå meg. Så får jeg heller gå løs på et tre i skogen etterpå.

Det har vært telefonert bak min rygg i mange år når jeg har sagt ifra om noe. Det har vært selvmordstrusler og det som værre er. Man blir sliten av slike mennesker.

''Men jeg er veldig lei av å til stadighet få beskyldninger som jeg ikke har gjort. Jeg blir liksom litt satt ut av slike mennesker. Hvis jeg svarer igjen får jeg telefoner i ukesvis etterpå om hvor slem jeg er og at jeg må be om unnskyldning. Jeg har også forsøkt å be om unnskyldning noen ganger, men det blir liksom ikke godtatt det heller. Gråt og roping i telefonen flere ganger om dagen er lite hyggelig.''

Hva du enn gjør, blir det ikke bra nok. Det betyr at du kan gjøre akkurat som du vil. Resultatet blir omtrent det samme uansett.

''Som regel hvis jeg svarer så er det jeg som til slutt må legge meg flat bare for å få fred. Som du kanskje skjønner prøver jeg å ligge meget lavt i terrenget når det gjelder, spesielt dette mennesket. Jeg skal idag prøve å ta på meg et smil og la være å ta "stikkende kommentarer" gå innpå meg. Så får jeg heller gå løs på et tre i skogen etterpå.

Det har vært telefonert bak min rygg i mange år når jeg har sagt ifra om noe. Det har vært selvmordstrusler og det som værre er. Man blir sliten av slike mennesker.''

Hva ville du gjort om det var et barn som oppførte seg på tilsvarende måte? Dette er småbarnsoppførsel og du er i din fulle rett til å respondere i forhold til alderen de oppfører seg som.

Du kan si at du ikke gidder å snakke med dem når de oppfører seg som småunger og deretter legge på telefonen. Ikke svar om de ringer tilbake. Ikke svar om andre fra nettverket ringer heller.

Har stor tro på distanse og en smule arroganse i slike situasjoner. Ikke forsvar deg, ikke forklar deg. Ta på en engelsk 'stiff upper lip' og konstater at du gjør som du synes er best, helt uavhengig av hva de måtte mene.

Ikke gi deres synspunkter og anklager plass i livet ditt. Hverken når du treffer dem eller du har fri fra dem. Evt. går det an å slutte å treffe dem om det er bare styr og lite givende.

mvh

[PieLill]

Jeg kom på en ting jeg har hatt suksess med.

Jeg tok personen til side og sa rolig: "Jeg vil gjerne snakke med deg litt. Jeg vil gjerne at vi skal ha en hyggelig tone mellom oss, og akkurat nå er det ikke så hyggelig. Sannheten er at det er mye som skjer og har skjedd, som dere ikke vet om og som jeg ikke kan si noe om akkurat nå, og jeg er veldig, veldig sliten. Så jeg ber deg om å bare være så snill og ta hensyn til det, for jeg blir bare enda mer sliten når vi diskuterer (...). Det kan godt være jeg begynner å gråte foran hele slekta neste gang det skjer, og det blir bare flaut for oss begge."

Så ga jeg rom for at h*n kunne si noe om hva h*n ville endre mellom oss, h*n sa noe helt enkelt som jeg lett kunne endre på.

H*n ble tydelig ille berørt av dette, men tok det til seg og var som et lam etterpå.

Hvis du tror dette kan funke i din situasjon, vil jeg anbefale det heller enn å starte en "hvem kan komme med det smarteste combacket-krig".

Slikt funker godt om det gjelder en person med et minstemål av sosial IQ. Det tror jeg dessverre ikke er tilfelle i denne situasjonen.

Da er det best å bite av diskusjonen så raskt som mulig.

mvh

[Spenol(1)]

Hvis det er noen trøst så tror jeg ikke at du er den eneste som har reagert på utsagnene. Hvis en person sier noe sånt høyt uten å kjenne deg noe særlig så vil personen høyst sannsynlig også ha bastante meninger rundt alt mulig annet. Om dette skyldes mangelfulle sosiale antenner så har nok vedkommende ingen god selvfølelse og heller ingen (gode) venner.

En annen forklaring er at personen sliter med noe selv og derfor har slike meninger. Så det bør du ikke ta personlig men jeg forstår at det blir ubehagelig i selskapssammenheng. Jeg tror nok også at andre reagerer på det men de synes nok det blir en vanskelig å ta det opp når det er i slike settingen.

Hvis jeg var deg så hadde jeg bare ignorert så langt det var mulig. Du trenger ikke å forklare deg eller unnskylde deg ovenfor denne personen. Forsøk heller å vri samtalen over på noe annet om du føler det blir ubehagelig. Om du blir sint eller forsøker å argumentere for deg så bruker du bare tid og krefter på noe som overhodet ikke anngår vedkommende. Personen har heller ingen rett til å vite hvorfor du er utenfor arbeidslivet og om/når du skal tilbake dit. Slik informasjon må en gjøre seg fortjent til, og her har h*n en lang vei å gå.

[PieLill]

Hvis det er noen trøst så tror jeg ikke at du er den eneste som har reagert på utsagnene. Hvis en person sier noe sånt høyt uten å kjenne deg noe særlig så vil personen høyst sannsynlig også ha bastante meninger rundt alt mulig annet. Om dette skyldes mangelfulle sosiale antenner så har nok vedkommende ingen god selvfølelse og heller ingen (gode) venner.

En annen forklaring er at personen sliter med noe selv og derfor har slike meninger. Så det bør du ikke ta personlig men jeg forstår at det blir ubehagelig i selskapssammenheng. Jeg tror nok også at andre reagerer på det men de synes nok det blir en vanskelig å ta det opp når det er i slike settingen.

Hvis jeg var deg så hadde jeg bare ignorert så langt det var mulig. Du trenger ikke å forklare deg eller unnskylde deg ovenfor denne personen. Forsøk heller å vri samtalen over på noe annet om du føler det blir ubehagelig. Om du blir sint eller forsøker å argumentere for deg så bruker du bare tid og krefter på noe som overhodet ikke anngår vedkommende. Personen har heller ingen rett til å vite hvorfor du er utenfor arbeidslivet og om/når du skal tilbake dit. Slik informasjon må en gjøre seg fortjent til, og her har h*n en lang vei å gå.

''Om du blir sint eller forsøker å argumentere for deg så bruker du bare tid og krefter på noe som overhodet ikke anngår vedkommende. Personen har heller ingen rett til å vite hvorfor du er utenfor arbeidslivet og om/når du skal tilbake dit. Slik informasjon må en gjøre seg fortjent til, og her har h*n en lang vei å gå.''

Veldig bra!

mvh

[Spenol(1)]

Jeg tror -dessverre- at denne personene har psykopatiske trekk og noe annet. Vet egentlig ikke. Jeg har sett at min mann har vist sin styrke noen ganger og da tier vedkommende stille. Jeg er nok litt for snill og i tillegg er jeg jo kvinne...

Hvis personen er psykopat så gjør du ikke situasjonen noe bedre ved å kverrullere med han. Det blir som å slåss med en gris hvor du bare blir skitten jo lengre du holder på, dessuten synes grisen det bare er morsomt.

Dessuten handler dette om din livssituasjon, det er ikke noe som angår noen andre enn deg og dine nærmeste. Denne personen har ikke fått invitasjon til å delta, derfor bør du ikke følge opp noen av utsagnene hans.

Med mindre det er i veldig mange settinger du skal ha med denne personen å gjøre så er det beste rådet å skygge unna.

[Gjest Kayia]

Har svært lite tro på å være med på leken.

I mange slke situasjoner kan man faktisk ikke gå, fordi det dreier seg om folk man må forholde seg til gjennom jobb eller familie. Og du kan vedde på at han har pønsket ut et enda bedre comeback eller krigs-strategi til når du kommer tilbake. Det er tross alt en grunn til at de setter oss i denne situasjonen til å begynne med, og det er ofte fordi de liker slike kriger og utdritings-konkurranser. De har mer trening, mer energi, mer selvtillitt, og kommer derfor til å vinne.

Da er det bedre å avlede oppmerksomheten over på noe annet, nå inn til kjernen deres hvis det er mulig.

Som jeg svarte deg lenger opp: Dersom mannen har et fnugg av empati tror jeg din metode er bedre enn det jeg svarte først;-) , men slik hun beskriver mannen ser det ikke ut til at det er mulig å unngå denne mannens dumskap og frekkhet.

Mulig hun bare bør unngå han, men hva tror du om å alliere seg med en venn som tar støten for henne ved å si "ærlig talt, det var da et svært personlig spørsmål når vi skal ha det hyggelig sammen?" eller noe lignende? På den måten letter man på trykket for trådstarter og evt tilhørere, mens svarteper er addressert til han..