Hva gjør man på en slik dag?

[rose23]

Det er stille her på DOL. Alle våre problemer blir plutselig så små og ubetydelige i forhold til det som har skjedd i Oslo og på Utøya. Jeg selv fikk med meg at en bombe hadde smellt i Oslo. Jeg sendte en melding til min søster som var på jobb i nærheten da det smallt. Hun sa selv hun trodde at bygget hun var i ble bombet. Bygget ristet og brannalarmen gikk, men det gikk bra med henne. Hun sendte en ny melding klokken 2 i natt om at hun gikk rundt i Oslo der alt var så stille og uhyggelig. Skjer det igjen, flytter jeg hjem igjen, skriver hun.

Jeg dro så avgårde på et kulturarrangement som ble avbrutt da skyteepisoden ble kjent. Nyhetshungeren er enorm, samtidig føles det ut som jeg blir sprø av å høre om og om igjen av det som har skjedd. I går når jeg la meg var det rapportert om 10 døde. Da jeg sto opp var tallet steget til 84. Jeg minnes selv den kvelden jeg løp fra en mann i huset mitt som truet meg med kniv. Jeg husker det paranoide redselen der jeg satt i skogen en kilometer fra huset i sokkelesten og hvisket i telefonen med politiet. Jeg husker det kraslet i buskene og at det var nok til at jeg la på sprang igjen. Men det som skjedde på Utøya har så mye større omfang. Det tok mange timer før jeg fikk i meg frokost i dag. En vil bare se på tv, lese nyhetene på nettet. På facebook gråter mine venner. Stemningen er trykket i så mange hjem, selv om en ikke er direkte berørt.

Planen var egentlig at jeg skulle ut i dag med noen venner. Men ingen er feststemning. Skal en likevel trosse det som har skjedd? Fortsette livet som planlagt? Nyheteskanalen står på i stuen. Skal en slå av? Prøve å gjøre noe annet? Den polske familien i nabolaget har heiset sitt polske flagg på halv stang. Kirken har også sitt flagg på halv stang.

På mandag begynner jeg på jobb igjen. Da må vi alle putte denne ufattelige hendelsen vekk på avstand for å få gjort det vi er satt til å gjøre. Hva annet kan en gjøre?

[Gjest Høstløv]

Det blir vel slik som der går når en opplever andre tragiske hendelser i livet. Livet går litt i stå for en stund, det tar tid å fordøye fakta, en sørger og blir ettertenksom, ser på nyhetene og følger med i hendelsene, tragedien overtar alle andre hendelser i nuet.

Etter hvert kommer tragedien mer på avstand og livet går videre, det må det jo, men vi har alle fått oss et dypt sår, som vil prege oss videre i livet.

Jeg tror at vår følelse av trygghet her i Norge har fått seg en alvorlig knekk. Terroren har innhentet oss også.

[Gjest Jacoba]

Livet går videre, vi har unger og må finne på litt ting med dem. Ellers har vi stort sett latt dem se på tv slik av kan følge med på oppdateringer i nyheter på radio, tv og nettaviser.

I kveld blir vi hjemme.

Vi bor i Oslo og har hytte rett ved Utøya, så dette er veldig surrealistisk.

[Gjest Jacoba]

---latt ungene se på barneTV slik at vi kan følge med på nyheter, mente jeg å si. I separate rom... --

[Gjest pysekatt]

Blir vakum på en måte, blir fryktelig vond stemning...tungt og trist!

Tenker bare på det, mareritt om det og lite søvn. Og jeg bor ikke i oslo, men føler virkelig med dem og de stakkars ungdommene. Uvirkelig for dem som ser på tv, må være helt forferdelig for dem som er midt oppi det.

Tenkte i går kveld at Norge er under angrep, og snart smeller det her og. Sender varme tanker til de berørte...