marlenexxx27 Skrevet 22. juli 2011 Skrevet 22. juli 2011 Mange ønsker jo å "gå til psykolog", med den begrunnelse at de "har det vondt". Greit nok. Men mange som har det vondt har jo begrenset motivasjon for og evne til å selv ta tak i saker og ting. Det kan jo nesten virke som at dess mindre evne til å nyttiggjøre seg hjelp, jo mer "rett til helsehjelp" har man. Blir ikke det litt paradoksalt ettersom samtaleterapi jo går ut på at folk må jobbe selv? Bør man ikke på et tidspunkt sette strek for ukentlig psykologprat på poliklinikken, og heller satse på et tilbud som handler mer om omsorg eller aktiviteter? Og hvordan kan man avgjøre når man har nådd tidspunktet for å sette en sånn strek? 0 Siter
Nils Håvard Dahl, psykiater Skrevet 24. juli 2011 Skrevet 24. juli 2011 IS-1582 beskriver hvordan den offentlige spesialisthelsetjenesten skal prioritere. Før en behandling inkl psykoterapi, skal det være en grundig utredning inkl diagnostikk. Det er korrekt at psykoterapi har som mål å endre pasienten, og at dette krever betydelig motivasjon fra den det gjelder. Motivasjonen viser seg i pasientens opptreden i og mellom timene. Kommer en til hver time? Presis og forberedt? Hra en utført det en ble enige om i forrige time? Blir medisiner tatt slik som avtalt? Er pasienten villig til å gå inn på evner eller gjøre handlinger som er ubehagelige endog psykisk skremmende eller vonde? De som ikke er motivert for slik behandling, men fortsatt trenger støtte, bør henvises til andre deler av helsetjenesten der slik behandling utføres minst like godt og ofte billigere. 0 Siter
Bella Dotte Skrevet 24. juli 2011 Skrevet 24. juli 2011 IS-1582 beskriver hvordan den offentlige spesialisthelsetjenesten skal prioritere. Før en behandling inkl psykoterapi, skal det være en grundig utredning inkl diagnostikk. Det er korrekt at psykoterapi har som mål å endre pasienten, og at dette krever betydelig motivasjon fra den det gjelder. Motivasjonen viser seg i pasientens opptreden i og mellom timene. Kommer en til hver time? Presis og forberedt? Hra en utført det en ble enige om i forrige time? Blir medisiner tatt slik som avtalt? Er pasienten villig til å gå inn på evner eller gjøre handlinger som er ubehagelige endog psykisk skremmende eller vonde? De som ikke er motivert for slik behandling, men fortsatt trenger støtte, bør henvises til andre deler av helsetjenesten der slik behandling utføres minst like godt og ofte billigere. ''De som ikke er motivert for slik behandling, men fortsatt trenger støtte, bør henvises til andre deler av helsetjenesten der slik behandling utføres minst like godt og ofte billigere.'' Enig. Det er ikke sikkert at så mange trenger et så intensivt opplegg heller. Hvor - spesifikt - mener du disse pasientene bør henvises? 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.